hits

Fra drm til mareritt.

  • Publisert: 29.06.2017, 14:35
  • Kategori: Hermine

  • Det siste dgnet har vrt en berg og dalbane av flelser, og det er frst n det gr opp for meg hvor dramatisk det har vrt. Nr alvorlige ting skjer er bde Mr. Jensen og jeg i stand til handle rask, noe jeg er ekstremt glad for i dag!

    Det hele startet med at Mr. Jensen skulle p telttur i gr ved et vann i nabokommunen vr. Han skulle reise med vre 3 never, sin onkel og kusine. Jeg hadde veldig lyst til vre med p overnattingen, men av ulike grunnen passet det drlig denne gangen. Jeg hadde likevel lyst til snike meg til noen timer ute i naturen sammen med gjengen, og samtidig f gitt hunden vr en lang tur i skogen. Jeg fant derfor ut at jeg ville g hjemme i fra til vannet i Sande, og mte gjengen ved camp. Turen skulle ta 4 til 5 timer, uten stopp. 





    Solen skinte da vi vknet i gr, og jeg og Hermine, alts hunden vr, gikk i vei. Bde Hermine og jeg var i god form, og vi storkoste oss der vi gikk. Vi gikk forbi flere vakre vann, mtte fugler og rdyr. Det var virkelig en perfekt dag! Etter 4 timer ankom vi campen der de andre drev slo leir, og det var da uhellet skjedde. Jeg rakk bare si hei, fr Mr. Jensen sa at de hadde sett huggorm i omrdet og at vi derfor mtte passe litt ekstra p Hermine. Jeg kalte henne til meg, og i det jeg ser p henne ser jeg at hun begynner f litt vabler p toppen av hode. Jeg ber Mr. Jensen komme se, men p sekunder begynte hun hovne opp p hyre side av snuten. Vi skjnte med engang at hun var blitt bitt, s vi tok med oss bilnkler og lp mot nrmeste bil. Mr. Jensen med Hermine p armen, jeg med telefonen i hnden. Parkeringen ligger 2-3 km unna campen. Jeg ringte alt av veterinrer jeg kunne komme p mens vi lp, men den eneste som svarte var ABC klinikken i Drammen. Jeg ringte ogs svigerinnen min, og hun gjorde det hun kunne for finne en veterinr til oss som befant seg nrmere. Forskene til tross fikk vi ikke tak i noen annen veterinr, s vi kastet oss i bilen kjrte mot Drammen. P dette tidspunktet var Hermine s hoven i hodet at ynene nesten var lukket. Vi ankom veterinren en halvtime etter at bittet fant sted, noe som er et lite mirakel. Vanligvis bruker vi 25 minutter bare p g ned til parkeringen. Det viser seg at selv vi med kondisjon p minussiden KAN nr vi M! 





    Hos veterinren ble forlabben til Hermine barbert, og veneflon satt inn. Hun mottok intravens vskebehandling og fikk motgift. P dette tidspunktet var Hermine ganske slapp, men fortsatt bevisst og i stand til st. Veterinren var kjempe rolig og flink, noe som gjorde meg roligere. Hun underskte, lyttet p hjerte, mlte temperatur og observerte Hermine hele veien. Etter en god stund begynte hevelsen trekke seg tilbake og Hermine virket litt piggere. Hun begynte flge med igjen, hvis det er forstelig? Det var akkurat som om hun ikke var ordentlig tilstede i blikket sitt da vi ankom veterinren, mens n begynte hun vende tilbake. Etter avsluttet behandling fikk vi derfor lov til reise hjem med beskjed om komme tilbake hvis noe endret seg. 


        


    I natt har jeg ligget med Hermine i sengen og passet godt p henne. Hun har sovet godt og hevelsen er helt borte i dag. Hun virker kanskje litt sliten, men etter den lange turen og alt styret i gr er ikke det s rart. Jeg kjenner at jeg er sliten selv jeg! Samtidig er jeg bare s utrolig lettet og umtelig glad for at dette ser ut til ha gtt s bra som det har gjort. Takk hyere makter for at vi handlet raskt og fikk god hjelp hos veterinr!  Man vet jo ikke om det blir noen senskader etter bittet, det er alltid en risiko, men vi har gjort alt vi kan s langt og skal fortsette flge rdene for tiden fremover for unng komplikasjoner. Jeg krysser alt som krysses kan ♥

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥




     

  • Publisert: 29.06.2017, 14:35
  • Kategori: Hermine
  • 3 kommentarer
  • DIY - Mentaltrening.

