hits

Mter endre utseende sitt p.

  • Publisert: 27.02.2017, 17:02
  • Kategori: Egenskrevne tekster

  • Dette innlegget er skrevet av meg til tenringen. Jeg hper dere vil like det ♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA


    Jeg sitter og ser p et bilde. Det viser meg for 15 r siden.
    Den uskyldige, fine tenringen som ikke klarte se sin egen verdi.
    Som mlte seg selv opp i mot alle andre. Som trodde at det vre pen var ensbetydende med bli likt.
    At det var utseende som var avgjrende. At det var p det omrdet endringer mtte skje.

    Jeg ser tenringen som hadde det s vanskelig inni seg at hun skte bekreftelse hos alle hun mtte.
    Tenringen som grt seg i svn. Tenringen som var s frustrert at hun hadde lyst til d.
    Jeg ser tenringen som skte etter mter endre p utseende sitt p fordi hun trodde det ville gi henne fred.
    Tenringen som bare ville vre som alle de andre. Glad, lykkelig, populr, flink og pen. Mest av alt pen. 

    Jeg sitter her som voksen og ser p bildene av tenringen. 
    Jeg ser henne da hun var 16, 17 og 18 r. Jeg ser kampene hun kjempet.
    Og alt jeg nsker er g tilbake de 15 rene. Jeg nsker se ut som p det frste bilde.
    S naturlig, vakker, ekte og unik. Jeg var jo bare meg!
    Jeg skulle nske jeg hadde skjnt det den gangen at
    det var mer enn bra nok...

  • Publisert: 27.02.2017, 17:02
  • Kategori: Egenskrevne tekster
  • 12 kommentarer
  • se noen d.

  • Publisert: 26.02.2017, 12:02
  • Kategori: Personlig



  • Dden har alltid fascinert meg.
    Som hjelpepleier og privatperson har jeg sett dden p nrt hold mange ganger. Jeg har vket over dende mennesker, holdt dem i hnden nr de har tatt sitt siste ndedrag og kjent hjerter slutte sl. Jeg har sett folk d p en rolig og udramatisk mte, men ogs sett mennesker sloss mot ddsangsten. Noen har ddd helt akutt. Overraskende, voldsomt og dramatisk. Det er kanskje den beste mte d p, men den absolutt verste for de rundt. Vi mennesker liker gjerne forberede oss p de tingene vi skal oppleve, selv om det er ting vi egentlig ikke kan forberede oss p. 

    Jeg har flere ganger sagt at jeg liker dden. Det er det mange som reagerer p! For veldig mange er dden bare skummel, vond og grusom. Jeg synes den er sterk og fredfull. Det stelle mennesker etter at de er d er nrt og spesielt, og det fles godt kunne gjre en kropp klar til dens siste hvilested. Vite at det blir gjort p en verdig og respektfull mte. Fle roen i rommet. Nr dden har kommet, viskes tiden ut og ingen ting er stressende lenger. Det er egentlig ganske vakkert!

    Vi skal alle d en gang. Det er naturlig. Min erfaring og kunnskap om dden gjr at jeg ikke er redd for d, men jeg har heller ikke lyst til d. Ikke helt enda. Livet er s fint at jeg gjerne lever det i mange tir til, men den dagen jeg dr er det helt greit. Jeg skal prve leve hver dag til det fulle, nyte yeblikkene p veien, og ta det som mtte komme. Dden er tross alt livets gang, og helt ufarlig. Den er like naturlig som det bli fdt. Det tror jeg det er mange som glemmer nr de gir seg hen til frykten. Vi skal alle d en gang!

    Hva er din opplevelse av dden? Frykter du den?

    Til vi skrives igjen,
    Stine ♥

     

  • Publisert: 26.02.2017, 12:02
  • Kategori: Personlig
  • 7 kommentarer
  • Ingen garanti.

  • Publisert: 24.02.2017, 17:08
  • Kategori: Hverdag

  • YES! I dag fikk jeg gtt min frste tur etter at jeg trkket over p sndag. For en deilig flelse!
    Beinet mitt er fortsatt litt hovent, slarkete og srt, men jeg har noe som kalles en air cast som jeg kan bruke nr jeg gr. Det er en form for skinne. Den passer i skoen, sttter opp, avlaster og gjr det umulig trkke over p nytt. En genial oppfinnelse. Det ble ikke lange turen jeg gikk, men med det nydelig vret som er her i dag s fltes det like vel fantastisk. Hermine og jeg fikk ogs koselig selskap p turen, noe som gjorde den enda bedre. Det er snne sm ting som gjr meg takknemlig ♥



    Jeg vil oppfordre dere alle sammen til gi en ekstra klem til noen dere er bryr dere om i kveld.
    Fortell noen at dere er glad i dem, og ikke ta dagen eller de sm yeblikkene for gitt. 
    Vi har ingen garanti for morgendagen, og man vet aldri nr livet snur. Det kan skje p sekundet. Ikke glem det. ♥

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥

  • Publisert: 24.02.2017, 17:08
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • So close yet so far.

  • Publisert: 24.02.2017, 11:04
  • Kategori: Friluftsliv




  • Solen skinner p himmelen og fuglene kvitrer utenfor vinduet. Hvis man ikke gr utenfor dren s kan man nesten lure seg selv til tro at det er vr. Og det er jo nesten det, men bare nesten. Jeg tar med selv i lengte etter sommeren. Mest av alt etter komme meg ut i skogen, stenge verden ute og bare vre i ett med naturen. Leve enkelt og primitivt sammen med Mr. Jensen og hunden vr. Sanke ved, fiske, lage mat p bl, nakenbade i et kaldt skogstjern og bare nyte yeblikkene. Vre der, hundre prosent tilstede. Det finnes ingen ting som kan mle seg med det. Ikke noe annet sted i verden hvor jeg finner den samme roen. Det er s enkelt, men like vel helt magisk!
    Har du prvd det?


      



     


    Jeg hper sommeren blir fin. At vi fr masse oppholdsvr og et r med flest gode dager. At vi fr tid til nyte naturen masse, selv om jeg tror dette ret kan bli ganske hektisk. Det er mye som skal skje, valg som skal tas og ting som kommer til  oppta tiden vr. Men det er positive ting, og jeg tror at hvis alt gr etter planen s blir dette det beste ret p lenge. N gr jo sjelden ting helt etter planen, men man kan jo alltids hpe ikke sant?! Ting har jo en tendens til ordne seg p en eller annen mte uansett, og jeg er s klar for det som mtte komme!
    I mellom tiden kan jeg fortsette sitte her lengte litt etter sommeren ♥

    Til vi skives igjen, 
    Stine ♥


  • Publisert: 24.02.2017, 11:04
  • Kategori: Friluftsliv
  • 10 kommentarer
  • Veien til ME diagnosen.

  • Publisert: 22.02.2017, 15:22
  • Kategori: Personlig
  • ME er forkortelsen for sykdommen Myalgic encephalomyelitis som ofte blir kalt Kronisk utmattelsessyndrom p folkemunnen. Det er en alvorlig sykdom som er veldig belastende f. Den deles inn i fire grader: Mild, Moderat, Alvorlig og Svrt alvorlig. Hvis du vil lese mer om sykdommen kan du gjre det her og her. Jeg hadde ingen kjennskap til sykdommen da jeg var yngre, men i senere tid har jeg sett mer og mer av den i media. Jeg vil like vel dele med dere min vei til denne diagnosen og min erfaring med sykdommen fordi jeg vil bidra til et mer balansert bilde av den. Det jeg har sett media fremstille er den mest alvorlige graden hvor pasienten er fullstendig sengeliggende og avhengig av hjelp til det meste, og jeg fler at denne fremstillingen utelukker veldig mange med diagnosen. Realiteten er jo at det finnes tre grader til av sykdommen, og at mange har ME uten at de er fullstendig sengeliggende. Jeg er en av dem. 



    Min reise starter helt tilbake i 2007/2008. Jeg hadde flt meg enorm sliten lenge, men jeg fortsatte presse p. For meg har jobb alltid vrt viktig, og det fantes ingen ting jeg la mer stolthet i enn gjre en god jobb. Jeg stortrivdes med jobbe som hjelpepleier, men da jeg begynte kjenne meg unormalt sliten valgte jeg like vel bytte jobb. Jeg skte jobb i en matbutikk, noe som gav meg mye kortere reisevei og en helt annen omgang med mennesker. Som hjelpepleier er det mye fysisk jobb, men ogs mye som er psykisk krevende. Jeg tenkte derfor at det jobbe i en matbutikk ville gi meg det sosiale og fysisk krevende, men mindre av det psykisk krevende. At dette ville vre nok til at jeg skulle komme meg til hektene igjen. Det var det ikke, og jeg fortsatte fle meg verre og verre. 

