• Skrevet: 13.04.2017  //  Kl: 13:37  //  Kategori: Hermine  //  Kommentarer: 11


Helt siden jeg var liten har jeg elsker dyr. Egentlig det meste av dyr, men hund ble fort det jeg ønsket meg mest av alt. Jeg ville så gjerne ha en lodden, liten pelsdott, men det var også et av de dyrene jeg var sikker på at jeg aldri kunne skaffe meg fordi jeg er allergisk. Derfor ble det noe jeg la i fra meg og sluttet å håpe på helt til en dag for ca 4 år siden da jeg ble introdusert for ei langhåret chihuahua tispe som jeg ikke reagerte på. Det gjorde meg både overrasket og glad! Ønske om en hund blusset opp igjen, og takket være noen snille mennesker i livet vårt kunne vi hente hjem ei liten, korthåret chihuahuajente den 17. januar i 2014. Hun fikk navnet Hermine, og var den gang rundt 3 1/2 mnd gammel. 


        




Hermine ble fort midtpunktet i livet vårt. Vår lille diamant. Jeg var livredd for å gjøre noe feil, at vi ikke skulle være bra nok, og at hun ikke skulle få et godt nok hundeliv. Det fortjente hun jo! De første ukene gråt jeg faktisk hver kveld fordi jeg bekymret meg så mye for henne. Hun var jo så liten! Tenk hvis hun ikke hadde det bra og jeg ikke forsto det? Det høres helt rart når jeg skriver det nå, jeg ser jo det selv, men jeg elsket henne så høyt fra det sekundet vi fikk henne at jeg ble et usikkert vrak. Jeg ville bare gi henne det beste hundelivet i verden. 

Etterhvert som dagene gikk lærte vi det lille pelsbarnet vårt å kjenne, og vi ble super sjarmert av hennes tålmodighet, snille og lekende vesen. Hun var jo helt fantastisk! Jeg tror jeg leste hver eneste side om hund som jeg kom over på nettet, og jeg la all min energi i å trene henne opp både fysisk og psykisk. Hun skulle få bli kjent med verden, med mennesker og dyr. Bli selvsikker, selvstendig og trygg. Hun skulle få være hund med alt som det innebærer, og jeg satt meg et mål fra dag 1 om at hun aldri skulle oppleve noe vondt i livet så sant jeg kunne forhindre det. Det løftet har jeg holdt og skal fortsette å holde livet hennes ut!









Så til det jeg egentlig ville frem til med dette innlegget: Da vi fikk Hermine meldte jeg meg inn i ulike hundegrupper på facebook. Jeg ble kjent med ulike mennesker og hunder der inne, i virkeligheten og i hundeparken. Jeg har opp igjennom årene lest historiene til, skrevet med og pratet med masse ulike hundeeiere som alle vil det beste for dyrene sine. Noen av de har fått en spesiell plass i hjertet mitt. Hvorfor noen gjør det mens andre ikke, vet jeg ikke, men det har kanskje noe med likheter, gjenkjennelse og styrken på historien å gjøre? Jeg blir ihvertfall personlig engasjert i enkelte av dem, og det skjærer meg derfor dypt i hjertet når flere av disse fantastiske hundene har mistet livet den siste tiden. Mange av de alt for tidlig! Jeg gråter nesten nå når jeg skriver om det, og jeg kan bare begynne å forestille meg hvor vondt det gjør. Det får meg til å ville løpe inn i stuen, hente Hermine, legge henne på brystet mitt, kjenne varmen og lukten hennes, og aldri slutte å kose med henne. Det er så grusomt å tenke på at hun skal dø i fra oss en dag, og jeg føler så mye med alle som mister dyrene sine! Jeg tror ikke at mennesker som ikke har hatt gleden av å elske et dyr kan begynne å forstå hvordan det føles. Og i motsetning til når et menneske i familien dør, får man ikke den samme støtten når et dyr i familien dør. Det på tross av at man gjerne er mer sammen med dyrene sine enn med noe menneske, og at savnet derfor kan være enormt. Kanskje til og med større selv om det er tabu å si det høyt.

Det sies at prisen for å elske er sorgen av å miste, og jeg ville aldri vært foruten Hermine, men når jeg skriver og snakker med mennesker som har det så enormt vondt angrer jeg nesten på at vi fikk oss hund. Det går nemlig ikke an å elske noen høyere enn jeg elsker vår lille pelsdott, og jeg vet at jeg en dag vil måtte si farvel. Det er en helt umulig tanke som jeg nesten ikke orker å tenke! Kan vi ikke bare stoppe tiden nå?! En ting er ihvertfall sikkert: Jeg skal gjøre mitt for at snuppa vår blir verdens lengstlevende chihuahua! Å få henne til å bli100 år burde vel være et greit mål? ;)

Til vi skrives igjen,
Stine ♥


suttung

Skrevet: 13.04.2017  //  Kl.14:10
Du trenger da ikke få dårlig samvittighet fordi du er redd for hunden din. Labben vår er snart 11 og vi er begge redd for ham og gruer oss til den dagen han blir borte. Vi har alltid hatt hund.

Stine Jensen

Skrevet: 13.04.2017  //  Kl.14:47
Ja man blir jo så enormt glad i dem <3 Har dere hatt mange hunder?

Malin H

Skrevet: 13.04.2017  //  Kl.17:13
Så herlig <3 Skjønner godt at du tenker sånn, men prøv heller å nyte tiden dere har sammen fullt ut <3

Stine Jensen

Skrevet: 14.04.2017  //  Kl.00:22
Ja vi gjør det altså <3

cathri

Skrevet: 13.04.2017  //  Kl.17:30
Går selv med samme følelsen av å ønske en hund. Skjønner godt hvor glad man kan bli i dyr. Du har en nydelig snuppe.

Stine Jensen

Skrevet: 14.04.2017  //  Kl.00:23
Tusen takk <3 Det er helt fantastisk å ha hund så det anbefales :)

suttung

Skrevet: 13.04.2017  //  Kl.21:11
Vi hadde 5 schæfere på en gang det var før vi fikk Vamp som har vært førerhund, vi var forverter på ham og fikk ham tilbake da brukeren flyttet til England. Hundene våre blir gamle for våre schæfere ble fra 10 - 16 år ☺

Stine Jensen

Skrevet: 14.04.2017  //  Kl.00:24
Såpass ja :) Herlig!

Tilde

Skrevet: 14.04.2017  //  Kl.01:59
Så utrolig herlig :)

Akkurat sånn jeg har det med mon hund også.

Nå ligger hun i senga ved siden av oss og snorker 😴

Men Era tar litt større plass enn Hermine. For Era er en japansk Akita.

Klem fra Tilde og pelsballen

Stine Jensen

Skrevet: 14.04.2017  //  Kl.03:50
Så heldig hun er Tilde <3 Ja da er hun bare liiiiiitt større ;-) Hihi

sbx

Skrevet: 16.04.2017  //  Kl.17:25
<3




Om meg



Heisann. Jeg heter Stine Tjernsli Jensen. Jeg er noens datter, søster, kone, nabo og venn. Her på bloggen skriver jeg hovedsakelig om min hverdag på godt og vondt - mine tanker og opplevelser i livet. Du må gjerne følge med meg videre i mitt perfekte uperfekte liv.

+ Følg bloggen


Reklame



Kategorier


Arkiv


Siste innlegg


Lenker


Copyright


Bloggdesign

hits