  • Publisert: 08.05.2017, 15:33
  • Kategori: Hermine

  • De som kjenner meg vet at jeg er lidenskapelig opptatt av dyr generelt, og hunden vr spesielt. Jeg er opptatt av at Hermine skal f det beste hundelivet som mulig og for at hun skal kunne f det m hun f lov til utfolde seg bde fysisk og psykisk. Jeg er derfor ikke bare fokusert p gi henne de turene, hvile og det sosiale som hun trenger, men ogs mentaltrening. Jeg tror at en hund som fr lov til jobbe p en positiv forsterket mte er en lykkeligere hund, og jeg ser effekten det har hatt p vrt samhold, Hermines selvtillit og hennes personlighet. Nr jeg snakker om mentaltrening for hund tenker jeg p all trening som utfordrer hunden mentalt. Det er mye velge mellom, blant annet lydighet, agility (hinderlype for hund) og blodspor (flge spor), men vi jobber mest med triks, sk (finne godbiter ute i naturen ect) og ulike aktiviseringsleker der hunden m tenke for f belnningen. I dag tenkte jeg vise dere hvordan dere enkelt og nesten helt gratis, kan lage en aktiviseringsleke av ting de fleste mest sannsynlig har liggende i hjemme. Nederst i innlegget vil det ogs ligge en video av Hermine som jobber med lse oppgaven, og p min instagram HER kan dere se en video av Hermine da jeg introduserte henne for denne leken for frste gang. I den videoen ber hun meg helt tydelig om hjelp fordi hun var litt usikker p dette nye tullet jeg hadde funnet p. Det er ikke ofte hun prater til meg p den mten, s det var gy f fange det p film! :)





    Du trenger: 

    ♦ 4-5 tomme doruller/trkeruller.

    ♦ Teip.

    ♦ Hyssing.
     
    ♦ Saks.


    Fremgangsmte: 

    Brett den ene enden p dorullen og teip den godt. Bruk saksen til stikke hull gjennom dorullen p motsatt ende, slik at man kan tre hyssingen gjennom. Se bilder nedenfor. Dorullene skal henge i hyssingen med den tette siden ned. Heng dorullene p midten av hyssingen, klipp av nsket lengde hyssing, og fest hyssingen mellom to steder. Jeg har brukt to bordbein denne gangen. Ha godbiter opp i dorullene, og la hunden jobbe for f de ut. 

    Tips - For kt vanskelighetsgrad kan man:
    1. Tette igjen deler av toppen s det blir mindre hull for godbitene komme ut av.
    2. Bruke en blandig av doruller og trkeruller p hyssingen.
    3. Knyte knuter i mellom hver rull slik at de blir hengende med god avstand seg i mellom og dermed m jobbes med en og en.





     


    Flg meg gjerne p instagram HER eller p snapschat der brukernavnet mitt er mrsjensen. 


    Til vi skrives igjen,
    Stine ♥

  • Publisert: 08.05.2017, 15:33
  • Kategori: Hermine
  • 10 kommentarer
  • Ubeleilig veterinrbesk.

  • Publisert: 06.05.2017, 23:03
  • Kategori: Hermine

  • Noen ganger gr ikke ting etter planen og selvflgelig dukker alltid ting opp nr det er mest ubeleilig. I gr kveld l Hermine tygget p en grisehale da jeg plutselig merket at hun tygde litt rart. Hun prvde grave seg i munnen og det var tydelig noe som plaget henne. Jeg tenkte automatisk at noe hadde satt seg fast mellom tennene. De av dere med hund kjenner nok igjen den problematikken. Jeg prvde finne synderen i munnen, men i stedet for noe som hadde satt seg fast fant jeg ut at den ene jekselen hennes var skikkelig ls. Hvordan skjedde det? Jeg har alltid vrt flink til pusse tennene hennes, samt flge henne opp hos veterinr, og hun har i en alder av 3 r og 8 mnd aldri hatt tannstein. Jeg begynte derfor  lure p om tannen var knekt og kontaktet umiddelbart veterinr. Uansett hva dette var s skal det jo ikke vre snn p en voksen hund. Min strste frykt var at hun hadde skikkelig vondt uten at jeg skjnte det!