    Frste gang jeg oppskte lege var i desember 2008. P dette tidspunktet hadde jeg tyd strikken s langt at jeg fortsatt ikke kan forst hvordan jeg klarte unng  kollapset. Jeg var s tom og bare det puste var en anstrengelse. Jeg vet ikke helt om legen forsto alvoret, men hen tok en del blodprver og ba meg komme tilbake p nyret nr prvesvarene forel. Dette ble den lengste og tyngste julen jeg noe sinne har hatt.

    Innen januar kom hadde jeg for lengst begynt fantasere om bli pkjrt av en buss. Jeg tenkte at hvis jeg bare ble hardt nok skadet s ville jeg havne p sykehus, bli dopet ned og endelig f hvile. Jeg klarte aldri  lande, kroppen fltes konstant i beredskap og jeg var s enormt sliten. Uansett om jeg l p sofaen og s i taket hele dagen s klarte jeg ikke hente krefter, og jeg kunne sove dgnet rundt uten at det hjalp. Jeg grt fr jeg dro p jobb og nr jeg kom hjem fra jobb p tross av at jeg i utgangspunktet elsket jobben min. Jeg brukte alle krefter jeg hadde p bli oppfattet som frisk, og jeg tror den eneste som s hvordan jeg virkelig hadde det var Mr. Jensen. Jeg gav alt utenfor husets fire vegger, men hjemme hadde jeg ikke mulighet til skjule det. Jeg grt, kjeftet, skrek og sov. Sov masse. Denne januar mneden fikk jeg min frste sykmelding. Legen min tok meg heldigvis p alvor med engang og sykmeldte meg p tross av at jeg protesterte hylytt. Det fltes som et slag i ansiktet. Et enormt nederlag!

    Mneden etter at den frste sykmeldingen kom, giftet jeg meg med Mr. Jensen. Jeg har flere ganger de siste ukene langt ut bilder fra bryllupet vrt p bloggen, og jeg trr vedde p at ingen av dere har sett eller kan se hvor syk jeg var den gangen. At Mr. Jensen og jeg faktisk bare var sekunder fra reise hjem fra vrt eget bryllup fordi jeg flte meg s drlig. P et tidspunkt sto forloveren min lukket opp brudekjolen min fordi jeg var s uvel. I dag er jeg enormt glad for at vi gjennomfrte hele dagen, men ogs litt trist fordi jeg ikke klarte  vre mentalt til stede i bryllupet vrt. Jeg vet det er mye nerver ute gr p snne dager og at mange sikkert fler seg litt utenfor seg selv, men like vel. Jeg skulle nske jeg kunne flt nervene som alle andre har p denne dagen, i stedet for frykt for bli drlig og ikke klare gjennomfre!


    Bak fasaden: En medtatt brud. 

    I rene som fulgte etter den frste sykmeldingen prvde jeg alt jeg kunne for klare jobbe. Jeg var sykemeldt i mange forskjellige grader og prvde jobbe i ulike prosenter, men ingen ting fungerte. P et tidspunkt var jeg s lei NAV at jeg friskmeldte meg selv, kjrte p og tenkte at dette kom til g seg til hvis jeg bare jobbet hardt nok. Det gjorde det selvflgelig ikke, og etter et par mneder ble jeg 100 % sykmeldt igjen. Hvis jeg ikke husker helt feil var dette i 2010. Etter at jeg ble sykmeldt den siste gangen ville kanskje folk flest kastet inn hndkle, men det gjorde ikke jeg. Jeg skulle tilbake! Jeg lette rundt og kom over et yrkesrettet rehabiliteringssenter i Rauland med godt rykte. Etter godkjennelse fra lege og NAV leverte vi en sknad p dette stedet, og innen kort tid fikk jeg plass der. Jeg oppholdt meg en mned p dette rehabiliteringssenteret, og selv om det ikke gjorde meg frisk eller arbeidsfr igjen, s er jeg utrolig glad for at jeg reiste dit fordi de ble det frste skrittet mitt p veien til akseptere situasjonen min. De hjalp meg til forst at selv om man er syk har man lov til leve. Man m akseptere situasjonen sin, gjre det man kan for f det best mulig i hverdagen og lete etter de sm tingene som gir enn noe. Jeg tror egentlig det var p dette oppholdet jeg selv inns hvor lang nede jeg var. 

    Etter oppholdet i Rauland var jeg fortsatt p jakt etter lsningen p problemet. Jeg kunne jo ikke bare sette meg ned gi opp! Jeg tok derfor kontakt med NAV spurte om jeg kunne f prve skole. Jeg er som sagt utdannet hjelpepleier og manglet derfor bare et par fag for f studiekompetanse i tillegg. Det mtte jeg da klare! Jeg skte p voksenopplring, fikk plass til ta de fagene jeg trengte, og var kjempe giret. Jeg leste faktisk ut bkene jeg hadde i pensum fr skolen startet. Jeg skulle g p skole 3 timer, 2 ganger i uken. Dette fikk jeg til i nyaktig 3 uker fr kroppen sa stopp. Jeg gikk rett i kjelleren igjen.

    Parallelt med all jobb utprvingen ble jeg ogs utredet hos ulike spesialister for finne rsaken til utmattelsen min. Jeg har i renes lp blant annet vrt innom nevrolog, revmatolog, psykolog, fysioterapeut, indremedisiner og lungespesialist. Selve ME diagnosen fikk jeg frst i 2014 (tror jeg?!) hos Sykehuset i Vestfold. Dette var 6 r etter at jeg ble syk. 

    Da skole viste seg ikke fungere oppskte jeg NAV igjen fordi jeg var rdvill. Hva skulle jeg gjre n? Jeg hadde prvd bytte jobb, prvd jobbe i ulike prosenter, prvd rehabilitering og prvd skole. Jeg var tom for ideer. Dette mtet med saksbehandleren min ble avgjrende for meg og livskvaliteten min fordi saksbehandleren satt seg ned med meg, s meg i ynene og sa: "N skal du prve den ene tingen du ikke har prvd. Du skal g hjem og slappe helt av!" Det var en konkret oppgave og en tydelig beskjed f, men like vel s utrolig vanskelig  gjennomfre. Jeg brukte lang tid p klare det. Veldig, veldig lang tid! 

    En stund etter at jeg fikk ME diagnosen ble jeg kalt inn til mte med NAV. I dette mtet var saksbehandleren min, fastlegen min og NAV sin lege. Alle sammen hadde sett p situasjonen min og ingen av dem mente det var noe mer de kunne gjre for meg. De kunne ikke se at det var noe jeg kunne gjre selv, noen form for behandling eller noe annet som ville bedre situasjon min. De mente jeg ikke burde prves ut i noe mer. Ikke lenge etter dette mte ble jeg innkalt p nytt med beskjed om at jeg mtte ske om ufretrygd. Jeg var knust, men samtidig litt lettet. En merkelig kombinasjon av flelser. Jeg var forberedt p lang behandlingstid og et avslag p sknaden min, men for frste gang i historien fikk jeg svar lenge fr den forventede behandlingstiden og sknaden min gikk rett igjennom.
    Jeg ble ufretrygdet p grunn av ME i en alder av 28 r. 



     

  • Publisert: 22.02.2017, 15:22
  • Kategori: Personlig
  • 10 kommentarer
  • Hell i uhell.

