• Skrevet: 27.03.2017  //  Kl: 18:46  //  Kategori: Samfunn  //  Kommentarer: 12


Det er ikke ordene deres som gjør mest vondt. Heller ikke slagene. Etter en stund lærer man seg å stenge de tingene ute fordi man må det for å overleve, men ydmykelsen er det vanskelig å se forbi. Den følelsen av å vite at lærere, medelever og venner ser det som skjer uten å gripe inn. Det er det som er det mest ødeleggende! Det at ingen hjelper deg, ingen sier noe og ingen står opp for deg. Du er alene selv når det står hundre mennesker i det samme rommet som deg. Det er tyngre en klumpen i magen og den konstante frykten. Hvorfor er alle så feige? Hvorfor sier ingen noe? Gjør noe? Hjelper deg? 

Det er som å rope i motvind. Du blir kalt de styggeste ting, truet, spyttet på og slått men det er ingen som sier stopp. Det føles som om de beskytter mobberne. Bortforklarer hendelsene med en dårlig barndom og utfordringer hjemme. Med et dårlig miljø og at vi må vise forståelse. Det blir helt feil! For mens du indirekte sitter der å forsvarer og bortforklarer handlingene til mobberne sitter det et menneske i den andre enden som føler seg helt alene. Som ikke har gjort noe galt, men som likevel må sloss for livet. Som hver eneste dag dør litt mer.

Det er mobbeofferet som må være inne i friminuttet, gjemme seg og bytte skole. Det er offeret som må leve med klumpen i magen og konstant høy puls. Hvorfor er det sånn? Mobberne må tas hardt med en gang fordi det de gjør ødelegger liv. Ikke bare der og da, men for alltid! Lærere har dessverre sjeldent respekt lenger. Det virker ofte som alle distanser er redd for å gripe inn. Så hvordan skal et barn kunne forsvare seg når selv ikke de voksne ikke tørr å gjøre noe?

Jeg mener man burde ta mobberne ut av skolen, gi de hjemmeundervisning og holde de unna andre elever hvis de ikke klarer å oppføre seg. Samfunnet trenger den beskyttelsen! Gi de pålagte timer med psykolog og andre behandlere så de kan få hjelp til å forstå det de driver med. De utfører faktisk sjeledrap og ødelegger mennesker for alltid! Det må dessuten være langt billigere for samfunnet å ta tak i det på denne måten enn å behandle skadene de påfører ofrene sin?! 

Jeg HATER mobbing! Jeg hater foreldre som hardnakket påstår at deres barn aldri gjør noe galt! Jeg hater samfunnet som lar dette skje dag ut og dag inn mens nydelige sjeler sakte men sikker dør, og jeg hater voksne som er for redd til å gripe inn! Det er på tide at vi tar av oss silkehanskene og finner en løsning på problemet. Det her er absolutt ikke greit!!



Dette innlegget er inspirert av denne saken HER, og av at jeg selv både har hørt og sett hvor ødeleggende mobbing er for livene til mennesker som betyr mye for meg. Del gjerne! ♥

Ann Siren Moe Nilsen

Skrevet: 27.03.2017  //  Kl.18:52
veldig bra skreve :D

Stine Jensen

Skrevet: 28.03.2017  //  Kl.07:24
Tusen takk!

Nora Piscopo

Skrevet: 27.03.2017  //  Kl.18:53
<3

Stine Jensen

Skrevet: 28.03.2017  //  Kl.07:24
<3

BareMonica

Skrevet: 27.03.2017  //  Kl.18:57
Hjemmeundervisning og psykolog er et GODT tiltak for de som mobber. Det er jo en kjensgjerning at den som mobber ofte er den som er mest usikker og har mye å sloss med på egen front, og dermed lar det gå ut over andre for å hevde seg selv. Så: UT av miljøet den/de personen(e) som mobber, og inn i behandling - både for sine egne problemer, og for å lære å oppføre seg! Det MÅ få konsekvenser å være mobber.

Stine Jensen

Skrevet: 28.03.2017  //  Kl.07:27
Så enig! Tusen takk for kommentaren din <3

Mrjensen

Skrevet: 27.03.2017  //  Kl.19:38
Utrolig viktig inlegg! Og jeg kunne ikke vært mer enig!

Stine Jensen

Skrevet: 28.03.2017  //  Kl.07:27
<3 <3 <3

Victoria Larsen

Skrevet: 27.03.2017  //  Kl.20:39
Wow, for et viktig innlegg! Så utrolig enig!

Stine Jensen

Skrevet: 28.03.2017  //  Kl.07:28
<3

Kjell Almroth

Skrevet: 27.03.2017  //  Kl.22:51
Dette er noe mange bør legge seg på sinnet. Utrolig skrevet av deg. Stolt jeg.

Stine Jensen

Skrevet: 28.03.2017  //  Kl.07:30
Ja det er det... Tusen takk <3




Om meg



Heisann. Jeg heter Stine Tjernsli Jensen. Jeg er noens datter, søster, kone, nabo og venn. Her på bloggen skriver jeg hovedsakelig om min hverdag på godt og vondt - mine tanker og opplevelser i livet. Du må gjerne følge med meg videre i mitt perfekte uperfekte liv.

+ Følg bloggen


Reklame



Kategorier


Arkiv


Siste innlegg


Lenker


Copyright


Bloggdesign

hits