    Kvinnen p veterinrkontoret var veldig okei, og vi ble enig om vente til morgenen i dag siden hun ikke viste tegn til smerter. Det gjorde selvflgelig s det ikke ble s mye svn p meg i natt, men Hermine virket uberrt. Vi troppet opp til avtalt time kl 10 i morges, og Hermine ble lagt i narkose. Jekselen det var snakk om er den innerste, mest kronglete jekselen komme til. Da veterinren fikk tatt en ordentlig titt viste det seg at det ikke bare var en jeksel som var berrt, men tre! Jenta vr mtte derfor trekke to jeksler p den ene siden og en p den andre. Vi vet fortsatt ikke hva dette kom av, for veterinren sa hun sjeldent hadde sett s fine tenner p en liten hund, men at dette er snt som skjer noen ganger. Det kunne virke som den bakerste jekselen hadde vrt skadet en stund og dermed pvirket rttene til jekselen foran, men det forklarer ikke hvorfor den bakerste jekselen p motsatt side ogs var ls, s jeg vet ikke. Jeg kunne ihvertfall ikke gjort noe annerledes for forebygge dette, og det er godt vite! 

    Etter veterinrbeske var Hermine skikkelig pjusk. Hun kastet opp mange ganger, pep etter meg s fort jeg var ute av synet, og klarte ikke falle til ro andre steder enn p fanget mitt. Jeg skulle egentlig i babyshower i dag, og Mr. Jensen sa jeg bare mtte dra for han ville passe godt p henne, men da jeg sto klar til avreise og hun pep etter meg klarte jeg bare ikke reise. Hermine er aldri snn som det der! S jeg dro p meg joggebuksen igjen, krabbet opp i sofaen og gjorde det eneste jeg flte jeg kunne; jeg vket over jenta mi. Sakte, men sikkert er hun blitt litt bedre utover kvelden og i skrivende stund sover hun ved siden av meg. Forhpentligvis er hun seg selv igjen i lpet av et par dager. Nr min hund ikke engang vil ha leverpostei, ja da er hun ikke i form! Jeg er utrolig lei meg for at jeg gikk glipp av en stor begivenhet i livet til noen jeg er veldig glad i, men jeg fler ikke at jeg kunne valgt annerledes. Hun er tross alt mitt lille pelsbarn ♥




     

  • Publisert: 06.05.2017, 23:03
  • Kategori: Hermine
  • 4 kommentarer
  • Jeg angrer nesten p at vi fikk henne.

  • Publisert: 13.04.2017, 13:37
  • Kategori: Hermine

  • Helt siden jeg var liten har jeg elsker dyr. Egentlig det meste av dyr, men hund ble fort det jeg nsket meg mest av alt. Jeg ville s gjerne ha en lodden, liten pelsdott, men det var ogs et av de dyrene jeg var sikker p at jeg aldri kunne skaffe meg fordi jeg er allergisk. Derfor ble det noe jeg la i fra meg og sluttet hpe p helt til en dag for ca 4 r siden da jeg ble introdusert for ei langhret chihuahua tispe som jeg ikke reagerte p. Det gjorde meg bde overrasket og glad! nske om en hund blusset opp igjen, og takket vre noen snille mennesker i livet vrt kunne vi hente hjem ei liten, korthret chihuahuajente den 17. januar i 2014. Hun fikk navnet Hermine, og var den gang rundt 3 1/2 mnd gammel. 


            




    Hermine ble fort midtpunktet i livet vrt. Vr lille diamant. Jeg var livredd for gjre noe feil, at vi ikke skulle vre bra nok, og at hun ikke skulle f et godt nok hundeliv. Det fortjente hun jo! De frste ukene grt jeg faktisk hver kveld fordi jeg bekymret meg s mye for henne. Hun var jo s liten! Tenk hvis hun ikke hadde det bra og jeg ikke forsto det? Det hres helt rart nr jeg skriver det n, jeg ser jo det selv, men jeg elsket henne s hyt fra det sekundet vi fikk henne at jeg ble et usikkert vrak. Jeg ville bare gi henne det beste hundelivet i verden. 