  • Publisert: 21.02.2017, 20:31
  • Kategori: Hverdag

  • God tirsdagskveld ♥ P sndagen klarte jeg kunststykket trkke over p tur. Jeg hadde vrt ute i skogen med hunden vr Hermine og hunden Simba som vi passet, og p vei hjem trkket jeg over, falt fremover og sklei bortover isen. Hundene lp hver sin vei fordi jeg mistet dem i fallet, men de forsto alvoret og kom da jeg ba dem om det. Heldigvis skjedde dette langs veien etter at vi var kommet ut av skogen, s jeg fikk ringt Mr. Jensen slik at jeg fikk hjelp. Det hadde vrt en utfordring hvis dette hadde skjedd oppe i skogen og jeg skulle kommet meg hjem p egenhnd med to hunder og et delagt bein for si det snn. Tross alt kunne jeg ikke bedt om at det skjedde p et bedre sted snn sett. Siden sndag har jeg derfor vrt rimelig immobil, og det er jo mildt sagt frustrerende. Heldigvis gr det fremover. Dette er ikke frste gangen jeg forstuer beinet for si det snn, men det var lenge siden sist n! Beinet fles mye bedre i dag s jeg klarer g litt p det her hjemme, men det er nok enda en liten stund til at jeg kan ha p meg sko eller g med det ned over tid. Det er ganske hovent, slarkete og srt. Men jeg fr holde fokus p det positive: Det gr tross alt fremover! 

    Siden beinet begrenser meg spass mye blir det naturligvis mer gjre p Mr. Jensen. Han er virkelig fantastisk og jeg fr s drlig samvittighet som m "mase p han" om alt mulig. Han gjr jo ting med glede og jeg ville jo gjort det samme for han hvis det var motsatt, men like vel. Det fles alltid bedre gi enn f, er dere ikke enig? For at han i alle fall skulle slippe begi seg ut p langtur med Hermine i dag, sendte jeg en melding til en nabo spurte om vi kunne f lne hunden hennes noen timer slik at de kunne leke, kose seg og slite hverandre ut. Det fikk vi lov til, s i ettermiddag har vi hatt besk av Kajsa. Hun er av samme hunderase som Hermine, alts en chihuahua. Det er s herlig se de sammen fordi de er virkelig bestevenninner og storkoser seg i lag. Vi er kjempe heldig som har henne og eieren hennes i nrheten! 








    Kajsa i front og Hermine bak. 

    Det positive med sitte med "beinet p en stol" er at man fr masse tid til ting man vanligvis ikke prioriterer. Snn som lese eller strikke. Jeg elsker begge deler, og mannen har lenge nsker seg flere par med tovede tfler (Luffer som vi kaller dem) s produksjonen er i gang. Jeg strikker litt til vanlig ogs, men ikke s mye som n! Ingen ting er s galt at det ikke er godt for noe, er det ikke det man sier ;) 

    Tusen takk for at nettopp DU titter innom her og leser bloggen min. Det setter jeg veldig stor pris p! 

    Til vi skrives igjen,
    Stine ♥

  • Publisert: 21.02.2017, 20:31
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • Goodbye.

  • Publisert: 20.02.2017, 16:45
  • Kategori: Musikk



  • Til vi skrives igjen,
    Stine ♥



     


     

  • Publisert: 20.02.2017, 16:45
  • Kategori: Musikk
  • 10 kommentarer
  • Jv*a media h*re! Ingen oppegende mamma blogger!

  • Publisert: 19.02.2017, 16:31
  • Kategori: Egenskrevne tekster

  • S sitter du der da og lirer av deg den ene morsomme kommentaren etter den andre.
    Flirer litt for deg selv i mens du kommer p et nytt gullkorn om hun der p forsiden av dagbladet.
    Hun der langhrede bloggeren med silikonpupper.

    M vre stokk dum hun. Ingen oppegende mennesker ser vel snn ut!
    Hvem med vett i skallen har lsvipper og extensions? Lager duckface og skriver om sminke?
    Som om sminke betyr noe for verden. For samfunnet vrt liksom. Ja jss!

    Nei hun m vre skutt i hodet. Totalt blst. Bare luft i mellom de rene der.
    Det finnes bare noen f passende ord for snne jenter ja. Ls ts. Fitte. Blse-tryne. 
    Vet du, hun selger seg selv for "like`s". Ligger sikkert med alle hun mter.
    Jvla media hore. PR kt som faen!
    Hun er sikkert en elendig mamma ogs. Ingen oppegende mamma blogger!
    Jeg mener; hvor dum er du nr du fr barn med flere menn liksom?
    Eller fr du er 20 r? 25 r? Eller eier eget hus? Er ordentlig utdannet? Og er gift?

    Nei snne jenter er ikke verdt noe. De betyr ikke en dritt.
    Og det er helt greit skrive det til dem, de har jo tross alt bedt om det selv.
    Viser seg frem p den mten. Byr seg frem til alle.
    Egentlig burde jorden vrt spart for disse kjerringene. Det burde vrt skuddpremie. 
    Fritt frem, kjr p!


    ... s en dag smeller det.
    Du kan prve rettferdiggjre det s mye du vil. Bortforklare handlingene dine.
    Men du sitter der fortsatt som den mobberen du er, mens datteren din leser ordene dine og snnen din han gjentar dem.
    Fler du deg stolt? Smart? At du har gjort noe samfunnsnyttig? 
    Og det er kanskje akkurat i det yeblikket du innser at det ikke var hun langhrede bloggeren p forsiden av dagbladet som var problemet.
    Det var deg! Det er bare s utrolig synd at det allerede er for sent...


    OLYMPUS DIGITAL CAMERA


     

  • Publisert: 19.02.2017, 16:31
  • Kategori: Egenskrevne tekster
  • 4 kommentarer
  • Du kan gjre en forskjell!

  • Publisert: 17.02.2017, 09:04
  • Kategori: Samfunn




  • I 2016 ble Rosa slyfe-lpet arrangert for frste gang i Norge langs Akerselva i Oslo. 
    Dette er et lp der man sttter Rosa slyfe-aksjonen konomisk, og viser omtanke med dem som er rammet. 
    For de av dere som ikke har hrt om Rosa slyfe tidligere, s er dette en aksjon i oktober der Kreftforeningen og Brystkreftforeningen gr sammen om setter fokus p brystkreft. Mlet er bde samlet inn penger til forskning, men ogs vise solidaritet med dem som er rammet, spre informasjon og ke kunnskapen rundt brystkreft. Visste du at brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner? At brystkreft utgjr hele 22 % av alle krefttilfellene hos damer? Og at menn ogs kan fr brystkreft?

    Da jeg hrte om Rosa slyfe-lpet i fjor s var jeg ikke tvil om at jeg ville delta. Jeg kjenner flere som har overvunnet denne kreftformen, men ogs noen som ikke overlevde. For snart 5 r siden fikk en av mine nrmeste denne diagnosen. Det gikk heldigvis bra med denne personen, men det hele satt selvflgelig en stkk i meg, og gjorde meg om mulig enda mer engasjert i saken. Rosa slyfe-aksjonen er en aksjon jeg har stttet s lenge jeg kan huske, og lpet vi var med p i fjor var virkelig en helt fantastisk opplevelse! Det var bra arrangert, nydelige omgivelser, og masse sporty damer kledd i rosa. Den ormen av rosa farge som spredde seg langs de 7 km ved Akerselva var virkelig et syn!

    I r som i fjor arrangeres Rosa slyfe-lpet i oktober, men i r har de utvidet til flere byer. Lpet skal foreg i Oslo, Trondheim, Troms, Haugesund, Bergen og Kristiansand. Pmeldingen startet allerede p onsdag den 15. februar, og de har et begrenset antall med plasser, s hvis du vil delta p dette fantastiske lpet er det bare melde deg p her. Jeg er allerede pmeldt og kommer til delta i Oslo.
    Sees vi der? Jeg hper det! ♥


      
     

  • Publisert: 17.02.2017, 09:04
  • Kategori: Samfunn
  • 0 kommentarer
  • Bye, bye love.

  • Publisert: 16.02.2017, 15:15
  • Kategori: Personlig




  • Snn, da har jeg sendt brudekjolen min av sted til sin nye eier. Tusen takk til alle dere som delte dette innlegget om kjolen. Jeg hadde egentlig trodd at det skulle fles rart skilles fra den, men det fles bare godt. Det er mye bedre at den kan glede noen andre, enn at den blir hengende i skapet her. Jeg hper den nye eieren blir like fornyd med den som jeg var!

    ♥ Strst av alt er kjrligheten ♥


      
     

  • Publisert: 16.02.2017, 15:15
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • 26 kilo vektnedgang - Det er aldri for sent begynne!

