• Skrevet: 30.01.2017  //  Kl: 11:00  //  Kategori: Hermine  //  Kommentarer: 10

Vi våknet opp til en himmel full av skyer på morgenkvisten og jeg tenkte det var kjekt å få unna en tur før været endret seg. Det var nemlig spådd kraftig vind og mye nedbør. Jeg hopper i dusjen og sminker meg, noe jeg normalt sett ALDRI gjør før morgenturen. (Et notat til meg selv: Det skal aldri gjenta seg!) Vi var nå klare for tur. Jeg hadde utstyrt meg med godbiter og bæsjeposer. Hermine sto klar med sele og bånd. Humøret var på topp!

Etter å ha gått i 20 min begynte det så smått å regne. Lur som jeg var hadde jeg tatt på meg regnjakke. Både Hermine og jeg tåler regn så det var ikke noe problem. Verre var det at det begynte å blåse opp. Jeg bestemte meg for å sløyfe siste del av ruten som jeg hadde lagt opp i hode og heller gjøre den litt kortere. Det ville jo tross alt ta oss 20 min å komme hjem igjen også, og jeg begynte å bli redd for at Hermine skulle fly av gårde. Hund i bånd, hengene i luften som en ballong: Jeg ser det for meg! Uansett så endret jeg litt på ruten og det var selvfølgelig da, 20 minutter hjemmefra i regnvær og kraftig vind, at Hermine fikk teften av en bæsj. En diger, enorm hundebæsj!

Nå vet jeg ikke med dere, men jeg plukker alltid opp etter hunden min! Selv om Hermine bare er en liten chihuahua med bæsj på størrelse med en hare, så plukker jeg den opp. Det er min plikt som hundeeier. Det er en av de tingene jeg sa ja til den dagen jeg bestemte meg for å få hund. Dessverre tenker langt i fra alle hundeeiere sånn. I dag gikk det utover meg.

Hermine hadde, som nevnt, fått teften av en bæsj. Jeg der i mot hadde ikke lagt merke til den. Hermine står fritt til å snuse og lukte på det meste hun vil, men at hun skal spise andre hunders bæsj, der går grensen for meg! Dette vet hun veldig godt, og det var vel nettopp derfor hun logret som en gal og kastet seg over bæsjen med liv og lyst. Jeg må igjen påpeke at denne hundebæsjen var ENORM! Jeg prøvde kommandoer hun kjenner godt. "Nei" og "slipp" er noe hun KAN, men ingen ting fungerte. Derfor gikk jeg på med mine to klumper av noen hender og fikk dratt det meste av bæsjen ut av munnen hennes. Klapp på skulderen. Yey meg.

Så da står jeg der da. Med en kjempe fornøyd bikkje. I regn og vind, 20 minutter hjemmefra. Med to hender og et hundebånd smurt inn i bæsj. Great! Og det var jo selvfølgelig på akkurat dette tidspunktet at været virkelig bestemte seg for å ta seg opp! 
Jeg kunne ikke ringe mannen for å bli hentet for med bæsj på begge hender har man begrenset med muligheter. Jeg ville helst ikke kline det utover! Så jeg startet på hjemveien. I et tempo som ikke lignet grisen. Langs vannet. I heftig vind.
Noen vil kanskje spørre hvorfor jeg ikke vasket hendene i fjorden, men med de bølgene og den vinden var det uaktuelt. Og hva hadde det egentlig hjulpet? Jeg trengte såpe! (...og helst håndsprit!!)

Etter å ha gått strekningen langs vannet, hvor jeg blant annet måtte sjonglere Hermine opp på armen, helst uten å ta på henne med hendene, fordi vi skulle krysse et parti med store steiner som vi på grunn av høyvann og bølger ikke kunne gå rundt, var vi endelig inne på boligfeltet vårt igjen. Og der dere, ja der var det plutselig vindstille! 
Så der kommer jeg da med et hår som var vått etter dusjen da jeg gikk ut, men som nå var tørket i en lekker form for hentesveis. La oss heller ikke glemme alt håret som hadde blåst inne i munnen min, men som jeg ikke kunne fjerne. Sminken som hadde rent utover ansiktet på grunn av vinden, og nesen som rant som besatt. I tillegg gikk jeg der med hender og hundebånd smurt inn i bæsj så jeg kunne ikke gjøre NOE med de ovennevnte tingene. Og ikke minst: Jeg gikk der med tidenes lykkeligste hund! Det er jammen godt en av oss var fornøyd...

Det er jo selvfølgelig på dette tidspunktet at man treffer på flere av sine naboer. Naboer man ALDRI treffer på ute. Naboer man omtrent aldri har hilst på før. I et vær som er like rolig som når du dro. Ingen vind, ingen regn, ingen grunn til å se ut som et forblåst takras. Men selvfølgelig da med hundebæsj på hendene, sminke klint ut i ansiktet, en nese som renner og et hår som har stivnet i tidenes flotteste frisyre.  

Jo da,  "God mandag" til deg å!



Teksten over er skrevet etter en av de verste turene jeg har hatt som hundeeier.
​Del gjerne innlegget hvis dere likte det <3

Ve

Skrevet: 30.01.2017  //  Kl.11:18
Ha ha ha 😂 sørg for å få tatt et bilde neste gang 😘 skulle gjerne vært flue på veggen der 😂

Stine Jensen

Skrevet: 30.01.2017  //  Kl.11:27
Ve: Med hvem hender da liksom? :-PHa,ha!
Jeg husker jeg sparket i ytterveggen for å få ole til å lukke opp ytterdøren da jeg endelig kom meg hjem, og jeg var sint som en furie! Gjett hva han gjorde? Han lo så han nesten sto dobbelt når han så meg, selv når jeg lot all min frustrasjon gå utover han og kjeftet han opp i mente! Møkkamann! :-P

Seline Ekelund

Skrevet: 30.01.2017  //  Kl.11:52
Haha, huff! Ønsker deg en fin mandag!!

Stine Jensen

Skrevet: 30.01.2017  //  Kl.12:41
Seline Ekelund: Takk det samme :)

Iselin Renée

Skrevet: 30.01.2017  //  Kl.13:09
Så søt hund :)

Stine Jensen

Skrevet: 30.01.2017  //  Kl.13:16
Iselin Renée: <3

Benedicte Arntzen

Skrevet: 30.01.2017  //  Kl.14:14
haha, uff daa... Ha en super dag <3

Stine Jensen

Skrevet: 30.01.2017  //  Kl.14:33
Benedicte Arntzen: Takk det sammen <3

Kjell

Skrevet: 30.01.2017  //  Kl.16:07
Ser deg for meg, synd ikke Ole tok bilde av deg når du synger "Møkkamann" for han. Fortsett med dine flotte historier.

Stine Jensen

Skrevet: 30.01.2017  //  Kl.17:06
Kjell: Haha :P




Om meg



Heisann. Jeg heter Stine Tjernsli Jensen. Jeg er noens datter, søster, kone, nabo og venn. Her på bloggen skriver jeg hovedsakelig om min hverdag på godt og vondt - mine tanker og opplevelser i livet. Du må gjerne følge med meg videre i mitt perfekte uperfekte liv.

+ Følg bloggen


Reklame



Kategorier


Arkiv


Siste innlegg


Lenker


Copyright


Bloggdesign

hits