    Etterhvert som dagene gikk lrte vi det lille pelsbarnet vrt kjenne, og vi ble super sjarmert av hennes tlmodighet, snille og lekende vesen. Hun var jo helt fantastisk! Jeg tror jeg leste hver eneste side om hund som jeg kom over p nettet, og jeg la all min energi i trene henne opp bde fysisk og psykisk. Hun skulle f bli kjent med verden, med mennesker og dyr. Bli selvsikker, selvstendig og trygg. Hun skulle f vre hund med alt som det innebrer, og jeg satt meg et ml fra dag 1 om at hun aldri skulle oppleve noe vondt i livet s sant jeg kunne forhindre det. Det lftet har jeg holdt og skal fortsette holde livet hennes ut!









    S til det jeg egentlig ville frem til med dette innlegget: Da vi fikk Hermine meldte jeg meg inn i ulike hundegrupper p facebook. Jeg ble kjent med ulike mennesker og hunder der inne, i virkeligheten og i hundeparken. Jeg har opp igjennom rene lest historiene til, skrevet med og pratet med masse ulike hundeeiere som alle vil det beste for dyrene sine. Noen av de har ftt en spesiell plass i hjertet mitt. Hvorfor noen gjr det mens andre ikke, vet jeg ikke, men det har kanskje noe med likheter, gjenkjennelse og styrken p historien gjre? Jeg blir ihvertfall personlig engasjert i enkelte av dem, og det skjrer meg derfor dypt i hjertet nr flere av disse fantastiske hundene har mistet livet den siste tiden. Mange av de alt for tidlig! Jeg grter nesten n nr jeg skriver om det, og jeg kan bare begynne forestille meg hvor vondt det gjr. Det fr meg til ville lpe inn i stuen, hente Hermine, legge henne p brystet mitt, kjenne varmen og lukten hennes, og aldri slutte kose med henne. Det er s grusomt tenke p at hun skal d i fra oss en dag, og jeg fler s mye med alle som mister dyrene sine! Jeg tror ikke at mennesker som ikke har hatt gleden av elske et dyr kan begynne forst hvordan det fles. Og i motsetning til nr et menneske i familien dr, fr man ikke den samme sttten nr et dyr i familien dr. Det p tross av at man gjerne er mer sammen med dyrene sine enn med noe menneske, og at savnet derfor kan vre enormt. Kanskje til og med strre selv om det er tabu si det hyt.

    Det sies at prisen for elske er sorgen av miste, og jeg ville aldri vrt foruten Hermine, men nr jeg skriver og snakker med mennesker som har det s enormt vondt angrer jeg nesten p at vi fikk oss hund. Det gr nemlig ikke an elske noen hyere enn jeg elsker vr lille pelsdott, og jeg vet at jeg en dag vil mtte si farvel. Det er en helt umulig tanke som jeg nesten ikke orker tenke! Kan vi ikke bare stoppe tiden n?! En ting er ihvertfall sikkert: Jeg skal gjre mitt for at snuppa vr blir verdens lengstlevende chihuahua! f henne til bli100 r burde vel vre et greit ml? ;)

    Til vi skrives igjen,
    Stine ♥


  • Publisert: 13.04.2017, 13:37
  • Kategori: Hermine
  • 11 kommentarer
  • Morgenturen fra helvete.

  • Publisert: 30.01.2017, 11:00
  • Kategori: Hermine
  • Vi vknet opp til en himmel full av skyer p morgenkvisten og jeg tenkte det var kjekt f unna en tur fr vret endret seg. Det var nemlig spdd kraftig vind og mye nedbr. Jeg hopper i dusjen og sminker meg, noe jeg normalt sett ALDRI gjr fr morgenturen. (Et notat til meg selv: Det skal aldri gjenta seg!) Vi var n klare for tur. Jeg hadde utstyrt meg med godbiter og bsjeposer. Hermine sto klar med sele og bnd. Humret var p topp!