  • Publisert: 15.02.2017, 16:28
  • Kategori: Personlig

  • Da jeg begynte skrive p denne bloggen bestemte jeg meg for at jeg aldri skal utlevere noen andre. At jeg alltid skal gjre mitt ytterste for unng det! Dette er min blogg, mitt liv, og mine meninger. Ingen i livet mitt skal trenge fle seg bekymret for hva som mtte dukke opp her inne. Denne bloggen handler ikke om dem! I dag skal jeg like vel bryte regelen min. Jeg skal fortelle dere om mamma fordi hun er en helt fantastisk dame og et enormt godt forbilde. Hun har bevist at endring er mulig, uavhengig av utgangspunkt og alder, og jeg tror hun kan inspirere flere der ute. Kanskje innlegget setter i gang en prosess hos nettopp deg? Jeg publiserer dette innlegget med godkjennelse fra den beste damen i verden ♥ Min mamma ♥





    Hvis jeg tenker tilbake har mamma alltid vrt overvektig. Fra barndommen husker jeg henne som frodig, men jeg har aldri tenkt over det fr n som voksen. Vekt hadde aldri noe fokus i vr hverdag da jeg vokste opp. Mamma virket alltid s fornyd, sterk og glad. Utadvent og livlig. En trygg og stdig dame. Min sster og min klippe. Et enormt godt forbilde som aldri tok sorgene p forskudd og som alltid var der for oss uansett hva. Ubetinget kjrlighet og rom til vre seg selv - Det er det jeg brer med meg fra den tiden.

    Som voksen har jeg skjnt at mamma ikke alltid har vrt fornyd. At vekten er noe hun har forskt gjre noe med mange ganger. Vi har heiet noen ganger p veien, hun har feilet flere ganger, men hun har alltid reist seg igjen og prvd p nytt. 

    S for rundt et r siden skjedde det noe. Hun fikk plass p Evjeklinikken. Jeg liker egentlig ikke skrive det fordi med en gang man skriver klinikk tenker folk umiddelbart p slanking og diett, men dette er ikke et snt type sted. Evjeklinikken har fokus p en god helse fremfor kropp og utseende, og de hjelper deg med n mlet om en bedre, sunnere og mer aktiv livsstil. De har fokus p gjre en varig livsstilsendring. Jeg kan faktisk ikke fr rost dette stedet nok etter det de har gjort for mamma! Hele prosessen hos dem har satt i gang noe hos henne, og n et r senere har damen gtt ned hele 26 kilo. Dette er med helt vanlig mat og moderat aktivitet. Mesteparten av tiden hjemme p egenhnd. Det str det s enormt stor respekt av! Jeg er s stolt!









    Bildene til venstre er tatt i lpet av de siste 10 rene.
    Bildet til hyre er tatt i julen 2016, alts for snart 3 mnd siden.



    For dere som ikke kjenner henne er det selvflgelig det ytre dere legger merke til. Hun ser jo helt fantastisk ut?! 
    Vi som elsker henne har aldri brydd oss om vekten. Den er ikke viktig. Jeg har alltid synes at mamma er den flotteste damen i hele verden!
    Det som betyr noe for meg er alle de enorme helsefordelene og endringene som er skjedd p innsiden. Glden og livsgnisten som er kommet tilbake. 26 kilo er mye! 26 kilo med undvendig fett er enormt! Bare tenk den ekstra belastningen som er borte fra kroppen! 



    Mamma og Meg p Hgs, sommeren 2016. Foto: Mr Jensen. 


    Hvis du er en av de som sliter, en av de som nsker en bedre livsstil men ikke har ftt det til, s hper jeg du leser det her. Jeg hper du blir motivert til fortsette prve. Det tok mamma 20 r, men n har hun endelig klart det, og jeg tror det er fordi noe har endret seg fra innsiden. Motivasjonen er en annen enn tidligere. Jeg er sikker p at hun vil fortsette p den veien hun har gtt det siste ret fordi hun n ser alle fordelene. Hun har gjort endringer over tid. Feilet og lrt p veien. Aldri gitt opp. Gjort det her til en livsstil. En dag finner ogs du den metoden som fungerer for nettopp deg, men for n dit m du fortsette kjempe. Kanskje du m be om hjelp? Kanskje du m gjre store endringer i hverdagen din? Kvitte deg med ytre belastninger? Finne noe som motiverer deg? Bare aldri gi opp! 
    Innerst inne tror jeg egentlig du vet hva som skal til! ♥



    Mamma p truger i Evje, 14. februar 2017. Foto: Ellen Swane Due. 
     

  • Publisert: 15.02.2017, 16:28
  • Kategori: Personlig
  • 13 kommentarer
  • Der gikk den Valentines dagen til helv**e!

  • Publisert: 14.02.2017, 20:55
  • Kategori: Hverdag

  • Noen ganger gr ikke ting helt som planlagt. I dag var en snn dag. Vi hadde planer om  pakke med oss plser, noe godt drikke og hundene for en dag ute i naturen med bl og fiske. Gjre noe koselig og deilig, bare oss to. Dessverre gikk det ikke snn fordi formen har vrt for drlig. Plsene ble liggende i kjleskapet,og fisking har mtte vike til fordel for sofasliting. Det var den Valentines dagen!

    Jeg kunne gravd meg ned. Sagt at det er trist at det ble snn og felt noen trer over at dette er livet mitt, men for vre rlig s fles det helt greit. Det er ikke verdens undergang. Vi kan gjre de tingene i morgen eller dagen etter den. Kjrlighet for meg handler nemlig ikke om en spesifikk dag. Om gull og diamanter. Om gaver, blomster og de store tingene. Nei, for meg er det alle de sm tingene. yeblikkene i hverdagen. Et kyss, en klem og leie hender. Litt ros, sttte og omsorg. Ubetinget rlighet med hverandre p godt og vondt, og tryggheten ved vite at man tler det som kommer. Uansett hva. At man kan krangle, grte, og rope i frustrasjon uten at det gir alvorlige konsekvenser. At man kan ske inn i hverandres armer og bare skravle i timevis om alt og ingen ting. Le samme, flrte eller bare vre stille sammen. Ikke mtte prestere, gjre seg til eller endre noe ved seg selv. Bare vre hundre prosent ekte sammen med et annet menneske.




    Dette kortet viser s godt hva jeg drmmer om for fremtiden. Hvis jeg oppnr dette skal jeg ikke nske meg mer!
    Og vi er p god vei vi to fordi vi har skjnt det -  Det er de sm yeblikkene som betyr noe. Hverdagen.

  • Publisert: 14.02.2017, 20:55
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • I never saw blue like that.

  • Publisert: 14.02.2017, 11:02
  • Kategori: Egenskrevne tekster

  • ♥ Berringen din gav meg stt. Jeg har aldri flt s mye!
    Gresset ble grnnere, skyene forsvant, og jeg lover at jeg aldri har sett bltt p den mten fr.
    S intens. S sterk. S vakker.

    Jeg druknet i ynene dine. 
    De dro meg inn i en verden av visdom, kunnskap og kjrlighet.
    Vi lp over enger, langs fjellsider og gjennom skog. Til et hav s dypt at vi aldri kunne n bunnen.
    De tok meg med til steder jeg ikke visste eksisterte.
    De trollbant meg. Slukte meg. Spiste meg hel.

    Jeg sto igjen naken. 
    Totalt blottlagt ovenfor et annet menneske.
    Helt pen og inderlig srbar. Og det var greit. 
    For frste gang i livet gikk det helt fint. Det var jo deg.
    Min sjelevenn. Min eneste ene. Mitt alt. ♥







     

  • Publisert: 14.02.2017, 11:02
  • Kategori: Egenskrevne tekster
  • 6 kommentarer
  • En skogstur og 18 toalettbesk.

  • Publisert: 14.02.2017, 08:32
  • Kategori: Personlig

  • Jeg er en jente med sterke meninger. Det har kanskje ikke kommet s godt frem p bloggen enda, men det kommer nok. Jeg har mye p hjertet, og jeg liker best sette tankene ned p papiret. Mest fordi jeg ikke er s god p formulere meg muntlig. Jeg hadde i grunnen vrt et ypperlige intervju objekt fordi jeg er elendig p tenke fr jeg snakker. De blonde yeblikkene kommer relativt ofte, og det innebygde filteret mitt er til tider ganske ikke-eksisterende. Det er derfor jeg aldri, ALDRI kunne gjort direktesendt tv for eksempel!

