• Skrevet: 20.06.2017  //  Kl: 20:00  //  Kategori: Samfunn  //  Kommentarer: 4


Jeg skal være den første til å innrømme at jeg begynner å bli immun. Okei, kanskje immun er feil ord, men det er det eneste ordet jeg kommer på. Det skjer så mange tragedier om dagen, terrorangrep annen hver uke, og jeg merker at jeg ikke blir overrasket lenger. Det treffer meg ikke like hardt som tidligere fordi det har blitt så vanlig. Det skjer alt for ofte! 

Når jeg så i media at en ny bil hadde kjørt inn i menneskemengden i England i går, måtte jeg ta meg sammen for å gå inn å lese artikkelen. Jeg holdt på å skrolle meg forbi. Tidligere hadde jeg fått gåsehud over hele kroppen, kastet meg over artikkelen og kjent på klumpen i magen i dagevis for alle de uskyldige ofrene. Denne gangen var det ikke sånn. Missforstå meg rett; Jeg hater terror, og mennesker som tror de har rett til å avgjøre andre mennesker sin skjebne. Jeg får fortsatt vondt på ofrene og pårørende sine vegne, men kanskje på en mer profesjonell måte? Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg får ikke den samme klumpen i magen lenger. Det setter seg ikke som et slag i mellomgulvet og gjør meg uvel. Gjør det fortsatt det hos deg? Nettopp det at det ikke gjør det skremmer meg fordi jeg vet at jeg umulig kan være den eneste som føler det sånn. At jeg umulig kan være den eneste som nesten får dårlig samvittighet fordi jeg ikke blir hardere påvirket lenger. For hva skjer hvis vi blir likegyldige? Hvis vi på en måte godtar at dette skjer igjen og igjen. Hvis denne formen for terror ikke påvirker oss på samme måte lenger. Hva skjer hvis vi slutter å bry oss?

Jeg frykter for verden. Jeg er redd for hva denne type handlinger er i ferd med å gjøre med oss som et folk. Men mest av alt er jeg redd for denne likegyldigheten fordi vi kan aldri slutte å engasjere oss og bry oss. Da taper vi.
 



 

Victoria Larsen

Skrevet: 20.06.2017  //  Kl.20:22
Det er helt forferdelig, men det er faktisk sant som du sier.. :/

Mamsen

Skrevet: 20.06.2017  //  Kl.21:13
Spot on! Jeg tror dessverre dette gjelder mange av oss, og det er en skremmende utvikling 😢

Thomas Taule

Skrevet: 20.06.2017  //  Kl.21:59
Ja. Du har så rett. Tenker det samme. Vi kan ikke bare fortsette

ingrid

Skrevet: 22.06.2017  //  Kl.08:17
Viktig innlegg! Vi klarer ikke å ta innover oss alt hele tiden, men jeg tror det er knallviktig å bevare et mykt hjerte, og våge å gjøre det iblandt, i det minste :)




Om meg



Heisann. Jeg heter Stine Tjernsli Jensen. Jeg er noens datter, søster, kone, nabo og venn. Her på bloggen skriver jeg hovedsakelig om min hverdag på godt og vondt - mine tanker og opplevelser i livet. Du må gjerne følge med meg videre i mitt perfekte uperfekte liv.

+ Følg bloggen


Reklame



Kategorier


Arkiv


Siste innlegg


Lenker


Copyright


Bloggdesign

hits