hits
www.mrsjensen.blogg.no

Fra drm til mareritt.

  • Publisert: 29.06.2017, 14:35
  • Kategori: Hermine

  • Det siste dgnet har vrt en berg og dalbane av flelser, og det er frst n det gr opp for meg hvor dramatisk det har vrt. Nr alvorlige ting skjer er bde Mr. Jensen og jeg i stand til handle rask, noe jeg er ekstremt glad for i dag!

    Det hele startet med at Mr. Jensen skulle p telttur i gr ved et vann i nabokommunen vr. Han skulle reise med vre 3 never, sin onkel og kusine. Jeg hadde veldig lyst til vre med p overnattingen, men av ulike grunnen passet det drlig denne gangen. Jeg hadde likevel lyst til snike meg til noen timer ute i naturen sammen med gjengen, og samtidig f gitt hunden vr en lang tur i skogen. Jeg fant derfor ut at jeg ville g hjemme i fra til vannet i Sande, og mte gjengen ved camp. Turen skulle ta 4 til 5 timer, uten stopp. 





    Solen skinte da vi vknet i gr, og jeg og Hermine, alts hunden vr, gikk i vei. Bde Hermine og jeg var i god form, og vi storkoste oss der vi gikk. Vi gikk forbi flere vakre vann, mtte fugler og rdyr. Det var virkelig en perfekt dag! Etter 4 timer ankom vi campen der de andre drev slo leir, og det var da uhellet skjedde. Jeg rakk bare si hei, fr Mr. Jensen sa at de hadde sett huggorm i omrdet og at vi derfor mtte passe litt ekstra p Hermine. Jeg kalte henne til meg, og i det jeg ser p henne ser jeg at hun begynner f litt vabler p toppen av hode. Jeg ber Mr. Jensen komme se, men p sekunder begynte hun hovne opp p hyre side av snuten. Vi skjnte med engang at hun var blitt bitt, s vi tok med oss bilnkler og lp mot nrmeste bil. Mr. Jensen med Hermine p armen, jeg med telefonen i hnden. Parkeringen ligger 2-3 km unna campen. Jeg ringte alt av veterinrer jeg kunne komme p mens vi lp, men den eneste som svarte var ABC klinikken i Drammen. Jeg ringte ogs svigerinnen min, og hun gjorde det hun kunne for finne en veterinr til oss som befant seg nrmere. Forskene til tross fikk vi ikke tak i noen annen veterinr, s vi kastet oss i bilen kjrte mot Drammen. P dette tidspunktet var Hermine s hoven i hodet at ynene nesten var lukket. Vi ankom veterinren en halvtime etter at bittet fant sted, noe som er et lite mirakel. Vanligvis bruker vi 25 minutter bare p g ned til parkeringen. Det viser seg at selv vi med kondisjon p minussiden KAN nr vi M! 





    Hos veterinren ble forlabben til Hermine barbert, og veneflon satt inn. Hun mottok intravens vskebehandling og fikk motgift. P dette tidspunktet var Hermine ganske slapp, men fortsatt bevisst og i stand til st. Veterinren var kjempe rolig og flink, noe som gjorde meg roligere. Hun underskte, lyttet p hjerte, mlte temperatur og observerte Hermine hele veien. Etter en god stund begynte hevelsen trekke seg tilbake og Hermine virket litt piggere. Hun begynte flge med igjen, hvis det er forstelig? Det var akkurat som om hun ikke var ordentlig tilstede i blikket sitt da vi ankom veterinren, mens n begynte hun vende tilbake. Etter avsluttet behandling fikk vi derfor lov til reise hjem med beskjed om komme tilbake hvis noe endret seg. 


        


    I natt har jeg ligget med Hermine i sengen og passet godt p henne. Hun har sovet godt og hevelsen er helt borte i dag. Hun virker kanskje litt sliten, men etter den lange turen og alt styret i gr er ikke det s rart. Jeg kjenner at jeg er sliten selv jeg! Samtidig er jeg bare s utrolig lettet og umtelig glad for at dette ser ut til ha gtt s bra som det har gjort. Takk hyere makter for at vi handlet raskt og fikk god hjelp hos veterinr!  Man vet jo ikke om det blir noen senskader etter bittet, det er alltid en risiko, men vi har gjort alt vi kan s langt og skal fortsette flge rdene for tiden fremover for unng komplikasjoner. Jeg krysser alt som krysses kan ♥

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥




     

    3 kommentarer

    cathri

    30.06.2017 kl.23:14

    Stakars liten da. Hper det gr bra.

    Kristina

    10.07.2017 kl.16:50

    nei s skummelt. Godt dere reagerte s raskt og fikk henne til veterinr <3 Regner med og hper at det gr bra med henne n i etterkant!

    Stine Jensen

    16.07.2017 kl.17:02

    Ja heldigvis <3

    Skriv en ny kommentar