    Det er mange ting i samfunnet som fortjener en debatt og at noen gir det en stemme. Det er s mange ting som kunne vrt annerledes og bedre hvis vi mennesker bare gikk litt inn i oss selv og startet oppfre oss. En ting som provoserer meg, og som jeg har sett mye av i det siste, er mennesker som rakker ned p syke mennesker i samfunnet. Som dmmer og kommenterer livene til mennesker med sykdommer. Sykdommer som de som friske ikke har noen forutsetning for forst. Hvorfor er det snn? Nr ble det greit at man uttalte seg om andre sine liv p den mten?

    Som kronisk syk selv er det klart at jeg blir nysgjerrig nr jeg ser folk skrive til andre at de umulige kan vre syke fordi de nettopp s de p senteret mens de var ute handlet klr. Eller at de ikke kan vre syke fordi de nettopp har vrt i bursdag hos familie, ute gtt en sndagstur eller vasket huset. Er folk serise? Mener noen virkelig at man som kronisk syk skal legge seg ned i sengen bli der for alltid? At hvis man skal kommunisere noe til omverden s er det kun sykdom og elendighet som er akseptabelt fordi man er kronisk syk? Tingen er jo nettopp det; Man er syk, ikke dd. Livet m jo leves, selv med begrensinger! Nr jeg leser snne kommentarer s fr det meg til lure p hva folk egentlig sier om meg. Hva de innerst inne mener. Ikke at det betyr noe for meg personlig, jeg har vrt syk s lenge at jeg har jobbet meg igjennom de deleggende flelsene rundt akkurat det for lenge siden, men jeg er fortsatt nysgjerrig. Folk kan vre s stygge! 

    I gr skrev jeg at jeg var p en nydelig, lang skogstur med hundene i 2,5 time. Det var helt fantastisk og jeg elsket det virkelig!
    Ikke et sted skrev jeg eller gav inntrykk av at formen ikke var bra. Ingen som leste innlegget eller fikk snap av meg i lpet av kvelden i gr kunne vite hvor drlig jeg var. En skogstur og 18 toalettbesk senere s sitter jeg her fremdeles. Vken. Etter enda en natt uten svn fordi jeg m betale prisen for dagen. Jeg spiste mat, men kroppen min liker ikke mat. Jeg gikk tur, men det setter kroppen min i beredskap. Jeg har vondt, og jeg skriver fordi det er det eneste jeg kan gjre for flytte fokuset mitt. Jeg kommer nok til sovne snart. Snike meg til et par timer med svn fordi magen har roet seg. Og om noen timer vkner jeg og gjre det hele om igjen. Hvorfor lurer du kanskje? Fordi dette er livet mitt, og de turene er en av de f tingene jeg har igjen som jeg fortsatt elsker. Som tross alt gir meg mer enn det tar ♥

    Jeg tror aldri vi kan minne hverandre nok p at vi ikke m dmme andre. Det lille vi ser av noen i hverdagen, bildene og det vi leser i sosiale medier er bare en liten del av noens liv. Det er ikke hele dem og ikke ndvendigvis i nrheten av sannheten engang. Ikke glem det. Man vet  tross alt aldri hvilke kamper andre kjemper under overflaten!




     

  • Publisert: 14.02.2017, 08:32
  • Kategori: Personlig
  • 14 kommentarer
  • Hverdagsgleder.

  • Publisert: 13.02.2017, 20:06
  • Kategori: Friluftsliv


  • God mandag og tjo-hei hvor fort dagen har gtt!
     
    I gr fikk vi besk av en firbeint stnos som skal holde oss med selskap denne uken. Eierne hans overnattet hos oss i natt fr de reiste videre p ferie i morges, og det betydde at vi fikk litt kvalitetstid med dem i gr. Vi koste oss med taco, film og spill. Har dere forresten spilt spillet Politisk Ukorrekt? For noen kort. Alt jeg klarte tenke var at de som lagde det spillet m ha hatt det utrolig artig underveis. Jeg tror det er det ultimate spillet spille etter et par flasker vin! ;)




    Da jeg vknet i morges til strlende sol var det bare f sendt besket p dr slik at jeg kunne ta med meg hundene stikke til skogs. For et fantastisk vintervr! Det er f ting som kan toppe kombinasjonen av sn, sol, og en lang tur i vakkert landskap tror jeg. I alle fall for meg. Det ble to og en halv time ute i skogen, og vi storkoste oss alle tre!









    N skal jeg finne frem strikketyet prve finne ut av en feil jeg gjorde i gr kveld. Det er straffen for strikke p noe jeg aldri har strikket fr samtidig som jeg s p film. Det skal ikke gjenta seg! Hper dere har hatt en like fin start p uken som meg ♥

     

  • Publisert: 13.02.2017, 20:06
  • Kategori: Friluftsliv
  • 8 kommentarer
  • P kanten av et stup.

  • Publisert: 10.02.2017, 20:19
  • Kategori: Egenskrevne tekster

  • Det var noe med mten du snakket p. Noe med mten du flyttet blikket p mens du pratet til meg.
    Jeg fikk ikke med meg hva du sa fordi alt jeg klarte fokusere p var den lille rykningen i yekroken din.
    Den som fortalte meg sannheten. Den som gjorde at det formen seg en liten klump i magen min.
    Den bittelille, ufrivillig bevegelsen som fortalte meg at du ly.

    Den rykningen fulgte meg i svne. Jaget underbevisstheten min dag og natt.
    Fikk meg til felle trer nr jeg var alene. Kjenne p savnet selv nr du var der.
    Den formet meg p godt og vondt. Fikk meg til nyte hvert yeblikk, men samtidig grue meg til det neste.
    Jeg visste aldri nr tiden ville vre ute. Nr det neste yeblikket ville bli det siste.

    Det er rart med det men nr du hele tiden lever p kanten av et stup s ser du ting p en annen mte.
    Du godtar at enkelte ting ikke kan vare evig.
    Du holder fast ved et halmstr, men er like vel forberedt p at du m slippe. Og det snart.

    Jeg ble ikke lei meg da du dro. Jeg srget ikke da du forlot meg. 
    Sorgen hadde jeg allerede jobbet meg igjennom alle de rene tidligere.
    Jeg visst at du var her p lnt tid. At du ikke ville bli hos meg. At jeg ikke kunne gjre noe fra eller til.
    Og jeg aksepterte det.
    Jeg hpet bare at jeg hadde elsket deg nok til at det ville var en livstid.








     

  • Publisert: 10.02.2017, 20:19
  • Kategori: Egenskrevne tekster
  • 12 kommentarer
  • Endelig!

  • Publisert: 09.02.2017, 20:20
  • Kategori: Hverdag




  • Hurra, endelig kom det en dag uten sur vind!
    Tur-hjertet mitt jublet da jeg vknet i dag og s at det var muligheter for en lang tur i skogen uten frostskader. Jeg vet ikke hvorfor, men bde Hermine og jeg fryser ekstra lett i r av en eller annen grunn. Er det flere som har det snn? De siste dagene har Hermine virkelig streiket nr jeg har prvd f henne med p tur, s jeg har mtte begrense turene vre til et minimum. Utrolig kjedelig men! I dag lp hun i alle fall foran p hele turen, og vi fikk en god time ute i det vakre vinterlandskapet. Det ligger ikke veldig mye sn her, men milde himmel s vakkert det er like vel. Jeg tror nesten at jeg er forelsket i hver eneste rstid vi har! 










    N skal jeg krype oppunder pleddet med en kopp varm te. Jeg koser meg veldig med strikke om dagen, s det sprs om ikke strikketyet kommer frem ogs. Hvorfor er det forresten snn at hver gang jeg nevner strikking fler jeg meg automatisk gammel? Jeg forbinder snt hndarbeide med noe besteforeldre gjr, selv om jeg aldri kan huske ha sett mine besteforeldre gjre det. Merkelig greier!
    Hper dere fr en fortsatt fin torsdagskveld ;)


     

  • Publisert: 09.02.2017, 20:20
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • Brudekjole gis bort!

