• Skrevet: 25.07.2017  //  Kl: 01:37  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 1



I skrivende stund sitter jeg i et hus ribbet ned til stenderverket. Ja, ikke helt ribbet da for halve kjøkkenet, badet og det ene soverommet har fortsatt vegger enn så lenge, men de forsvinner fortløpende. Vi driver med skikkelig oppussing og alt skal byttes ut. Vi bytter isolasjon, alle lettvegger og flytter en bæring. Vi skifter vinduer, dører og det elektriske anlegget. Vi retter gulv, endrer alle overflater og bytter kjøkken. Forhåpentligvis får vi byttet hele badet også. Det er en enorm prosess med så mange avgjørelser som skal tas at hodet jobber på høygir hele døgnet. Jeg drømmer om glava, fuktsperrer og fliser. Alle detaljer, alle farger og alle mål må stemme på millimeteren, og logistikken rundt det hele er krevende. Spesielt siden vi prøver å bo i huset samtidig! 

Det meste av jobben gjør vi selv for både Mr. Jensen og jeg er handy mennesker som liker å jobbe med ting som dette, men det elektriske anlegget, flytting av bæringen og forhåpentligvis badet, overlater vi til fagfolk. Det er greit at alt foregår etter boka, og blir utført på en god og lovlig måte. Det mest krevende med hele situasjonen er egentlig det at formen ikke tillater oss å jobbe så hardt som det vi ønsker, men sånn er det når man lever med en sykdom. Vi setter oss mål hver eneste dag, streber etter å nå dem, og prøver å glede oss over hvert eneste fremskritt. Det må rett og slett bare være godt nok! Ting får ta den tiden det tar, for jeg vet at dette kommer til å bli bra til slutt. Vi er begge perfeksjonister som gjør så godt vi kan. Da må det jo bare blir bra. Jeg har ihvertfall troen!





Naturlig nok blir det ikke mye tid til andre ting enn huset om dagen. I mellom oppussing, mannen min og hunden vår er det ikke energi til mer. Helst skulle jeg gjerne delt hele denne prosessen med dere, men det krever tid og energi å formulere gode innlegg, og det er to ting jeg overhode ikke har akkurat nå. Jeg spør meg selv hvordan fulltids bloggere får tid til alt, men svaret ligger kanskje i det at de er friske? Jeg klarer ihvertfall ikke å presse meg selv mer enn jeg allerede gjør, uansett hvor mye jeg måtte ønske. Jeg kommer sterkere tilbake når ting er litt mindre kaotisk. 

Til vi skrives igjen, 
Stine ♥

  • Skrevet: 06.05.2017  //  Kl: 10:06  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 0






God lørdag, og et ekstra stort hei til dere som trofast tar turen innom bloggen selv på de dagene jeg ikke er aktiv. Dere skal vite at jeg setter veldig stor pris på dere! ♥ Jeg lovet at jeg skulle oppdatere dere etter turen til Geilo sist helg, men jeg har rett og slett ikke hatt tid eller energi til å samle tankene før nå. En sånn weekend tar på, selv om den var helt fantastisk! 


      










Vi Tjernsli-jentene reiste oppover sist fredag og tilbrakte 3 netter og 4 dager på Vestlia Resort i regi av Jomfrureiser. Jeg kan anbefale dem på det sterkeste. De arrangerer jenteturer verden over med opplevelser, trening og kos i fokus. Det samme var tema denne helgen, og selv om vi tre som delte suite ikke var helt i slag, fikk vi likevel en veldig fin helg med nye minner. Det skal kanskje litt til at det ikke blir bra når man samler 170 positive damer på ett og samme sted? Det ble ihvertfall et høyt lydnivå under fellesmåltidene, det kan jeg love dere! ;)






      

I løpet av helgen koste vi oss i spa avdelingen, deltok på yoga, bootcamp, korøvelse og ulike foredrag. Vi spiste god mat, tok noen drinker og danset masse. Vi rakk litt shopping, masse skravling, og en del avslapping. Vi fikk også et hysterisk morsomt stand-up show av Trine Lise Slettås Olsen hvor vi lo så vi grein! Men min absolutte favorittopplevelse i løpet av hele helgen var da vi Tjernsli-jentene gikk oss en lang tur rundt Ustedalsfjorden i strålende solskinn på søndagen. Det var virkelig helt magisk! Jeg tror ikke at jeg kan rettferdiggjøre den turen med ord, så jeg lar bildene under her tale for seg.











































Siden lillesøss er gravid ble dette trolig den siste jenteturen på en stund, ihvertfall uten barn. Det er jo på en måte litt trist å tenke på, men samtidig en del av livet. En ny epoke starter når den lille mageboeren kommer i oktober, og vi fikk nylig vite at det er en liten jente som skjuler seg der inne, så det betyr at vi etterhvert får ei ny Tjernsli-jente som vi kan lure med oss på tur. Det blir jo fantastisk fint! Hvis hun vil henge med mormor, tante-rar, og moren sin da. Det gjenstår jo å se! ;) Alt i alt så var forrige helg helt perfekt, og jeg kunne ikke bedt om så mye mer. En fin avslutning før et nytt kapittel begynner i livet til flere av oss. 

Til vi skrives igjen, 
Stine ♥

  • Skrevet: 28.04.2017  //  Kl: 07:00  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 4


Hei fredag, deg har jeg ventet lenge på! 
For et års tid siden arrangerte Jomfrureiser sin første jenteweekend på Vestlia Resort i Geilo, og vi Tjernsli-jentene var ikke sene med å melde oss på. Det angret vi ikke på et sekund fordi vi fikk en helt fantastisk weekend med trening, spennende foredrag, sangtime med Hanne Sørvaag og underholdning fra Christine Koht. Vi kunne være med på alt i fra langturer i området og bootcamp til yoga, Aquamoves, og Afrikansk dans. Vi hadde fri tilgang til spa avdelingen, fikk servert frokost og middag, og storkoste oss hele helgen. Det var så fantastisk bra og koselig! Denne helgen gjentar vi suksessen fra i fjor, og jeg skal snart sette nesen mot Geilo. Jeg håper at vi har like flaks med været denne helgen for området rundt hotellet er helt magisk! Jeg anbefaler dere virkelig å reise dit hvis dere har mulighet engang. Jeg lovet at dere ikke vil angre! 









Ser det ikke helt nydelig ut? Jeg gleder meg til vi får pakket oss ut i bilen, kommet oss opp dit og sjekke inn på suiten! 
Følg meg gjerne på snapchat hvis dere er nysgjerrige på helgen. Brukernavnet mitt er mrsjens1.

