hits
www.mrsjensen.blogg.no

Jeg angrer nesten p at vi fikk henne.

  • Publisert: 13.04.2017, 13:37
  • Kategori: Hermine

  • Helt siden jeg var liten har jeg elsker dyr. Egentlig det meste av dyr, men hund ble fort det jeg nsket meg mest av alt. Jeg ville s gjerne ha en lodden, liten pelsdott, men det var ogs et av de dyrene jeg var sikker p at jeg aldri kunne skaffe meg fordi jeg er allergisk. Derfor ble det noe jeg la i fra meg og sluttet hpe p helt til en dag for ca 4 r siden da jeg ble introdusert for ei langhret chihuahua tispe som jeg ikke reagerte p. Det gjorde meg bde overrasket og glad! nske om en hund blusset opp igjen, og takket vre noen snille mennesker i livet vrt kunne vi hente hjem ei liten, korthret chihuahuajente den 17. januar i 2014. Hun fikk navnet Hermine, og var den gang rundt 3 1/2 mnd gammel. 


            




    Hermine ble fort midtpunktet i livet vrt. Vr lille diamant. Jeg var livredd for gjre noe feil, at vi ikke skulle vre bra nok, og at hun ikke skulle f et godt nok hundeliv. Det fortjente hun jo! De frste ukene grt jeg faktisk hver kveld fordi jeg bekymret meg s mye for henne. Hun var jo s liten! Tenk hvis hun ikke hadde det bra og jeg ikke forsto det? Det hres helt rart nr jeg skriver det n, jeg ser jo det selv, men jeg elsket henne s hyt fra det sekundet vi fikk henne at jeg ble et usikkert vrak. Jeg ville bare gi henne det beste hundelivet i verden. 

    Etterhvert som dagene gikk lrte vi det lille pelsbarnet vrt kjenne, og vi ble super sjarmert av hennes tlmodighet, snille og lekende vesen. Hun var jo helt fantastisk! Jeg tror jeg leste hver eneste side om hund som jeg kom over p nettet, og jeg la all min energi i trene henne opp bde fysisk og psykisk. Hun skulle f bli kjent med verden, med mennesker og dyr. Bli selvsikker, selvstendig og trygg. Hun skulle f vre hund med alt som det innebrer, og jeg satt meg et ml fra dag 1 om at hun aldri skulle oppleve noe vondt i livet s sant jeg kunne forhindre det. Det lftet har jeg holdt og skal fortsette holde livet hennes ut!









    S til det jeg egentlig ville frem til med dette innlegget: Da vi fikk Hermine meldte jeg meg inn i ulike hundegrupper p facebook. Jeg ble kjent med ulike mennesker og hunder der inne, i virkeligheten og i hundeparken. Jeg har opp igjennom rene lest historiene til, skrevet med og pratet med masse ulike hundeeiere som alle vil det beste for dyrene sine. Noen av de har ftt en spesiell plass i hjertet mitt. Hvorfor noen gjr det mens andre ikke, vet jeg ikke, men det har kanskje noe med likheter, gjenkjennelse og styrken p historien gjre? Jeg blir ihvertfall personlig engasjert i enkelte av dem, og det skjrer meg derfor dypt i hjertet nr flere av disse fantastiske hundene har mistet livet den siste tiden. Mange av de alt for tidlig! Jeg grter nesten n nr jeg skriver om det, og jeg kan bare begynne forestille meg hvor vondt det gjr. Det fr meg til ville lpe inn i stuen, hente Hermine, legge henne p brystet mitt, kjenne varmen og lukten hennes, og aldri slutte kose med henne. Det er s grusomt tenke p at hun skal d i fra oss en dag, og jeg fler s mye med alle som mister dyrene sine! Jeg tror ikke at mennesker som ikke har hatt gleden av elske et dyr kan begynne forst hvordan det fles. Og i motsetning til nr et menneske i familien dr, fr man ikke den samme sttten nr et dyr i familien dr. Det p tross av at man gjerne er mer sammen med dyrene sine enn med noe menneske, og at savnet derfor kan vre enormt. Kanskje til og med strre selv om det er tabu si det hyt.

    Det sies at prisen for elske er sorgen av miste, og jeg ville aldri vrt foruten Hermine, men nr jeg skriver og snakker med mennesker som har det s enormt vondt angrer jeg nesten p at vi fikk oss hund. Det gr nemlig ikke an elske noen hyere enn jeg elsker vr lille pelsdott, og jeg vet at jeg en dag vil mtte si farvel. Det er en helt umulig tanke som jeg nesten ikke orker tenke! Kan vi ikke bare stoppe tiden n?! En ting er ihvertfall sikkert: Jeg skal gjre mitt for at snuppa vr blir verdens lengstlevende chihuahua! f henne til bli100 r burde vel vre et greit ml? ;)

    Til vi skrives igjen,
    Stine ♥


    11 kommentarer

    suttung

    13.04.2017 kl.14:10

    Du trenger da ikke f drlig samvittighet fordi du er redd for hunden din. Labben vr er snart 11 og vi er begge redd for ham og gruer oss til den dagen han blir borte. Vi har alltid hatt hund.

    Stine Jensen

    13.04.2017 kl.14:47

    Ja man blir jo s enormt glad i dem <3 Har dere hatt mange hunder?

    Malin H

    13.04.2017 kl.17:13

    S herlig <3 Skjnner godt at du tenker snn, men prv heller nyte tiden dere har sammen fullt ut <3

    Stine Jensen

    14.04.2017 kl.00:22

    Ja vi gjr det alts <3

    cathri

    13.04.2017 kl.17:30

    Gr selv med samme flelsen av nske en hund. Skjnner godt hvor glad man kan bli i dyr. Du har en nydelig snuppe.

    Stine Jensen

    14.04.2017 kl.00:23

    Tusen takk <3 Det er helt fantastisk ha hund s det anbefales :)

    suttung

    13.04.2017 kl.21:11

    Vi hadde 5 schfere p en gang det var fr vi fikk Vamp som har vrt frerhund, vi var forverter p ham og fikk ham tilbake da brukeren flyttet til England. Hundene vre blir gamle for vre schfere ble fra 10 - 16 r ☺

    Stine Jensen

    14.04.2017 kl.00:24

    Spass ja :) Herlig!

    Tilde

    14.04.2017 kl.01:59

    S utrolig herlig :)

    Akkurat snn jeg har det med mon hund ogs.

    N ligger hun i senga ved siden av oss og snorker 😴

    Men Era tar litt strre plass enn Hermine. For Era er en japansk Akita.

    Klem fra Tilde og pelsballen

    Stine Jensen

    14.04.2017 kl.03:50

    S heldig hun er Tilde <3 Ja da er hun bare liiiiiitt strre ;-) Hihi

    sbx

    16.04.2017 kl.17:25

    <3

    Skriv en ny kommentar