  • Publisert: 09.02.2017, 19:22
  • Kategori: Personlig
  • Det er lenge siden jeg begynte leke med tanken om at jeg har lyst til gi bort brudekjolen min til en fremtidig brud der ute. Jeg vet hvordan det er leve p et stramt budsjett, og det gifte seg er ingen billig opplevelse. Derfor vil jeg gi bort brudekjolen min til noen som virkelig trenger det. Jeg hper selvflgelig at den som fr kjolen vil gi den videre til en ny brud senere, men dette er ikke et krav. Er du den fremtidige bruden jeg leter etter? Om du er interessert i kjolen s send meg en mail med en liten begrunnelse p hvorfor du trenger/nsker den til mailadresse: mrsjensen@hotmail.no

    Er ikke kjolen noe for deg? Hjelp meg gjerne med finne den rette bruden ved  dele dette innlegget! :)

    Litt om brudekjolen:
    Kjolen er kjpt hos Anna Bee, er kun brukt en gang, og er i strrelse 40-42. Jeg er 178 cm hy og brukte den med flate sko da jeg giftet meg, s er du lavere vil den kunne passe med hye heler selv uten at den blir sydd om. Nypris for kjolen var 9 900 kr. Den som fr kjolen fr ogs med et underskjrt til en verdi av 650 kr. Kjolen burde renses fr bruk. Bilde av meg i brudekjolen finner du i innlegget her.




    Detaljer foran.





    Detaljer bak. (Bildet er tatt av et bilde, s den krllen til venstre er bare arket som er krllete)
     

  • Publisert: 09.02.2017, 19:22
  • Kategori: Personlig
  • 8 kommentarer
  • Brudens tale.

  • Publisert: 07.02.2017, 20:00
  • Kategori: Personlig
  • ~Til Ole fra Stine, 7.februar, 2009~

    "Jeg hadde aldri trodd jeg skulle f st her i dag. Jeg har ftt gifte meg med en slask av en kar.
    Vi mttes p stranden, ja det er lenge siden, men flelsene kom og har blomstret hele tiden!

    En lyshret piggsveis, tull og fjas. Jeg fatter ikke hvorfor, men du falt virkelig i smak. 
    N str jeg her som brud, ja for du valgte jo meg, og for det vil jeg gjerne f takke deg!

    Som brud vil jeg si noen ord, til et fantastisk menneske, en mann s god.
    Du har stilt opp for meg bestandig, vrt omsorgsfull og snill.
    Du har hjulpet meg p veien, og latt meg aldri g meg vill.

    Med din nrhet, styrke, sjarm og ro, har du holdt godt rundt meg og latt vr kjrlighet f gro.
    Jeg kjenner ingen nrhet, ingen kjrlighet som deg. 
    Du har gitt meg mine drmmer, nemlig et liv sammen, du og jeg.

    S se p meg min kjre, fl alt det jeg ikke kan si. 
    Ingen ord kan egentlig beskrive hva mitt hjerte nsker gi.
    Jeg ser frem til dagen i morgen. Til et fremtid sammen med deg.
    S la oss skle for det kjre. For bestandig du og jeg."




     

  • Publisert: 07.02.2017, 20:00
  • Kategori: Personlig
  • 9 kommentarer
  • Brudgommens tale.

  • Publisert: 07.02.2017, 15:00
  • Kategori: Personlig
  • ~Til Stine Fra Ole, 7.februar, 2009 ~

    Siden dette trolig er siste gang jeg har egne meninger eller kan prate uten at min kone avbryter, s skal jeg benytte anledningen til takke en del av dere som har hjulpet oss dit vi er i dag.

    Takk Anita (svigermor): 
    Du har ordnet i stand utrolig mye for oss, og du har alltid stilt opp for Stine og meg.

    Takk Anna og Leif (Brudens besteforeldre):
    Uten hytta deres ville jeg trolig aldri ha truffet Stine.
    Og Leif; Takk for at du klarte gi fra deg Stine i dag!

    Takk Pappa:
    Du stiller alltid opp nr det trengs, uansett om det er en Corolla(bil) som m hentes i Trondheim eller vi bare skal en tur i butikken.
    Jeg skal ikke si at Stine la lista hyt, men takk for at du oppdro meg til bli den slasken hun vil ha!

    Kenneth ja (Brudgommens forlover): 
    Det str her at jeg skal takke deg, men siden jeg ikke har lest talen din s fr vi se om jeg skylder deg en takk siden!

    Takk til kjkkenet, dekoratrene, sponsorene, og alle dere andre som er kommet hit for feire den store dagen sammen med oss.

    S til prinsessa mi: 
    Stine du er den jenta jeg har drmt om helt siden jeg traff deg sommeren 2000. Da satt vi hver kveld p krakken midt i fjellet s p stjernene og havet mens vi skravlet om alt og ingenting. N fler jeg at jeg vet alt om deg, og at du vet alt om meg! Du fyller meg ut snn som Yin utfyller Yang. Og hvis Yin er den hvite, s er det meg! Kjrligheten jeg har til deg betyr mer enn noe annet. Ja til og med Corolla og HiFi klubben! N som det er sagt finnes det vel ingen tvil om hva du betyr for meg! Takk for at du er den du er, og takk for at du gjorde meg til Askeladden i dag. Skl for bruden! 


        OLYMPUS DIGITAL CAMERA     OLYMPUS DIGITAL CAMERA     OLYMPUS DIGITAL CAMERA



     

  • Publisert: 07.02.2017, 15:00
  • Kategori: Personlig
  • 6 kommentarer
  • Jeg fikk et JA og ABSOLUTT.

  • Publisert: 07.02.2017, 10:00
  • Kategori: Personlig
  • Det er f dager i ret som kan mle seg med i dag. Det er nemlig bursdagen til mannen min og bryllupsdagen vr! tte r har Ole holdt ut med meg som sin kone, og hvis man legger til at vi forlovet oss allerede i 2003, s fortjener han nesten en medalje i gull.
    Han er en utrolig fantastisk mann! 

             
    Den 7. februar 2009 ble en helt perfekt dag p tross av en del utfordringer. Da vi vknet p morgenen var det et snkaos uten like ute, og vi var oppriktig bekymret for om alle gjestene ville klare komme frem i tide. Jeg dro av sted tidlig for ordne meg til den store begivenheten, mens Ole ventet hjemme p sin forlover. Underveis i forberedelsene fikk jeg oppdateringer p at det var mange stedet det ikke var brytet, og at gjester hadde problemet bde med komme seg til kirken og med parkere. P lokalet var det heller ikke mket i det hele tatt, og siden brytemannskapene mtte prioriterte hovedveiene, var de usikre p om de ville rekke mke der fr gjestene kom fra kirken. Nesten p mirakulst vis klarte alle komme seg til kirken i tide med unntak av to stykker. Faktisk mtte Ole og hans forlover taues opp bakken ved huset vrt for rekke frem. Jeg kan bare forestille meg hvor stressende det var for han! 

    Jeg der i mot hadde allverdens tid. Jeg var hjemme hos min forlover hele morgenen sammen med min mamma og lillesster, og frisren min kom dit. Det er fordelen med kjenne dyktige mennesker! Sminken la jeg selv fordi det var viktig for meg se ut som meg p den store dagen. Det var jo meg Ole hadde valgt! Jeg ankom kirken i god tid, og ble mtt av min fantastiske morfar som skulle flge meg ned kirkegulvet. Jeg kan enda huske hvor stolt han var! Dessverre dde morfar senere det ret, men minnene av det yeblikket da jeg sto trygt plassert med armen i hans og ventet p at kirkedrene skulle pne seg, kan ingen ta i fra meg. Det brer jeg med meg i hjertet, og det var helt magisk! Jeg husker at jeg p et tidspunkt tenkte at hvis ikke kirkeklokkene sluttet ringe snart s de drene kunne pnes, s kom jeg til svime av! 

    Etter vielsen hvor jeg nrmest hadde hvisket to "Ja", og Ole hadde svart et "JA" og et "ABSOLUTT", fikk vi hver vr hvite due i hendene p vei ut til kirketrappen. Disse var trent opp til at nr man slapp dem s fly de to runder rundt kirketrnet fr de fly hjem til eieren sin igjen. I teorien var jo det kjempe imponerende, men jeg trr garantere at de ikke hadde vd p det i s heftig snvr som det var denne dagen. Det resulterte nemlig i at de nektet fly ut i fra taket der vi sto, og heller landet under mnet. Den ene duen satt der faktisk fortsatt da vi kjrte forbi dagen etter! Stakkars due tenker du kanskje, men jeg tenker egentlig at det var litt til pass for han fordi fr jeg slapp den fri presterte dua bsje p brudekjolen min. Og ikke en snn hvit liten bsj heller. Nei en grnn, rennende kladd. Takk skal du ha! Heldigvis trdde min fantastiske forlover til og fikk vasket kjolen med sn s det hele bare ble et ekstra morsomt minne.