Til vi skrives igjen, 
Stine ♥

  • Skrevet: 27.04.2017  //  Kl: 11:18  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 8






Så lenge jeg kan huske har jeg elsket å lese bøker. Jeg har lest mye helt siden jeg var liten, og det tror jeg at jeg kan takke mamma for. Vi hadde alltid masse bøker i hus da jeg vokste opp, og det å lese ble en naturlig del av livet. Mamma leste masse og det smittet nok over på meg. Det å sette seg under pleddet, bla opp i en god bok og forsvinne inn i en annen verden er så befriende, avslappende og givende. Man koble ut på en helt egen måte og fokuserer kun på det som står i boken. Det er en så god følelse! Derfor blir jeg litt lei meg når jeg ser at folk kaller det å lytte til lydbok for å ha "lest en bok". Det stemmer jo ikke! Man har lyttet til en bok ja, og fått med seg handlingen, men man har ikke lest den, brukt hjernen og koblet ut på samme måte. Jeg har også inntrykk av at lydbøker er noe mange presser inn samtidig som de gjør ærender, ordner og styrer. Det gjør det dobbelt så trist etter min mening. Jeg håper ikke fysiske bøker og lese-kosen blir helt borte i fremtiden!







Den siste tiden har jeg lest veldig lite, men det blir ofte sånn i perioder. Når man er sliten, lite fokusert og lei er det vanskelig å få det til. Man klarer ikke fokusere på innholdet. Men så kommer det andre perioder igjen hvor man kanskje leser flere bøker i uken. Det er ihvertfall sånn for meg. I skrivende stund gleder jeg meg til å begynne på den nyeste boken til Jo Nesbø, "Tørst", men den må vente til etter helgen. Jeg skal nemlig på jentetur! (Mer om det kommer senere.) Jeg gleder meg uansett til Mr.Jensen og jeg kan begynne på boken når jeg er hjemme igjen. Vi leser nemlig sammen. Siden Mr.Jensen har dysleksi blir han veldig lett sliten når han leser, så derfor leser jeg som oftest høyt for han mens han ligger i fange mitt og lytter. Det går mest i krim og spennings bøker. De to mannlige favorittforfatterne til oss begge to er nok Jo Nesbø og Dan Brown. Jeg prøver å få Mr.Jensen med på å lese en bok eller ti med husmorporno også, men han nekter! Det er rart det der ;)





Hvilke mannlig(e) forfatter(e) er din favoritt? Har du noen gode bøker å anbefale?

Til vi skrives igjen, 
Stine ♥

  • Skrevet: 16.04.2017  //  Kl: 22:32  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 9





Tenk at det er søndag kveld allerede og at påsken snart er over - Hvor ble denne langhelgen av? Eller jeg vet jo egentlig det fordi vi har fylt den med mennesker vi er glad i. Det ble en helt annet påske enn vi i utgangspunktet trodde! Vi har kost oss med grilling sammen med familie, hatt overnattingsbesøk fra våre nieser, og vært på fisketur med nevøene våre. Vi har spist masse god mat og alt for mye snop. Vi har lekt, sett på filmer og spilt spill. Skravlet, ledd og slappet av. Det har vært så fint! Jeg er skikkelig sliten, men på en god og tilfreds måte. Det gjør meg takknemlig ♥












Bildene ovenfor er fra dagens fisketur. Ser det ikke herlig ut? Nå kjenner jeg at jeg er mer enn klar for en ny uke, og jeg gleder meg til å gjemme godisen bakerst i skapet igjen i morgen. Det er blitt litt for mye søtt denne helgen merker jeg! En del venter med å starte uken til tirsdag siden det er en helligdag i morgen, men jeg er overmoden for hverdagen. Ikke det at den kommende uken blir normal fordi jeg har ganske mange ting på tapeten, men litt struktur skal jeg alltids klare. En ting er ihvertfall sikkert; Denne påsken kommer jeg til å leve lenge på! :)

Har dere hatt en fin påske?

Til vi skrives igjen,
Stine ♥

  • Skrevet: 14.04.2017  //  Kl: 13:15  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 7





God langfredag folkens ♥ Hadde dere en fin skjærtorsdag i går?
Tradisjon tro innvilget vi grillsesongen hos min svigerinne og svoger sammen med deres 3 barn, min andre svigerinne og svoger og deres to barn i går. Det var så koselig! Det ble latter, masse god mat, påskequiz og påskerebus. Niesene og nevøene mine lagde underholdning, tullet, tryllet og danset. Dette er en tradisjon jeg håper vi aldri slutter med! Vi var heldige og fikk opp til flere påskeegg alle sammen, og jeg hadde virkelig ikke lyst til å reise hjem når klokket nærmet seg en ny dag og det var på tide å komme seg i seng. Denne dagen kommer jeg til å leve lenge på. Jeg gleder meg allerede til neste gang! 

















Senere i dag får vi overnattingsbesøk fra våre to små nieser, og det blir stas! Gjett hvem tante og onkel som kommer til å slukne tidlig i morgen kveld?! Jeg hører rykter om pannekaker og prinsessefilm, så her er det bare å børste støv av barnet i seg. Fritt for å være askepott! ;)

Til vi skrives igjen, 
Stine ♥

  • Skrevet: 12.04.2017  //  Kl: 11:09  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 10





For mange starter påskeferien for fullt i dag, og jeg ser på sosiale medier at mange skal på fjellet i påsken. Jeg er så misunnelig! Egentlig har jeg ingen grunn til å være det, jeg har fått tilbudet om hyttepåske på fjellet selv, men av diverse grunner takket vi nei denne gangen. Det hindrer meg like vel ikke i å ønske meg til fjells med ski på beina, te i termosen, kvikklunsj og en god bok i solveggen. Oh my, det er fantastisk det! 

De siste årene har vi faktisk ikke vært på noen ferie sammen, og nå når jeg skriver om det kan jeg faktisk ikke huske sist vi var det! Jeg var på en jenteweekend i Geilo i fjor vår, og Mr. Jensen var en langhelg på guttetur sommeren før, men det er også det, hvis man ikke regner med teltturene våre ute i friluft da. Det er litt trist ikke sant? Vi har derfor planlagt flere hotell/hytte turer det neste halvåret, blant annet en uke sammen i Ål i Hallingdal. Det blir så fint! Den første turen som står på planene er en ny jenteweekend i Geilo og jeg ser frem til dager med masse turer, treningsopplegg, bading og tid med to av de beste i hele verden. Mer om det skal dere selvfølgelig få litt nærmere - det er faktisk ikke mange ukene igjen!

Enn så lenge får jeg sitte her hjemme å dagdrømme, glede meg og nyte de nære tingene i stedet. Det er i grunnen veldig fint det også. I morgen blant annet skal vi grille med mange vi er veldig glad i, og det gleder jeg meg skikkelig til! ♥

Hva er dine påskeplaner?

