• Skrevet: 07.02.2017  //  Kl: 10:00  //  Kategori: Personlig  //  Kommentarer: 6

Det er få dager i året som kan måle seg med i dag. Det er nemlig bursdagen til mannen min og bryllupsdagen vår! Åtte år har Ole holdt ut med meg som sin kone, og hvis man legger til at vi forlovet oss allerede i 2003, så fortjener han nesten en medalje i gull.
Han er en utrolig fantastisk mann! 

         
Den 7. februar 2009 ble en helt perfekt dag på tross av en del utfordringer. Da vi våknet på morgenen var det et snøkaos uten like ute, og vi var oppriktig bekymret for om alle gjestene ville klare å komme frem i tide. Jeg dro av sted tidlig for å ordne meg til den store begivenheten, mens Ole ventet hjemme på sin forlover. Underveis i forberedelsene fikk jeg oppdateringer på at det var mange stedet det ikke var brøytet, og at gjester hadde problemet både med å komme seg til kirken og med å parkere. På lokalet var det heller ikke måket i det hele tatt, og siden brøytemannskapene måtte prioriterte hovedveiene, var de usikre på om de ville rekke å måke der før gjestene kom fra kirken. Nesten på mirakuløst vis klarte alle å komme seg til kirken i tide med unntak av to stykker. Faktisk måtte Ole og hans forlover taues opp bakken ved huset vårt for å rekke frem. Jeg kan bare forestille meg hvor stressende det var for han! 

Jeg der i mot hadde allverdens tid. Jeg var hjemme hos min forlover hele morgenen sammen med min mamma og lillesøster, og frisøren min kom dit. Det er fordelen med å kjenne dyktige mennesker! Sminken la jeg selv fordi det var viktig for meg å se ut som meg på den store dagen. Det var jo meg Ole hadde valgt! Jeg ankom kirken i god tid, og ble møtt av min fantastiske morfar som skulle følge meg ned kirkegulvet. Jeg kan enda huske hvor stolt han var! Dessverre døde morfar senere det året, men minnene av det øyeblikket da jeg sto trygt plassert med armen i hans og ventet på at kirkedørene skulle åpne seg, kan ingen ta i fra meg. Det bærer jeg med meg i hjertet, og det var helt magisk! Jeg husker at jeg på et tidspunkt tenkte at hvis ikke kirkeklokkene sluttet å ringe snart så de dørene kunne åpnes, så kom jeg til å svime av! 

Etter vielsen hvor jeg nærmest hadde hvisket to "Ja", og Ole hadde svart et "JA" og et "ABSOLUTT", fikk vi hver vår hvite due i hendene på vei ut til kirketrappen. Disse var trent opp til at når man slapp dem så fløy de to runder rundt kirketårnet før de fløy hjem til eieren sin igjen. I teorien var jo det kjempe imponerende, men jeg tørr garantere at de ikke hadde øvd på det i så heftig snøvær som det var denne dagen. Det resulterte nemlig i at de nektet å fly ut i fra taket der vi sto, og heller landet under mønet. Den ene duen satt der faktisk fortsatt da vi kjørte forbi dagen etter! Stakkars due tenker du kanskje, men jeg tenker egentlig at det var litt til pass for han fordi før jeg slapp den fri presterte dua å bæsje på brudekjolen min. Og ikke en sånn hvit liten bæsj heller. Nei en grønn, rennende kladd. Takk skal du ha! Heldigvis trådde min fantastiske forlover til og fikk vasket kjolen med snø så det hele bare ble et ekstra morsomt minne.

DIGITAL CAMERA
Klarer du å se hvor duene sitter?

Etter kirken skulle vi videre til fotografering, men på grunn av føre var det flere som kjørte seg fast. Det er bare to veier vekk fra kirken, og når andre biler kjører ut foran deg så er du bare pent nødt til å vente. Jeg tilbød meg å bli med ut for å dytte, men siden jeg var brud slapp jeg billig unna og fikk sitte i baksete å se på at alle andre jobbet for harde livet. Snakk om flaks for min del! Vi kom oss heldigvis av sted etter en stund, og selv om resten av dagen ble forsinket med noen timer gikk det overraskende greit. Vi ankom lokalet etter fotograferingen, og fikk en kjempe fin kveld med koldtbord, kaker, og godt drikke. Taler, sanger og gaver. Latter, tårer og tull. Levende musikk, dans og kos. På et tidspunkt sang til og med Ole sangen "Vakreste som finnes" av Jahn Teigen, til meg. For en magisk og minnerik kveld!

        

Senere i dag tenkte jeg å legge ut både Ole og min sin tale. Er du nysgjerrig på hva vi sa til hverandre? 
<3 For størst av alt er kjærligheten <3


 


 

Victoria Larsen

Skrevet: 07.02.2017  //  Kl.10:26
Fantastisk! <3

Stine Jensen

Skrevet: 07.02.2017  //  Kl.19:48
<3

Ve

Skrevet: 07.02.2017  //  Kl.12:53
Gratulerer så mye med bryllupsdagen ❤ det var en FANTASTISK fin dag ❤

Stine Jensen

Skrevet: 07.02.2017  //  Kl.19:49
Tusen takk vennen <3 Ja den var virkelig alt vi kunne drømt om :)

Skrevet: 08.02.2017  //  Kl.02:53
Så morsomt og fint innlegg . Bildene av dere var fantastiske . Dere stråler begge to og det er så rørende og se . Størst av alt er kjærligheten

Stine Jensen

Skrevet: 08.02.2017  //  Kl.03:00
Tusen takk :-D




Om meg



Heisann. Jeg heter Stine Tjernsli Jensen. Jeg er noens datter, søster, kone, nabo og venn. Her på bloggen skriver jeg hovedsakelig om min hverdag på godt og vondt - mine tanker og opplevelser i livet. Du må gjerne følge med meg videre i mitt perfekte uperfekte liv.

+ Følg bloggen


Reklame



Kategorier


Arkiv


Siste innlegg


Lenker


Copyright


Bloggdesign

hits