    DIGITAL CAMERA
    Klarer du se hvor duene sitter?

    Etter kirken skulle vi videre til fotografering, men p grunn av fre var det flere som kjrte seg fast. Det er bare to veier vekk fra kirken, og nr andre biler kjrer ut foran deg s er du bare pent ndt til vente. Jeg tilbd meg bli med ut for dytte, men siden jeg var brud slapp jeg billig unna og fikk sitte i baksete se p at alle andre jobbet for harde livet. Snakk om flaks for min del! Vi kom oss heldigvis av sted etter en stund, og selv om resten av dagen ble forsinket med noen timer gikk det overraskende greit. Vi ankom lokalet etter fotograferingen, og fikk en kjempe fin kveld med koldtbord, kaker, og godt drikke. Taler, sanger og gaver. Latter, trer og tull. Levende musikk, dans og kos. P et tidspunkt sang til og med Ole sangen "Vakreste som finnes" av Jahn Teigen, til meg. For en magisk og minnerik kveld!

            

    Senere i dag tenkte jeg legge ut bde Ole og min sin tale. Er du nysgjerrig p hva vi sa til hverandre? 
    <3 For strst av alt er kjrligheten <3


     


     

  • Publisert: 07.02.2017, 10:00
  • Kategori: Personlig
  • 6 kommentarer
  • Min bucket list.

  • Publisert: 06.02.2017, 11:00
  • Kategori: Personlig
  • Jeg leste en blogg her om dagen der det sto skrevet om en skalt bucket list. Dette var en liste med 29 ting man burde gjre fr man fyller 30 r. Siden det ikke er s lenge siden jeg selv fylte 30, vekket det selvflgelig interessen min. Jeg visste ikke at det fantes en snn liste engang! Jeg har jo hrt at mange skriver en liste over ting de vil oppleve fr de dr, men aldri om en i forbindelse med 30 rene. Det fr meg faktisk til fle meg ganske gammel! Like vel mtte jeg jo nesten g igjennom listen, og jeg skal innrmme at det er ganske gy bli tvunget til tenke tilbake. Her kommer listen og mine tanker om de ulike punktene: 

    1. Skriv et brev til den fremtidige deg -  Dette har jeg aldri gjort, og jeg tror nok heller ikke at jeg kommer til gjre det. Jeg ser egentlig ikke poenget?!

    2. Bestige et fjell - Ja det har jeg gjort! Flere ganger faktisk! N vet jeg ikke hvor hyt fjellet m vre for at det er godkjent sette p listen, men Gaustatoppen som vi besteg i august burde i alle fall vre hyt nok.  



    3. Skrive en tekst du er stolt av - Jeg elsker skrive og har alltid gjort det, s jeg har faktisk skrevet flere tekster jeg er stolt av i lpet av rene. En av dem vil komme p bloggen om ikke alt for lenge. Teksten "Kjre mamma" som jeg delte med dere i innlegget her er jeg selvflgelig ogs stolt av. Den fikk enorm respons, og jeg fr fortsatt daglig henvendelser i forbindelse med den. Det er jeg utrolig takknemlig for! <3

    4. Dra p kino alene - Dette har jeg aldri gjort, men jeg hadde ikke hatt noe problem med gjre det. Tingen er bare det at jeg aldri er p kino generelt!

    5. Ringe noen du ikke har snakket med p lenge - Dette har jeg gjort flere ganger i lpet av livet, og det har vekket liv i gamle vennskap som man dessverre hadde mistet litt p veien. 

    6. Opptre ved en mikrofon -  Da jeg var yngre var jeg med i ulike skuespill, spilte i korps og sang en liten periode med et kor s jeg kan krysse denne av p listen.

    7. Sette opp et budsjett og holde deg til detDet kjedeligste man m gjre i hele verden tror jeg, men ja! ;)

    8. Vre en uke i en fremmed by Jeg vet faktisk ikke om jeg har vrt en hel uke i en fremmed by sammenhengende. Ofte reiser man igjennom byen eller er innom der for en helg kanskje. Jeg tror svaret er nei. 

    9. Sykle - Finnes det noen i vr del av verden som aldri har syklet fr de fyller 30? Jeg har i alle fall syklet masse, bde som barn og voksen! 

    10. Mt en frykt - Helt rlig s tror jeg ikke jeg er redd for noen ting. Er det rart si? Jeg vil selvflgelig ikke miste noen jeg er glad i, men jeg tror ikke det er en snn type frykt de tenker p her!

    11. Les en bok du egentlig skulle lest p ungdomsskolen - Er det noen som husker hvilke bker de skulle lest p ungdomsskolen? Jeg tror jeg leste alle bkene vi skulle da jeg gikk p skolen fordi jeg alltid har vrt glad i lese. Jeg leser fortsatt mye bker!

    12. Vre en uke offline - Det har jeg vrt mange ganger. P ferie blant annet synes jeg det er utrolig deilig logge helt av. Det anbefales!

    13. Finn ut av hva som er din lidenskap - Min strste lidenskap er familien min. De settes foran alt og det er ingen ting jeg nsker mer enn at de skal ha det bra! Nr det kommer til andre ting s er jeg veldig lidenskapelig bde i forhold til natur og friluftsliv, og i forhold til det skrive. Jeg elsker begge deler, og brenner virkelig for det!  

    14. Ha god kontakt med familien dinDet fler jeg absolutt at jeg har! Bde Ole og jeg har mange folk i familiene vre som vi har mye kontakt med og som betyr utrolig mye for oss. Vi er heldige!  

    15. Kjre gjennom et land - Dette punktet m vel innebre krysse et land med bil, noe jeg ikke kan skryte p meg ha gjort dessverre. Men for en opplevelse det mtte vre!

    16. Gjre frivillighetsarbeid - Jeg har vrt bssebrer flere ganger, samlet inn penger og stttet ulike saker, men jeg har aldri jobbet som frivillig. Det m jeg gjre noe med! 

    17. Dra p tur i skog og mark - Turer i skog og mark er noe av det jeg lever for. Jeg gr ukentlig i skogen med hunden min, og vi bruker naturen aktivt bde sommer og vinter. Jeg elsker st p ski, g turer, dra p fisketurer og overnatte i skogen. Det er noe jeg aldri kan f nok av, og jeg skulle nske jeg var frisk s jeg kunne gjort det mye, mye mer! Jeg tar heller en uke i skogen enn en uke p hotell for si det snn! 







    18. Lr en ny dans - Det er lenge siden jeg har lrt en ny form for dans n, men jeg har blant annet tatt swingkurs engang i tiden. Det var gy!

    19. Snakk med foreldrene dine - Her menes det nok snakke dypt og ordentlig med foreldrene sine, og det har jeg gjort flere ganger i lpet av livet. Mamma og jeg snakker nesten daglig sammen, og hun er en fantastisk dame som jeg vet at jeg kan fortelle absolutt alt til! Det bndet som hun, min sster og jeg har er helt unikt. Ingen kjenner meg s godt som dem!  

    20. Mt naboene dine - Da jeg var yngre husker jeg at det alltid var nabofester i gaten der vi bodde, og at vi stadig vekk fly inn og ut hos hverandre. Den type naboforholdet har jeg ikke opplevd som voksen enda, men vi har veldig hyggelige naboer som vi hilser p rett som det er. Det er mye fine folk her vi bor! 

    21. Gjr noe du mest sannsynlig aldri vil gjre igjen - Det frste som faller meg inn er gifte meg! Jeg har alltid tenkt at det er en ting jeg bare skal gjre en gang i livet, og jeg trives utrolig godt som kona til Ole. Forhpentligvis holder mannen min ut med meg snn at jeg slipper ta stilling til tema noen gang ;)



    22. Dra p festival - Festival har jeg aldri vrt p, men det er heller ikke en ting jeg kunne tenke meg oppleve. Jeg har vrt p flere konserter utendrs, hvis det teller.

    23. Lr lage 7 ulike matretter - Jeg er verken glad i lage mat eller spise mat, men syv ulike retter burde vel alle f til!

    24. Lp et maraton - Er du gal?! Ingen menneske med sunn fornuft melder seg p noe snt! ;)

    25. Bli lagmedlem - Da jeg var yngre spilte jeg fotball p et rent guttelag. Jeg sluttet da det begynte en jente til p laget. Ha,ha! 