Til vi skrives igjen, 
Stine ♥


  • Skrevet: 08.04.2017  //  Kl: 20:56  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 5





God kveld folkens ♥ Har dere hatt en fin helg så langt? Det har vi, på tross av hvor dårlig formen har vært det siste. I går bestemte jeg meg rett og slett for å ignorere kroppen min. Nok var nok! Jeg trengte å dra med selv ut av dvalen og føle at jeg fikk gjort noe fornuftig. ME er en møkkasykdom, og jeg vet at det ikke hjelper å presse seg fordi man som oftest blir straffet for det, men jeg følte bare at skulle jeg være ødelagt kunne jeg like godt være ødelagt og få gjort noe fornuftig samtidig sant?! Så derfor presset jeg meg selv fra jeg sto opp til jeg la meg ved å gå tur, vaske bilen innvendig og utvendig, vaske hele huset, og handle inn det meste av mat for den neste uken. Jeg kjørte på helt til kvelden kom og jeg hadde nok ikke klart det uten et par runder med smertestillende, men jeg klarte det faktisk med glans. Og vet dere hva? Jeg var i overraskende god form da jeg våknet i dag. Snakk om en fin gave å få!

Jeg kjenner jeg er sliten så jeg har tatt det rolig i dag, men vi har blant annet vært ute på en fin tur ved et naturreservat her i området. Der viste Mr. Jensen meg en båthavn jeg ikke visste at fantes engang, noe som gledet meg stort. Jeg elsker å utforske nye steder, og synes det er ekstra gøy når det dukker opp noe nytt i områder hvor jeg egentlig er veldig godt kjent. Da føles det ekstra spennende og overraskende. Hermine var selvfølgelig også med, det er hun jo alltid, og hun storkoser seg virkelig på tur om dagen. Hun er helt spinnvill, og det er så gøy å se. Hun er nok litt våryr!














Etter turen dro vi hjem å lagde middag, og nå tror jeg det skal bli greit å flate ut på sofaen. Vi er blitt tipset om en dokumentarserie med Lars Monsen der han er på tur med et par andre, så jeg misstenker at det blir noen episoder av den sammen med strikketøyet og alt for mye smågodt. En perfekt rolig lørdag hjemme i sofakroken er ikke å forakte, selv om jeg av en eller annen grunn føler meg ekstremt gammel når jeg skriver dette. Innvendig er jeg ute på byen og fester for harde livet altså. Jeg lover. Æresord.

Til vi skrives igjen,
Stine ♥

  • Skrevet: 02.04.2017  //  Kl: 23:09  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 7





God søndagskveld folkens ♥ 
Det er snart på tide å finne sengen, men jeg må bare innom å skrive til dere før jeg legger meg. Jeg håper at dere har hatt en like fin dag som meg?! Da jeg sto opp i morges var solen fremme på himmelen, så jeg bestemte meg for å ta med meg Hermine ut på lang tur i skogen. Det var så deilig! De av dere som følger meg på snapchat fikk være med på deler av turen, og man kan vel si at storyen min ble i lengste laget i dag. Det virket likevel ikke som om det plaget så mange for de som snappet meg tilbake takket for turen. Sånne snap setter jeg stor pris på! :) Følger du meg ikke allerede kan du gjøre det ved å legge til brukernavnet mrsjens1.





Underveis på turen i dag møtte vi på mye folk så det er tydelig at våren er her. Jeg blir like overrasket hvert år over mengden mennesker som finnes i området fordi på vinterstid ser man nesten ingen. Naturen begynner også å våkne til liv, det var blomster og fuglekvitter over alt, og det ble faktisk så varmt i stad at jeg måtte ta av meg til t-skjorten. Den følelsen var priceless! 









Nå føler jeg meg klar til å ta fatt på en ny uke i morgen, og jeg har bestemt meg for å prøve å kjøre hardt!
Håper dere får en god natt søvn alle sammen.

Til vi skrives igjen, 
Stine ♥

 

  • Skrevet: 31.03.2017  //  Kl: 14:00  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 15





Sånn! Da var det helg igjen, joggebuksen er inntatt og vi har planer om å gjøre absolutt ingen ting de neste par dagene. Ikke det at verken joggebukse eller "å gjøre ingen ting" er noe nytt her i gården, men denne helgen er det planlagt avslapping som står på planen og dermed føles det litt annerledes. Det er så teit! Egentlig skulle vi hatt besøk denne helgen, men jeg måtte avlyse i går siden vi rett og slett ikke har noe å gi om dagen. Jeg er så tom! Det passer ekstra dårlig å være sånn her når vi egentlig skal planlegge oppussing, men hva får man gjort liksom?! Jeg håper at ordentlig ro denne helgen gjør underverker så vi virkelig får satt i gang planleggingen til uken. Det hadde vært supert så kryss gjerne fingrene for oss!

Nå skal jeg svinge meg rundt, ta en rask dusj og komme meg i butikken. Det står taco-fredag etterfulgt at strikking, godis og en eller annen serie/film på tapeten i kveld. Håper dere får en super fredag ♥

Til vi skrives igjen, 
Stine ♥




 

  • Skrevet: 29.03.2017  //  Kl: 15:00  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 6





Hei solstråler.
Jeg håper dere skinner litt ekstra i dag fordi utenfor vinduet her er det sur vind og grått vær. Det gjør egentlig ingen ting for både Hermine, Mr.Jensen og jeg er rimelig slitne etter gårsdagen, og av en eller annen grunn får jeg mindre dårlig samvittighet av å ikke gjøre noe hvis været er grått. I går var vi på besøk hos noen venner av oss som nylig har fått et nytt tilskudd til familien. For en rolig og fin baby. Hun var så søt! Storesøsteren var så stolt og like herlig som alltid. Vi hadde en kjempe fin dag med lek, kos og skravling. Det er morsomt å finne fram barnet i seg, sette seg ned på gulvet og leke med en 3 åring. Barnelatter er helt fantastisk, og fantasien til småtroll imponerer meg virkelig. Tenk å kunne være så tilstede, kreativ og fantasifull! Dagen og kvelden fløy av sted, selv om jeg ville at den aldri skulle ende. Det var så koselig! Vi var hjemme sent i natt og kom oss enda senere i seng. Jeg håper virkelig at det ikke blir lenge til neste gang! ♥



På vei til firkløveret i går stoppet vi innom Haugfossen og tok noen bilder. Det var jo så nydelig vær! Anbefaler dere å stoppe innom her og gå langs fossen hvis du er i området.










Senere i dag skal jeg krabbe under pleddet å kose meg med strikketøyet foran en serie, men før den tid må jeg få gitt Hermine en god tur og handlet inn litt mat. Vi har spist elendig denne uken, hoppet over masse måltider og drukket alt for mye brus. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så fordømt vanskelig å spise sunt og regelmessig? Det hadde sikkert vært lettere hvis jeg var glad i å spise mat eller å lage mat, men jeg liker egentlig ingen av delene. Hodet mitt sier at mat er noe man spiser bare for å overleve. Nå ja, det er et tema vi kan skrives om en annen gang ;)

Håper dere har hatt en strålende dag så lang!