    Etter ha gtt i 20 min begynte det s smtt regne. Lur som jeg var hadde jeg tatt p meg regnjakke. Bde Hermine og jeg tler regn s det var ikke noe problem. Verre var det at det begynte blse opp. Jeg bestemte meg for slyfe siste del av ruten som jeg hadde lagt opp i hode og heller gjre den litt kortere. Det ville jo tross alt ta oss 20 min komme hjem igjen ogs, og jeg begynte bli redd for at Hermine skulle fly av grde. Hund i bnd, hengene i luften som en ballong: Jeg ser det for meg! Uansett s endret jeg litt p ruten og det var selvflgelig da, 20 minutter hjemmefra i regnvr og kraftig vind, at Hermine fikk teften av en bsj. En diger, enorm hundebsj!

    N vet jeg ikke med dere, men jeg plukker alltid opp etter hunden min! Selv om Hermine bare er en liten chihuahua med bsj p strrelse med en hare, s plukker jeg den opp. Det er min plikt som hundeeier. Det er en av de tingene jeg sa ja til den dagen jeg bestemte meg for f hund. Dessverre tenker langt i fra alle hundeeiere snn. I dag gikk det utover meg.

    Hermine hadde, som nevnt, ftt teften av en bsj. Jeg der i mot hadde ikke lagt merke til den. Hermine str fritt til snuse og lukte p det meste hun vil, men at hun skal spise andre hunders bsj, der gr grensen for meg! Dette vet hun veldig godt, og det var vel nettopp derfor hun logret som en gal og kastet seg over bsjen med liv og lyst. Jeg m igjen ppeke at denne hundebsjen var ENORM! Jeg prvde kommandoer hun kjenner godt. "Nei" og "slipp" er noe hun KAN, men ingen ting fungerte. Derfor gikk jeg p med mine to klumper av noen hender og fikk dratt det meste av bsjen ut av munnen hennes. Klapp p skulderen. Yey meg.

    S da str jeg der da. Med en kjempe fornyd bikkje. I regn og vind, 20 minutter hjemmefra. Med to hender og et hundebnd smurt inn i bsj. Great! Og det var jo selvflgelig p akkurat dette tidspunktet at vret virkelig bestemte seg for ta seg opp! 
    Jeg kunne ikke ringe mannen for bli hentet for med bsj p begge hender har man begrenset med muligheter. Jeg ville helst ikke kline det utover! S jeg startet p hjemveien. I et tempo som ikke lignet grisen. Langs vannet. I heftig vind.
    Noen vil kanskje sprre hvorfor jeg ikke vasket hendene i fjorden, men med de blgene og den vinden var det uaktuelt. Og hva hadde det egentlig hjulpet? Jeg trengte spe! (...og helst hndsprit!!)

    Etter ha gtt strekningen langs vannet, hvor jeg blant annet mtte sjonglere Hermine opp p armen, helst uten ta p henne med hendene, fordi vi skulle krysse et parti med store steiner som vi p grunn av hyvann og blger ikke kunne g rundt, var vi endelig inne p boligfeltet vrt igjen. Og der dere, ja der var det plutselig vindstille! 
    S der kommer jeg da med et hr som var vtt etter dusjen da jeg gikk ut, men som n var trket i en lekker form for hentesveis. La oss heller ikke glemme alt hret som hadde blst inne i munnen min, men som jeg ikke kunne fjerne. Sminken som hadde rent utover ansiktet p grunn av vinden, og nesen som rant som besatt. I tillegg gikk jeg der med hender og hundebnd smurt inn i bsj s jeg kunne ikke gjre NOE med de ovennevnte tingene. Og ikke minst: Jeg gikk der med tidenes lykkeligste hund! Det er jammen godt en av oss var fornyd...

    Det er jo selvflgelig p dette tidspunktet at man treffer p flere av sine naboer. Naboer man ALDRI treffer p ute. Naboer man omtrent aldri har hilst p fr. I et vr som er like rolig som nr du dro. Ingen vind, ingen regn, ingen grunn til se ut som et forblst takras. Men selvflgelig da med hundebsj p hendene, sminke klint ut i ansiktet, en nese som renner og et hr som har stivnet i tidenes flotteste frisyre.  

    Jo da,  "God mandag" til deg !



    Teksten over er skrevet etter en av de verste turene jeg har hatt som hundeeier.
    ​Del gjerne innlegget hvis dere likte det <3

  • Publisert: 30.01.2017, 11:00
  • Kategori: Hermine
  • 10 kommentarer