Det er sommer. Jeg sitter på baderomsgulvet å gråter. Jeg har nettopp kommet hjem fra jobb, og jeg er helt ødelagt. Tårene renner og jeg aner ikke hvorfor engang. Jeg er jo ikke skadet og kroppen fungerer jo?

Jeg stokker meg opp på beina. Ser meg selv i speilet. Det er tydelig at jeg har grått, de rød merkene nedover skinnene mine avslører det, men ellers ser jeg overraskende godt ut. Hvordan kan speilbildet mitt se så bra ut når jeg føler meg så tom? Er jeg i ferd med å bli gal? En hypokonder? Er jeg bare et usedvanlig svakt menneske som ikke klarer en dag på jobb engang uten å knekke sammen av utmattelse?

Jeg elsker jobben min. Jeg elsket jobben min som hjelpepleier også, men jeg byttet til butikk fordi jeg var så sliten. Jeg trodde det var yrke som tappet meg. Alle de mange sjebner i helsenorge som jeg aldri fikk hjulpet nok. Alle de nydelig menneskene som festet seg langt inne i hjertet mitt, og som jeg gav sjelen min til hver eneste dag. Jeg prøvde å gi alt, og jeg trodde det var det som slukket lyset i meg så jeg gav opp. Jeg trakk meg vekk og begynte å jobbe i butikk. Men jeg tok feil. Jeg elsket også den nye jobben, men det endret ingen ting. Jeg var tom. Ferdig. 

Det spilte ingen rolle hva jeg gjorde eller hvor hardt jeg kjempet. Ingen ting ble bedre. Jeg trodde aldri jeg skulle komme til et sted hvor jeg sluttet å like å omgåes folk eller å være i sosiale settinger. At jeg kunne bli så sliten at mennesker generelt ble en påkjenning. Så sliten at det å reise i butikken ble en stressfaktor. At det å reise på tur ble en byrde, og en utenlandsreise nærmest ble umulig. Jeg trodde aldri at lyset mitt kunne slukke. At kroppen min ville si stopp selv om speilbildet mitt fortsatt så likt ut. Jeg tenkte aldri tanken på at jeg en dag ville våkne opp syk, også aldri mer bli frisk igjen. 




Bildet fra arkivet. Sommeren 2009.
 

Mamsen

Skrevet: 19.06.2017  //  Kl.20:56
❤️ Den styrken du viser er imponerende - selv på ditt svakeste! Superstolt av deg vennen ❤️

Stine Jensen

Skrevet: 19.06.2017  //  Kl.21:00
<3 <3 <3

Liss Waldenstrøm

Skrevet: 19.06.2017  //  Kl.21:32
<3

Stine Jensen

Skrevet: 19.06.2017  //  Kl.21:34
<3

Ve

Skrevet: 19.06.2017  //  Kl.22:09
Hjertet mitt gråter for deg vennen min ❤

Stine Jensen

Skrevet: 19.06.2017  //  Kl.22:21
No need vennen <3 For i dette øyeblikk har jeg det bra :-D Glad i deg <3

Kristina

Skrevet: 19.06.2017  //  Kl.23:08
Veldig bra skrevet. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Kanskje alt for godt til og med. Håper det går bra med deg! Sender en klem <3

Stine Jensen

Skrevet: 19.06.2017  //  Kl.23:38
Tusen takk <3 Sender en klem tilbake <3

MrJensen

Skrevet: 20.06.2017  //  Kl.02:04

Stine Jensen

Skrevet: 20.06.2017  //  Kl.02:18
<3

cathri

Skrevet: 20.06.2017  //  Kl.07:39
<3

Kristina

Skrevet: 20.06.2017  //  Kl.09:42
:) <3

Torunn

Skrevet: 20.06.2017  //  Kl.11:34
<3 <3

ingrid

Skrevet: 22.06.2017  //  Kl.08:12
Utrolig trist å lese! Og jeg vet jo at det er mange som sliter med det samme. Bare i min vennekrets har jeg minst tre! Det er rett og slett skremmende!




Om meg



Heisann. Jeg heter Stine Tjernsli Jensen. Jeg er noens datter, søster, kone, nabo og venn. Her på bloggen skriver jeg hovedsakelig om min hverdag på godt og vondt - mine tanker og opplevelser i livet. Du må gjerne følge med meg videre i mitt perfekte uperfekte liv.

+ Følg bloggen


Reklame



Kategorier


Arkiv


Siste innlegg


Lenker


Copyright


Bloggdesign

hits