Til vi skrives igjen, 
Stine ♥

  • Skrevet: 27.03.2017  //  Kl: 11:00  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 12





Hei mandag, ny uke og nye muligheter - Du kunne ikke kommet fort nok!
De siste ukene har mildt sagt vært skikkelig tunge så jeg er i overkant klar for en ny start. Jeg mener ikke å klage for siden torsdag har formen vært bedre og helgen har vært skikkelig fin. Den har bestått av sol, flotte naturopplevelser, bursdag med familien og et nytt minne for livet. Jeg kunne i grunn ikke bedt om så mye mer ♥ 

Jeg må være ærlig med dere å fortelle at jeg synes det her med å blogge er blitt vanskelig den siste tiden. Det er derfor det ikke er kommet så mange oppdateringer fra meg på en stund. Det er mange ting jeg ønsker å skrive om å dele, men siden livet består av så mange andre mennesker er det vanskelig å skrive de tingene jeg har på hjertet uten å blande inn noen andre i det jeg skriver. Jeg ønsker nemlig å skrive om opplevelser, følelser, ting som er ekte og ting som betyr noe for meg fremfor å skrive om det overfladiske og skjule meg bak en fasade. Jeg skjønner hvorfor mange bloggere velger å skrive om det helt overfladiske fordi det krever mye mindre og gir mindre fallhøyde. Det er jo tross alt begrenset hvor feil du kan tråkke hvis du skriver om mascara. Jeg mener ikke at det er noe galt i å skrive på den måten, jeg tror vi trenger steder hvor vi kan drømme oss bort i mote, glitter og glam fordi vi har godt av en motpol til all elendighet i verden, men jeg personlig kommer aldri til å kunne skrive på den måten. Jeg er allerede blitt 30 år og prøvde mitt første sett med løsvipper noen sinne i går liksom. Det sier vel litt om at jeg er tidenes fashionista som virkelig henger med på den fronten! ;)

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil frem til med dette innlegget. Jeg vet ikke engang hvorfor jeg føler jeg må forklare meg. Kanskje jeg føler at jeg skylder dere som leser bloggen min det? Jeg setter så enormt stor pris på dere og alle tilbakemeldingene dere har gitt meg siden jeg begynte å blogge i slutten av januar. Det har vært veldig givende og lærerik! Jeg kommer til å fortsette å skrive fordi jeg elsker det og jeg kommer til å fortsett å dele ting med dere i fremtiden, men jeg er nødt til å bli flinkere til å stole på min egen dømmekraft i forhold til hva jeg vil dele. Jeg merket at jeg begynte å begrense hvilke emner jeg skrev om og hvilke meninger jeg ytret, og det er ikke sånn jeg har lyst til å være. Vi får se hvordan det blir i fremtiden og om jeg klarer å bryte mine egne barrierer i forhold til offentligheten.  

Til vi skives igjen, 
Stine ♥












  • Skrevet: 12.03.2017  //  Kl: 16:22  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 16


God søndag, og velkommen til tidenes man flu.
Man skulle kanskje tro at det er mannen i huset som har blitt syk, men da gjetter man feil. Det er nemlig fruen selv som har inntatt noen slitsomme basiller, fått feber og føler seg påkjørt. Jeg er skikkelig pjusk og sutrete, rett og slett en fryd å være sammen med. Mr. Jensen er en heldig mann. Ha,ha! ;)

Mens jeg ligger her rett ut på sofaen og synes synd på meg selv mimrer jeg tilbake på de siste to ukene. De har vært så fine! Jeg har fått vært mye sammen med mennesker jeg er glad i, gått turer, vært i bursdag, og kost meg masse. Det har vært så fint! Jeg har vært uten Mr. Jensen veldig mye i disse ukene så vi har fått litt tid til å savne hverandre. Det var derfor helt magisk å komme hjem til han igjen på fredag. Selv om vi har kjent hverandre i 17 år, savner jeg han veldig fort når vi ikke er sammen. Jeg hører folk si at man har godt av å savne hverandre litt, og det ligger sikkert noe i det, men jeg trives aller best når vi er i nærheten av hverandre. Jeg elsker rett og slett at jeg får lov til dele livet mitt med han. Jeg er så heldig! ♥

De siste ukene har det blitt mange turer ute både i Vestfold her jeg bor, men også i Akershus og Østfold. Jeg har gått flere av barndommens stier til fots, og tenkt tilbake på mange av de ulike minnene jeg sitter med. Jeg har passert mine barneskoler, min ungdomsskole, og en av mine videregående skoler. Jeg har gått forbi steder jeg har bodd, sett husene til gamle skolevenninner, og sett endringer som er skjedd på steder vi pleide å leke. Under kommer et lite knippe bilder fra noen av stedene jeg har besøkt de siste to ukene. De gir dere kanskje et lite innblikk i hvor jeg kommer fra og har tilhørighet. 


Nannestad: 


Den første barneskolen min, Preståsen skolen.




Huset mamma og pappa bygde på slutten av -80 tallet. Her bodde jeg til det året jeg fylte 10 år.


Skedsmokorset:


Lysløypa i Tæruddalen. Den var et HAT i gymtimene på ungdomsskolen husker jeg, men nå som voksen elsker jeg å gå der. Jeg går der faktisk så ofte jeg har mulighet, og i perioder nesten hver eneste gang jeg er på Skedsmokorset.




Den fine jenta vår, Hermine, som alltid er med på tur ♥


Fredrikstadmarka:










"Sprinkelet" i Fredrikstad. Et helt ok utsiktspunkt, med mange fantastiske turmuligheter i området rundt. Jeg elsker ALT med Fredrikstadmarka så jeg kan virkelig anbefale å bruke litt tid i skogene der. Løyper finner man dessuten med mange ulike distanser, så her er det noe for en hver smak (og fysiske form).


Nå skal jeg tulle meg inn i pleddet, helle inn på med væske og begrave meg i et par episoder med "Kongen av Queens". Er det noen som kan få meg til å le så er det Doug. Når jeg tenker etter så er han egentlig prikk lik Mr. Jensen! Ja sånn pluss/minus 30-40 kilo da.

