• Skrevet: 25.04.2017  //  Kl: 16:36  //  Kategori: Personlig  //  Kommentarer: 6


Livet består av mange lyspunkter. Vi er heldige som har et tak over hodet, mat på bordet, og klær på kroppen. Vi puster frisk luft, har rent vann lett tilgjengelig, og frihet til å ta egne valg. Vi har det godt på så utrolig mange måter! Det gjør så det blir ekstra tungt når man like vel ikke klarer å ha det bra. For vi burde jo ha det bra sant? Det er jo så mange som har det verre og som ikke har de tingene jeg nevnte ovenfor...

Som syk med alvorlig sykdom er det dager og perioder hvor livet er bein tøft. Det er dager hvor man overhode ikke ser poenget med å leve. Man har lyst til å kaste inn håndkle, overgi seg og bare slippe å våkne mer. Man orker ikke å ha det sånn her lenger! For hva er poenget når man føler at man gradvis blir dårligere? Hva er vitsen med å leve når man er så ekstremt sliten at det gjør vondt å puste? Når hver eneste muskel i kroppen verker selv uten at man har gjort noe ting? Er det virkelig verdt å leve for en hver pris?

Mennesker som ikke har kjent langtidssykdom på kroppen vil ikke kunne sette seg inn i det jeg skriver. De aner ikke hva det er snakk om. De kan prøve å forstå fordi de tror de har vært slitne før de også, men siden jeg selv har vært frisk en gang vet jeg at de virkelig ikke har en idè. Det jeg trodde var å være helt tom var ikke i nærheten engang. Som frisk kan man hvile, sove og hente energi. Man restituerer normalt. Vi med ME, og mange med andre alvorlige sykdommer gjør ikke det. Vi kommer oss rett og slett aldri ovenpå, og det finnes ingen helgefri eller ferie fra det å være kronisk syk. Man kan ikke styre det eller skru det av. Man kan kanskje i perioder finne en form for kontroll eller en måte å styre når de tyngste bølgedalene kommer, men det at de kommer er garantert. Som oftest kommer de heller før enn senere. 

Det er ikke alltid lett å finne meningen med live. Det er ikke alltid man har noen grunn til å holde ut. Men man gjør det fordi man håper på noe bedre. Man vil at det skal komme gode dager eller øyeblikk. Man venter kanskje bare på de to sekundene i løpet av uken hvor hjernetåken letter? Eller kanskje man holder ut fordi man føler et ansvar ovenfor noen andre? Noen ganger holder man kanskje bare ut fordi man er for sliten til å ta det endelige skrittet, men det er en grunn like god som noen av de andre det. Så lenge man ikke gir opp. Så lenge man bare holder ut. Puster ut og inn. En dag vil det komme et lyspunkt. Et glimt av noe mer. Noe som gjør det verdt det. Jeg aner ikke hva, og i tunge perioder er det nesten umulig å tro at det vil skje, men man kan ikke gi opp. For man er her for en grunn. Jeg velger ihvertfall å tro det. Det må jeg for å overleve.




 

Hanne

Skrevet: 25.04.2017  //  Kl.16:58
Kjenner følelsen veldig godt. Irritasjonen over å ikke greie noe som ikke var problem for bare noen få år siden.

Den evige trøttheten. Samme hvor mye man sover og ikke gjør noe , så er man like trøtt og sliten.

Har ikke blitt undersøkt for ME. Men har fibromyalgi og angst. Det kan vel være grunnen.

Ønsker deg en fortsatt fin dag og det er godt det er så vanskelig å gi opp :)

De små øyeblikkene uten vondt og trøtthet gir en mening og trua på at det skal bli bedre.

Stine Jensen

Skrevet: 25.04.2017  //  Kl.17:11
Ja du har nok grunnen der. Man får ikke ME diagnosen hvis man har andre revmatiske diagnoser tror jeg. Symptomene er jo tildels veldig like på din og min diagnose.

Sender deg noen gode tanker <3 Det er jo på en måte godt å vite at det er flere som kjenner seg igjen og vet hvordan det er, selv om jeg selvfølgelig ikke unner noen å ha det sånn!!

Ve

Skrevet: 25.04.2017  //  Kl.17:40
Nok en gang utrolig kloke ord ❤ det er tøft å være kronisk syk, men det er alltid et lysglimt, selv om de til tider er veldig små og langt unna!! Sender en STOR klem, og husk at du er et av mine lysglimt ❤

Stine Jensen

Skrevet: 25.04.2017  //  Kl.18:04
Og du er en av mine <3 Love you <3

TINANNA

Skrevet: 26.04.2017  //  Kl.07:49
Så utrolig bra skrevet! <3 Du har helt rett, jeg har ingen anelse om hvordan det er å være kronisk syk, heldigvis, kan jeg vil si. Men en ting vet jeg, og det er at dere som er det er utrolig sterke, og jeg ser veldig opp til dere! <3

Stine Jensen

Skrevet: 26.04.2017  //  Kl.11:36
Tusen takk for fine ord :)




Om meg



Heisann. Jeg heter Stine Tjernsli Jensen. Jeg er noens datter, søster, kone, nabo og venn. Her på bloggen skriver jeg hovedsakelig om min hverdag på godt og vondt - mine tanker og opplevelser i livet. Du må gjerne følge med meg videre i mitt perfekte uperfekte liv.

+ Følg bloggen


Reklame



Kategorier


Arkiv


Siste innlegg


Lenker


Copyright


Bloggdesign

hits