• Skrevet: 29.06.2017  //  Kl: 14:35  //  Kategori: Hermine  //  Kommentarer: 3


Det siste døgnet har vært en berg og dalbane av følelser, og det er først nå det går opp for meg hvor dramatisk det har vært. Når alvorlige ting skjer er både Mr. Jensen og jeg i stand til å handle rask, noe jeg er ekstremt glad for i dag!

Det hele startet med at Mr. Jensen skulle på telttur i går ved et vann i nabokommunen vår. Han skulle reise med våre 3 nevøer, sin onkel og kusine. Jeg hadde veldig lyst til å være med på overnattingen, men av ulike grunnen passet det dårlig denne gangen. Jeg hadde likevel lyst til å snike meg til noen timer ute i naturen sammen med gjengen, og samtidig få gitt hunden vår en lang tur i skogen. Jeg fant derfor ut at jeg ville gå hjemme i fra til vannet i Sande, og møte gjengen ved camp. Turen skulle ta 4 til 5 timer, uten stopp. 





Solen skinte da vi våknet i går, og jeg og Hermine, altså hunden vår, gikk i vei. Både Hermine og jeg var i god form, og vi storkoste oss der vi gikk. Vi gikk forbi flere vakre vann, møtte fugler og rådyr. Det var virkelig en perfekt dag! Etter 4 timer ankom vi campen der de andre drev å slo leir, og det var da uhellet skjedde. Jeg rakk bare å si hei, før Mr. Jensen sa at de hadde sett huggorm i området og at vi derfor måtte passe litt ekstra på Hermine. Jeg kalte henne til meg, og i det jeg ser på henne ser jeg at hun begynner å få litt vabler på toppen av hode. Jeg ber Mr. Jensen komme å se, men på sekunder begynte hun å hovne opp på høyre side av snuten. Vi skjønte med engang at hun var blitt bitt, så vi tok med oss bilnøkler og løp mot nærmeste bil. Mr. Jensen med Hermine på armen, jeg med telefonen i hånden. Parkeringen ligger 2-3 km unna campen. Jeg ringte alt av veterinærer jeg kunne komme på mens vi løp, men den eneste som svarte var ABC klinikken i Drammen. Jeg ringte også svigerinnen min, og hun gjorde det hun kunne for å finne en veterinær til oss som befant seg nærmere. Forsøkene til tross fikk vi ikke tak i noen annen veterinær, så vi kastet oss i bilen å kjørte mot Drammen. På dette tidspunktet var Hermine så hoven i hodet at øynene nesten var lukket. Vi ankom veterinæren en halvtime etter at bittet fant sted, noe som er et lite mirakel. Vanligvis bruker vi 25 minutter bare på å gå ned til parkeringen. Det viser seg at selv vi med kondisjon på minussiden KAN når vi MÅ! 





Hos veterinæren ble forlabben til Hermine barbert, og veneflon satt inn. Hun mottok intravenøs væskebehandling og fikk motgift. På dette tidspunktet var Hermine ganske slapp, men fortsatt bevisst og i stand til å stå. Veterinæren var kjempe rolig og flink, noe som gjorde meg roligere. Hun undersøkte, lyttet på hjerte, målte temperatur og observerte Hermine hele veien. Etter en god stund begynte hevelsen å trekke seg tilbake og Hermine virket litt piggere. Hun begynte å følge med igjen, hvis det er forståelig? Det var akkurat som om hun ikke var ordentlig tilstede i blikket sitt da vi ankom veterinæren, mens nå begynte hun å vende tilbake. Etter avsluttet behandling fikk vi derfor lov til å reise hjem med beskjed om å komme tilbake hvis noe endret seg. 


    


I natt har jeg ligget med Hermine i sengen og passet godt på henne. Hun har sovet godt og hevelsen er helt borte i dag. Hun virker kanskje litt sliten, men etter den lange turen og alt styret i går er ikke det så rart. Jeg kjenner at jeg er sliten selv jeg! Samtidig er jeg bare så utrolig lettet og umåtelig glad for at dette ser ut til å ha gått så bra som det har gjort. Takk høyere makter for at vi handlet raskt og fikk god hjelp hos veterinær!  Man vet jo ikke om det blir noen senskader etter bittet, det er alltid en risiko, men vi har gjort alt vi kan så langt og skal fortsette å følge rådene for tiden fremover for å unngå komplikasjoner. Jeg krysser alt som krysses kan ♥

Til vi skrives igjen, 
Stine ♥




 

cathri

Skrevet: 30.06.2017  //  Kl.23:14
Stakars liten da. Håper det går bra.

Kristina

Skrevet: 10.07.2017  //  Kl.16:50
Ånei så skummelt. Godt dere reagerte så raskt og fikk henne til veterinær <3 Regner med og håper at det går bra med henne nå i etterkant!

Stine Jensen

Skrevet: 16.07.2017  //  Kl.17:02
Ja heldigvis <3




Om meg



Heisann. Jeg heter Stine Tjernsli Jensen. Jeg er noens datter, søster, kone, nabo og venn. Her på bloggen skriver jeg hovedsakelig om min hverdag på godt og vondt - mine tanker og opplevelser i livet. Du må gjerne følge med meg videre i mitt perfekte uperfekte liv.

+ Følg bloggen


Reklame



Kategorier


Arkiv


Siste innlegg


Lenker


Copyright


Bloggdesign

hits