Til vi skives igjen, 
Stine ♥

  • Skrevet: 24.02.2017  //  Kl: 17:08  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 10


YES! I dag fikk jeg gått min første tur etter at jeg tråkket over på søndag. For en deilig følelse!
Beinet mitt er fortsatt litt hovent, slarkete og sårt, men jeg har noe som kalles en air cast som jeg kan bruke når jeg går. Det er en form for skinne. Den passer i skoen, støtter opp, avlaster og gjør det umulig å tråkke over på nytt. En genial oppfinnelse. Det ble ikke lange turen jeg gikk, men med det nydelig været som er her i dag så føltes det like vel fantastisk. Hermine og jeg fikk også koselig selskap på turen, noe som gjorde den enda bedre. Det er sånne små ting som gjør meg takknemlig ♥



Jeg vil oppfordre dere alle sammen til å gi en ekstra klem til noen dere er bryr dere om i kveld.
Fortell noen at dere er glad i dem, og ikke ta dagen eller de små øyeblikkene for gitt. 
Vi har ingen garanti for morgendagen, og man vet aldri når livet snur. Det kan skje på sekundet. Ikke glem det. ♥

Til vi skrives igjen, 
Stine ♥

  • Skrevet: 21.02.2017  //  Kl: 20:31  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 6


God tirsdagskveld ♥ På søndagen klarte jeg kunststykket å tråkke over på tur. Jeg hadde vært ute i skogen med hunden vår Hermine og hunden Simba som vi passet, og på vei hjem tråkket jeg over, falt fremover og sklei bortover isen. Hundene løp hver sin vei fordi jeg mistet dem i fallet, men de forsto alvoret og kom da jeg ba dem om det. Heldigvis skjedde dette langs veien etter at vi var kommet ut av skogen, så jeg fikk ringt Mr. Jensen slik at jeg fikk hjelp. Det hadde vært en utfordring hvis dette hadde skjedd oppe i skogen og jeg skulle kommet meg hjem på egenhånd med to hunder og et ødelagt bein for å si det sånn. Tross alt kunne jeg ikke bedt om at det skjedde på et bedre sted sånn sett. Siden søndag har jeg derfor vært rimelig immobil, og det er jo mildt sagt frustrerende. Heldigvis går det fremover. Dette er ikke første gangen jeg forstuer beinet for å si det sånn, men det var lenge siden sist nå! Beinet føles mye bedre i dag så jeg klarer å gå litt på det her hjemme, men det er nok enda en liten stund til at jeg kan ha på meg sko eller gå med det ned over tid. Det er ganske hovent, slarkete og sårt. Men jeg får holde fokus på det positive: Det går tross alt fremover! 

Siden beinet begrenser meg såpass mye blir det naturligvis mer å gjøre på Mr. Jensen. Han er virkelig fantastisk og jeg får så dårlig samvittighet som må "mase på han" om alt mulig. Han gjør jo ting med glede og jeg ville jo gjort det samme for han hvis det var motsatt, men like vel. Det føles alltid bedre å gi enn å få, er dere ikke enig? For at han i alle fall skulle slippe å begi seg ut på langtur med Hermine i dag, sendte jeg en melding til en nabo å spurte om vi kunne få låne hunden hennes noen timer slik at de kunne leke, kose seg og slite hverandre ut. Det fikk vi lov til, så i ettermiddag har vi hatt besøk av Kajsa. Hun er av samme hunderase som Hermine, altså en chihuahua. Det er så herlig å se de sammen fordi de er virkelig bestevenninner og storkoser seg i lag. Vi er kjempe heldig som har henne og eieren hennes i nærheten! 








Kajsa i front og Hermine bak. 

Det positive med å sitte med "beinet på en stol" er at man får masse tid til ting man vanligvis ikke prioriterer. Sånn som å lese eller strikke. Jeg elsker begge deler, og mannen har lenge ønsker seg flere par med tovede tøfler (Luffer som vi kaller dem) så produksjonen er i gang. Jeg strikker litt til vanlig også, men ikke så mye som nå! Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, er det ikke det man sier ;) 

Tusen takk for at nettopp DU titter innom her og leser bloggen min. Det setter jeg veldig stor pris på! 

Til vi skrives igjen,
Stine ♥

  • Skrevet: 19.02.2017  //  Kl: 09:10  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 5




God morgen solstråler ♥ 
Er det flere enn meg som våknet grusomt tidlig i dag? Jeg var oppe før klokken 6!
Denne helgen har gått helt usannsynlig fort, mye fordi jeg har sovet store deler av tiden. Jeg driver å prøver meg frem med noen medisiner for sykdommen min og de slår meg helt ut for øyeblikket. Det er vel ofte sånn at man må bli verre før man blir bedre?! Den energien jeg har hatt har jeg brukt på langturer med hundene, og jeg må si at jeg har stortrivdes med å ha to hunder den siste uken. Senere i dag blir Simba, som er avbildet i dette innlegget, hentet igjen. Det blir så trist at han skal reise fra oss, selv om jeg vet at han sikkert savner eierne sine og at de savner han. Heldigvis blir det ikke så lenge til jeg ser han igjen. Go`klumpen! 





Jeg har forresten gjort klar en ny tekst som jeg vil dele med dere litt senere i dag. Teksten "Kjære mamma" som jeg delte i dette innlegget her har i skrivende stund blitt lest av hele 77 706 unike lesere (Shit pomfritt!) og jeg mener selv at budskapet i teksten som kommer etterpå er minst like viktig. Jeg håper dere vil like den! 

Til vi skrives igjen, 
Stine ♥ 

  • Skrevet: 18.02.2017  //  Kl: 12:46  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 7





Da jeg var tenåring begynte jeg å røyke. Det var ganske vanlig den gangen. Kanskje like vanlig som snus er i dag, om ikke enda mer?
Jeg husker faktisk ikke helt hvor gammel jeg var da jeg begynte å røyke, men jeg mener det var i 8-ende eller 9-ende klasse på ungdomsskolen. Jeg tror jeg røykte noe da jeg møtte Mr. Jensen for første gang i år 2000. Kanskje ikke like mye og regelmessig som i senere tid, men like fullt røyking. Da var jeg 13 år.

17. Januar 2015, altså for 2 år, 1 måned, og 1 dag siden, stumpet ekteparet Jensen røyken for siste gang. Det skjedde faktisk ganske brått og totalt uventet. Jeg mener å huske at det var på en onsdag. Vi hadde prøvd å slutte mange ganger tidligere, men denne gangen gjorde vi en ting annerledes; Vi brukte snus som et hjelpemiddel. Mange vil sikkert si at det er helt idiotisk å bytte ut røyk med snus, og jeg er helt enig og vil ikke anbefale det videre til noen, men for oss fungerte det faktisk! Det ble løsningen frem til den 16. mai i fjor, da vi også sluttet med snusen på en like brå og uforberedt måte. Og det har gått så fint! Når vi byttet ut røyken med snus var tankesettet mitt helt annerledes enn da jeg røykte fordi jeg aldri har likt snus. Jeg har aldri hatt lyst til å snuse. Derfor visste jeg at jeg ville klare å slutte med det mye lettere enn med røyken, og jeg hadde rett. Da vi sluttet å snuse savnet jeg ikke snus et sekund, men jeg ble plutselige røyksyk igjen. Hadde vi sluttet med snusen tidligere enn det vi gjorde så hadde jeg kanskje begynt å røyke igjen, men siden det var gått over et år siden vi stumpet røyken var ikke det et alternativ. Etter så lang tid sitter det jo kun i hodet og jeg er da sterkere mentalt enn som så?! Det tok i alle fall ikke lang tid før jeg sluttet å være røyksyk igjen, og nå når jeg skriver dette synes jeg det er sprøtt at vi noen gang har røykt over hodet. Det at vi snuste glemmer jeg ofte. Det er så fjernt, selv om det ikke er et år siden vi sluttet engang, og jeg føler egentlig ikke at det ble en ordentlig vane for meg på det drøye året vi gjorde det, selv om eksperter sikkert ville vært uenig. Nå kan vi uansett kalle oss nikotin-fri, og jeg er så fornøyd med det.
Det er deilig for helsa, kondisjonen og lommeboken. Hurra!

Røyker eller snuser du?


Begge bildene i innlegget er av meg fra 2009. Vi røykte egentlig aldri inne så jeg ble overrasket da jeg fant dette bildet i arkivet!

Nå gjenstår det bare å knekke gåten på denne brusavhengigheten jeg har pådratt meg i voksen alder. Den vet jeg at jeg er langt i fra den eneste som sliter med der ute! Når jeg var yngre drakk vi nesten aldri brus det jeg kan huske, bare til spesielle anledninger og søndagsmiddager. Jeg håper jeg skal klare å bli sånn igjen en dag. Jeg vil ta tilbake kosen med det! Når jeg finner løsningen en gang i fremtiden skal jeg hviske den videre til dere som sliter, men enn så lenge så tror jeg at jeg skal gå inn på kjøkkenet å finne meg et stort glass med cola. Ja jeg vet det - Jeg er et svakt, svakt menneske! ;)

 

  • Skrevet: 17.02.2017  //  Kl: 15:58  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 4





God fredag alle sammen :)

I dag føler jeg på en så enormt stor takknemlighet for at jeg bor på den plassen som jeg gjør. Fy søren så fint det er her! Når værgudene legger godviljen til så kan man virkelig ikke be om mer. Er ikke dette idyllisk?! Jeg hadde mest lyst til å kaste inn håndkle i dag å begrave meg under dynen, men jeg måtte en tur i butikken og da jeg kom tilbake bestemte jeg meg for å bare kjøre på selv om jeg egentlig ikke er i så god form. Dårlig form eller ikke - med dette nydelige været må man jo bare ut på langtur! Jeg angrer ikke på det nå for å si det sånn, selv om jeg skal innrømmet at jeg holdt på å ringe hjem til mannen for å bli hentet underveis. Det var tungt i dag ja! 

Angående butikken forresten. Er det flere enn meg som alltid kommer hjem med mer enn de skal? Jeg er virkelig helt håpløs! I stad var jeg på Europris for å kjøpe tørkeruller, men det ente jo med at jeg fylte to poser med ting i tillegg. Alt i fra glassboller og ny dobørste, til smågodt og potetgull fikk bli med meg hjem. Jeg fant til og med deodoranten jeg elsker. Den trodde jeg faktisk ikke at jeg fikk tak i rundt her lenger fordi jeg har lett og lett, så jeg ble kjempe glad og kjøpte like så godt alle de hadde. Jeg trenger ikke være redd for å lukte vondt fremover i alle fall! Når skal jeg flate ut på sofaen å trykke i meg en deilig berlinerbolle fylt med syltetøy. Okei, så skal jeg trykke i meg to da. De skulle forresten ikke bli med meg hjem de heller, men shit happens. Nam! ♥








  • Skrevet: 15.02.2017  //  Kl: 09:15  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 9


Før jeg publiserer tekster og innlegg her på bloggen leser jeg alltid gjennom dem flere ganger. Jeg leser, retter og vurderer. Når jeg så er fornøyd, gir jeg utkastet videre til Mr Jensen som gjentar hele prosessen jeg nettopp har gjort. Han leser, påpeker og kommenterer. Til slutt, etter rettelser og en felles enighet, godkjenner han innlegget. Omhandler teksten meg eller oss stopper prosessen her og innlegget blir publisert, men omhandler det noen andre så sendes utkastet videre til dem. De får så mulighet til å se over å rette meg. Si nei eller godkjenne en publisering.

I går publiserte jeg et bilde på bloggen i dette innlegget her. Verken jeg eller mannen så noe feil da vi gikk gjennom innlegget. Jeg var fornøyd og innlegget ble publisert. Men så la jeg merke til en ting i går kveld. En ting som fikk meg til å smile fordi ingen har sett det eller kommentert det. Vanligvis, hvis det er en stor feil i et innlegg, sender noen privat melding for å påpeke dette. Det skjedde ikke i går. Feilen er egentlig ganske stor, men like vel er den tydeligvis nærmest usynlig. Kan du se feilen med dette bildet som jeg la ut i går? 




Jeg venter med å godkjenne eventuelle kommentarer slik at dere ikke kan finne svaret i kommentarfeltet!
Håper dere har hatt en flott start på onsdagen ;)

  • Skrevet: 14.02.2017  //  Kl: 20:55  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 6


Noen ganger går ikke ting helt som planlagt. I dag var en sånn dag. Vi hadde planer om å pakke med oss pølser, noe godt drikke og hundene for en dag ute i naturen med bål og fiske. Gjøre noe koselig og deilig, bare oss to. Dessverre gikk det ikke sånn fordi formen har vært for dårlig. Pølsene ble liggende i kjøleskapet,og fisking har måtte vike til fordel for sofasliting. Det var den Valentines dagen!

Jeg kunne gravd meg ned. Sagt at det er trist at det ble sånn og felt noen tårer over at dette er livet mitt, men for å være ærlig så føles det helt greit. Det er ikke verdens undergang. Vi kan gjøre de tingene i morgen eller dagen etter den. Kjærlighet for meg handler nemlig ikke om en spesifikk dag. Om gull og diamanter. Om gaver, blomster og de store tingene. Nei, for meg er det alle de små tingene. Øyeblikkene i hverdagen. Et kyss, en klem og å leie hender. Litt ros, støtte og omsorg. Ubetinget ærlighet med hverandre på godt og vondt, og tryggheten ved å vite at man tåler det som kommer. Uansett hva. At man kan krangle, gråte, og rope i frustrasjon uten at det gir alvorlige konsekvenser. At man kan søke inn i hverandres armer og bare skravle i timevis om alt og ingen ting. Le samme, flørte eller bare være stille sammen. Ikke måtte prestere, gjøre seg til eller endre noe ved seg selv. Bare være hundre prosent ekte sammen med et annet menneske.




Dette kortet viser så godt hva jeg drømmer om for fremtiden. Hvis jeg oppnår dette skal jeg ikke ønske meg mer!
Og vi er på god vei vi to fordi vi har skjønt det -  Det er de små øyeblikkene som betyr noe. Hverdagen.

  • Skrevet: 14.02.2017  //  Kl: 08:32  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 14


Jeg er en jente med sterke meninger. Det har kanskje ikke kommet så godt frem på bloggen enda, men det kommer nok. Jeg har mye på hjertet, og jeg liker best å sette tankene ned på papiret. Mest fordi jeg ikke er så god på å formulere meg muntlig. Jeg hadde i grunnen vært et ypperlige intervju objekt fordi jeg er elendig på å tenke før jeg snakker. De blonde øyeblikkene kommer relativt ofte, og det innebygde filteret mitt er til tider ganske ikke-eksisterende. Det er derfor jeg aldri, ALDRI kunne gjort direktesendt tv for eksempel!

Det er mange ting i samfunnet som fortjener en debatt og at noen gir det en stemme. Det er så mange ting som kunne vært annerledes og bedre hvis vi mennesker bare gikk litt inn i oss selv og startet å oppføre oss. En ting som provoserer meg, og som jeg har sett mye av i det siste, er mennesker som rakker ned på syke mennesker i samfunnet. Som dømmer og kommenterer livene til mennesker med sykdommer. Sykdommer som de som friske ikke har noen forutsetning for å forstå. Hvorfor er det sånn? Når ble det greit at man uttalte seg om andre sine liv på den måten?

Som kronisk syk selv er det klart at jeg blir nysgjerrig når jeg ser folk skrive til andre at de umulige kan være syke fordi de nettopp så de på senteret mens de var ute å handlet klær. Eller at de ikke kan være syke fordi de nettopp har vært i bursdag hos familie, ute å gått en søndagstur eller vasket huset. Er folk seriøse? Mener noen virkelig at man som kronisk syk skal legge seg ned i sengen å bli der for alltid? At hvis man skal kommunisere noe til omverden så er det kun sykdom og elendighet som er akseptabelt fordi man er kronisk syk? Tingen er jo nettopp det; Man er syk, ikke død. Livet må jo leves, selv med begrensinger! Når jeg leser sånne kommentarer så får det meg til å lure på hva folk egentlig sier om meg. Hva de innerst inne mener. Ikke at det betyr noe for meg personlig, jeg har vært syk så lenge at jeg har jobbet meg igjennom de ødeleggende følelsene rundt akkurat det for lenge siden, men jeg er fortsatt nysgjerrig. Folk kan være så stygge! 

I går skrev jeg at jeg var på en nydelig, lang skogstur med hundene i 2,5 time. Det var helt fantastisk og jeg elsket det virkelig!
Ikke et sted skrev jeg eller gav inntrykk av at formen ikke var bra. Ingen som leste innlegget eller fikk snap av meg i løpet av kvelden i går kunne vite hvor dårlig jeg var. En skogstur og 18 toalettbesøk senere så sitter jeg her fremdeles. Våken. Etter enda en natt uten søvn fordi jeg må betale prisen for dagen. Jeg spiste mat, men kroppen min liker ikke mat. Jeg gikk tur, men det setter kroppen min i beredskap. Jeg har vondt, og jeg skriver fordi det er det eneste jeg kan gjøre for å flytte fokuset mitt. Jeg kommer nok til å sovne snart. Snike meg til et par timer med søvn fordi magen har roet seg. Og om noen timer våkner jeg og gjøre det hele om igjen. Hvorfor lurer du kanskje? Fordi dette er livet mitt, og de turene er en av de få tingene jeg har igjen som jeg fortsatt elsker. Som tross alt gir meg mer enn det tar ♥

Jeg tror aldri vi kan minne hverandre nok på at vi ikke må dømme andre. Det lille vi ser av noen i hverdagen, bildene og det vi leser i sosiale medier er bare en liten del av noens liv. Det er ikke hele dem og ikke nødvendigvis i nærheten av sannheten engang. Ikke glem det. Man vet  tross alt aldri hvilke kamper andre kjemper under overflaten!




 

  • Skrevet: 09.02.2017  //  Kl: 20:20  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 8





Hurra, endelig kom det en dag uten sur vind!
Tur-hjertet mitt jublet da jeg våknet i dag og så at det var muligheter for en lang tur i skogen uten frostskader. Jeg vet ikke hvorfor, men både Hermine og jeg fryser ekstra lett i år av en eller annen grunn. Er det flere som har det sånn? De siste dagene har Hermine virkelig streiket når jeg har prøvd å få henne med på tur, så jeg har måtte begrense turene våre til et minimum. Utrolig kjedelig men! I dag løp hun i alle fall foran på hele turen, og vi fikk en god time ute i det vakre vinterlandskapet. Det ligger ikke veldig mye snø her, men milde himmel så vakkert det er like vel. Jeg tror nesten at jeg er forelsket i hver eneste årstid vi har! 










Nå skal jeg krype oppunder pleddet med en kopp varm te. Jeg koser meg veldig med å strikke om dagen, så det spørs om ikke strikketøyet kommer frem også. Hvorfor er det forresten sånn at hver gang jeg nevner strikking føler jeg meg automatisk gammel? Jeg forbinder sånt håndarbeide med noe besteforeldre gjør, selv om jeg aldri kan huske å ha sett mine besteforeldre gjøre det. Merkelig greier!
Håper dere får en fortsatt fin torsdagskveld ;)


 

  • Skrevet: 05.02.2017  //  Kl: 10:04  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 4

God søndag alle sammen!
Så koselig å se at dere tok turen innom her i går selv om jeg ikke var aktiv. Det setter jeg veldig stor pris på! Jeg har egentlig ventet på at jeg skulle gå på en smell en stund nå fordi jeg har presset meg selv langt over grensen min i lengre tid, og i går så smalt det. Jeg klarte rett og slett ikke å stå opp, og ble liggende i sengen til nærmere kl 18. Det var den lørdagen! Jeg fikk jo til slutt karret meg opp av sengen og spist litt mat, men når formen er sånn som i går føles det nesten bortkastet. Etter litt mat og smertestillende følte jeg meg i alle fall bra nok til å gå en liten kveldstur, og det er jeg veldig glad for fordi det var helt magisk ute i snøværet. Jeg rett og slett elsker snø!  



Senere i dag skal vi avgårde for å se en av nevøene våre spille fotballkamp, og det gleder jeg meg veldig til. Det begynner å bli alt for lenge siden sist nå! Svigerfamilien min er veldig flinke til å stille opp for barna i familien, og det er så utrolig godt å se. Jeg skulle virkelig ønske at alle barn hadde like engasjerte voksne rundt seg! Jeg håper dere får en super søndag, og at dere nyter den masse. Personlig mener jeg at søndager er til for å utnyttes til maksimal latskap så her dømmes ingen selv om de velger å sitte med beina på bordet og ikke orker å skifte truse engang! Yolo, er det ikke det ungdommen sier?! ;)

  • Skrevet: 29.01.2017  //  Kl: 02:09  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 14

Jeg har høy puls, hjerte slår hardt og jeg kjenner på en stor klump i magen. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal formulere meg fordi jeg er så overveldet! Den største delen av meg vil at jeg skal løpe å gjemme meg under dyna, mens den andre delen av meg jubler. Tenk at det forrige innlegget mitt i skrivende stund er delt hele 740 ganger på facebook. Er det virkelig sant? Har jeg klart å nå ut til så mange?! 

Det har strømmet inn med meldinger fra ulike hold i dag, og noen av tilbakemeldingene jeg har fått har rørt meg til tårer! 
Takket være dere har en tenåringsjente bestemt seg for å beholde brystene sine sånn som de er. En mamma har bestemte seg for å avbestille timen hun har til plastisk kirurgi. Hun vil sette et godt eksempel for datteren sin. De har bestemt seg for at de vil være bra nok akkurat sånn som de er! Dette er bare et par eksempler på de tilbakemeldingene jeg har fått det siste døgnet, og noen vil kanskje si at det er teksten min som har truffet en nerve hos folk, men uten deres delinger hadde budskapet i teksten aldri nådd frem. Dere har faktisk endret noens liv i dag! Dere har gjort en forskjell i et samfunn der utseende ofte får mer fokus en personlighet og ferdigheter. Der vi gjør bevisste og ubevisste handlinger i hverdagen som kan påvirke andre sitt selvbilde, holdninger, og liv. Der vi heller gjør inngrep på vårt ytre enn å gripe tak i problemene vi har i vårt indre. Der vi opplever et kroppsfokus og kroppspress som er enormt!

Tusen takk for at dere har tatt dere tid til å lese ordene mine. Tusen takk for at dere har delt innlegget!
Jeg har alltid elsket å skrive og jeg har uendelig mange tanker og ord jeg vil sette på papiret, men jeg hadde aldri sett for meg en respons som denne! Jeg er så overrasket, overveldet og stresset, men også veldig ydmyk, takknemlig og stolt. Dere er fantastiske!
Nå tror jeg at jeg skal logge av, finne drømmeland, og prøve å skjønne hva som egentlig skjedde i dag. Igjen; Tusen takk alle sammen!











 

  • Skrevet: 25.01.2017  //  Kl: 18:01  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 22

Tenk dere det! På under to døgn topper jeg kommunen min sin toppliste. Ikke visste jeg at det skulle være så lett! Jeg leste faktisk senest i stad at for å tjene penger på blogging burde man prøve å toppe en av listene. Er det ikke en bragd at jeg allerede har klart det?! 
Nei egentlig så er det ikke det. Det er rett og slett litt komisk! Trikse er nemlig bare å sørge for at man bor i en av Norges minst aktive blogg-kommuner. Jo færre du konkurrerer mot, jo lettere kommer du til topps. Så enkelt er det. Nå regner jeg med at sponsoravtalene bare renner inn, og at jeg innen får dager er på god vei til å tjene min første million. Det kan jeg i så fall takke mine 43 lesere fra gårsdagen for! ;)



Sånn bortsett fra å sitte å vente på min første million, har jeg vært på en kjempe deilig skog tur i frostdekket landskap i dag. Jeg er en skikkelig tur jente som elsker skog og mark, så jeg bruker mye tid og energi ute i friluft. At vi i tillegg har en hund som elsker å være aktiv gir meg bare enda et dytt til å komme meg ut, selv på de dagene der man må presse seg litt hardere for å få det til.
I dag fikk vi i alle fall en kjempe fin tur i magisk vinterlandskap!









Nå får jeg nesten svinge meg rundt og starte med middagen. Som vanlig blir den alt for sen her i huset, men det håper jeg at vi en dag skal klare å rette på. Bare ikke i dag. Ha! Hvis noen lurer så står det marinert kyllingfilet med wokgrønnsaker og ovnsstekte potetskiver på planen i kveld. Dere må gjerne komme med et middagstips i kommentarfeltet for jeg er alltid ute etter nye ideer. Matlaging er ikke gøy!

Ha en fortsatt fin kveld :)

  • Skrevet: 23.01.2017  //  Kl: 10:46  //  Kategori: Hverdag  //  Kommentarer: 6

Det føltes helt merkelig å søke opp blogg.no igjen, logge seg inn på bloggen, og sette seg godt til rette ved tastene for å skrive. Merkelig, men like vel så godt! Hvor lang tid har det egentlig gått siden sist? Fire-fem år? 

Da jeg sluttet å blogge for så mange år siden var jeg på et helt annet sted enn det jeg er nå. Kanskje ikke fysisk, men psykisk og mentalt. Jeg var fortsatt i 20 årene, syk uten å vite grunnen til det, og generelt ganske langt nede. Jeg var usikker og frustrert!

Nå har jeg rundet 30 år. Jeg har blitt eldre, klokere, og tryggere. Jeg er blitt mer sikker på meg selv. Roligere og sterkere på så mange måter. Jeg har vokst. I dag er jeg mest opptatt av å gripe øyeblikk. Gjøre det beste ut av enhver situasjon. Godta at man ikke kan kontrollere alt, men at livet kan være ganske så fint selv om det ikke blir helt som man drømte om og håpet på i utgangspunktet. Jeg har slått meg mer til ro i meg selv, og akseptert ting jeg aldri trodde jeg skulle akseptere. Jeg er blitt eldre. Livet mitt er ikke perfekt, kanskje ikke en gang normalt, men det er mittOg når jeg tenker etter så er det jo noe ganske perfekt med det uperfekt. 

Jeg håper dere vil følge meg og bloggen videre. Hvem vet hvilken åpenbaringer som kommer før jeg runder 40?!  

                                                             
                                                    
Følg meg gjerne på snapchat og på instagram. På snapchat finner du meg under brukernavnet mrsjens1, og direktelink til min instagram finner du øverst til venstre i bloggen, rett over headeren.

 



 













 



Om meg



Heisann. Jeg heter Stine Tjernsli Jensen. Jeg er noens datter, søster, kone, nabo og venn. Her på bloggen skriver jeg hovedsakelig om min hverdag på godt og vondt - mine tanker og opplevelser i livet. Du må gjerne følge med meg videre i mitt perfekte uperfekte liv.

+ Følg bloggen


Reklame



Kategorier


Arkiv


Siste innlegg


Lenker


Copyright


Bloggdesign

hits