    26. Sett deg et langsiktig ml - Helt siden jeg var liten drmte jeg om kunne jobbe med mennesker. Hjelpe noen. Derfor fler jeg at jeg ndde et langsiktig ml den dagen jeg var ferdig utdannet som hjelpepleier.

    27. Reis rundt i verden - Det er veldig mye av verden jeg ikke har sett, men jeg er heldig fordi jeg har ftt oppleve flere land i mitt liv. Blant annet; Danmark, Spania, Ungarn, Hellas og Bulgaria. Favorittlandet mitt er nok uten tvil vre Hellas. Jeg bare elsker arkitekturen, kulturen og sjarmen til landet.


    Bulgaria, 2007.


    Mallorca, 2010.

    28. Lr deg spille et instrument - Her burde jeg svare at jeg kan spille kornett fordi jeg spilte det i korps da jeg var yngre, men siden jeg har hrt noen opptak fra det vi presterte p den tiden, s tror jeg ikke at jeg kan skryte p meg at jeg kan det eller at jeg noen gang har kunne det. Jeg fr nye meg med si at jeg prvde lre meg spille kornett i noen r, men at det ikke akkurat ble en suksess!

    29. Skriv dagbok -   blogge kan vel nrmest bli som skrive en dagbok? Jeg skrev i alle fall mange dagbker da jeg var yngre, og selv om jeg ikke gjr det n lenger, s skriver jeg fortsatt p andre ting. Det kommer jeg nok aldri til slutte med!

    Snn, det var den listen! Kanskje dere lrte noe nytt om meg?! Jeg tror jeg sier meg godt fornyd med alt jeg har ftt oppleve p mine 30 r. Det skal bli spennende se hva som skjer de neste 30! Har du laget deg en bucket list? 

     

  • Publisert: 06.02.2017, 11:00
  • Kategori: Personlig
  • 6 kommentarer
  • Bildekaos.

  • Publisert: 05.02.2017, 17:37
  • Kategori: Foto
  • Oh lord. Milde mne. Djisses. Hva er det vi har tenkt med alle disse rene?
    Helt siden 2002 har vi tatt digitale bilder, men tror dere vi har gtt igjennom dem fortlpende? Nei det har vi ikke! Eller vi har jo p en mte det fordi Ole har alltid vrt flink til fordele de i mapper etter r, begivenheter, personer osv, men vi har aldri slettet drlige bilder etter hvert som de er blitt lagt inn. Derfor ligger absolutt alle bilder vi har tatt p pcen, og det er mye bilder det. Det er faktisk helt syke mengder!
    Jeg skjnner jo veldig godt hvorfor vi har tatt vare p bilder som disse under her for eksempel.
    Kvaliteten og motivet er jo til bli sltt i bakken av! ;)

     OLYMPUS DIGITAL CAMERA  OLYMPUS DIGITAL CAMERA  OLYMPUS DIGITAL CAMERA   

    Etter ha sluntret unna oppryddingen i 15 r var det vel p tide begynne, men fy sren for en jobb. Det kommer til ta s lang tid! Heldigvis er Ole mer tlmodig med snne ting enn det jeg er s det er vel en fare for at han fr mesteparten av jobben stakkars. Det eneste morsomme med det m jo vre mimre tilbake til alt det koselige og fine vi har opplevd i lpet av alle disse rene. Det er ikke lite p 15 r!  Jeg har prvd  plukket ut et lite knippe vise dere, men jeg er skuffet over hvor f bilder som finnes av oss to sammen. Det er noe vi helt klart m bli flinkere p i fremtiden!

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Vr frste julaften sammen, 2003.

     
    Bildet fra vr frste sydentur med venner. 2005, Bulgaria.


    Pirat bryllup, 2009. Det kommer ikke s godt frem p bildet, men Ole barberte faktisk et ddninghode i bakhode for anledningen.



    Julebord p Losby gods, 2011.

            
    En helt vanlig kveld hos Mr og Mrs Jensen, 2014.


    Gaustatoppen, 2016.

    Det skal bli s godt nr vi er ferdig med gjennomgangen! Kanskje vi etterhvert skal sette oss ned bestille noen bildebker fra hvert r? Eller bare fra spesielle hendelser? Det er noe mye mer sjarmerende med bla i fysiske bilder fremfor bla i dem p pc synes jeg. Det blir egentlig aldri til at man viser frem bildene eller koser seg med dem nr man oppbevarer dem digitalt. Snn sett savner jeg den tiden hvor man mtte fremkalte alle bildene man tok. Hvordan gjr dere det med bildene deres? Har dere noen lure tips til oppbevaringsystem? Og fremkaller du noen gang bilder lenger? 















     

  • Publisert: 05.02.2017, 17:37
  • Kategori: Foto
  • 16 kommentarer
  • Sltt ut!

  • Publisert: 05.02.2017, 10:04
  • Kategori: Hverdag
  • God sndag alle sammen!
    S koselig se at dere tok turen innom her i gr selv om jeg ikke var aktiv. Det setter jeg veldig stor pris p! Jeg har egentlig ventet p at jeg skulle g p en smell en stund n fordi jeg har presset meg selv langt over grensen min i lengre tid, og i gr s smalt det. Jeg klarte rett og slett ikke st opp, og ble liggende i sengen til nrmere kl 18. Det var den lrdagen! Jeg fikk jo til slutt karret meg opp av sengen og spist litt mat, men nr formen er snn som i gr fles det nesten bortkastet. Etter litt mat og smertestillende flte jeg meg i alle fall bra nok til g en liten kveldstur, og det er jeg veldig glad for fordi det var helt magisk ute i snvret. Jeg rett og slett elsker sn!  



    Senere i dag skal vi avgrde for se en av nevene vre spille fotballkamp, og det gleder jeg meg veldig til. Det begynner bli alt for lenge siden sist n! Svigerfamilien min er veldig flinke til stille opp for barna i familien, og det er s utrolig godt se. Jeg skulle virkelig nske at alle barn hadde like engasjerte voksne rundt seg! Jeg hper dere fr en super sndag, og at dere nyter den masse. Personlig mener jeg at sndager er til for utnyttes til maksimal latskap s her dmmes ingen selv om de velger sitte med beina p bordet og ikke orker skifte truse engang! Yolo, er det ikke det ungdommen sier?! ;)

  • Publisert: 05.02.2017, 10:04
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • Den dagen du dr.

  • Publisert: 03.02.2017, 17:00
  • Kategori: Egenskrevne tekster
  • Se opp!
    Hva er det du venter p? Ser du ikke at du blir passert av ditt eget liv?
    Du str med hodet ned i telefonen, uten dele av din tid.
    S du blomsten ved siden av skoen din, s du fuglen der den fly?
    Skimtet du barna borti gaten der de lekte og hadde det gy?

    Se opp!
    Hva er det du venter p? Det er n alt rundt deg skjer!
    Dine barn behver kjrlighet, oppmerksomhet og mer.
    S du snnen din p banen da han skret sitt frste ml?
    Eller datteren din i skogen da hun lrte tenne bl?

    Se opp!
    Hva er det du venter p? Ser du ikke at tiden alt er gtt?
    Dine barn er flyttet hjemme i fra, og hret det er grtt.
    Hva vil du bli husket for min kjre, p den dagen nr du dr?
    Det er noe du burde tenke p, dden kan komme s mye fr!




     

  • Publisert: 03.02.2017, 17:00
  • Kategori: Egenskrevne tekster
  • 5 kommentarer
  • Den ultimate gave, nesten helt gratis!

  • Publisert: 02.02.2017, 13:44
  • Kategori: Personlig
  • Vi er inne i en periode hvor det er veldig mange bursdagsfeiringer. Faktisk har vi feiret bursdag hele fire helger p rad! Er det flere som har det snn i denne perioden? Jeg mistenker at folk kanskje kjeder seg litt vel mye i mai mned! *blunkesmilefjes* Uansett, s inspirerte det meg til skrive dette innlegget fordi enkelte mennesker er det utrolig vanskelig kjpe gave til. Er dere ikke enig? De nsker seg ingen ting, pstr at de har alt, og er generelt fryktelig lite hjelpsomme i ditt sken etter den rette gaven. Derfor tenkte jeg tipse dere om den ultimate gaven som er helt fantastisk f, men som ikke trenger koste all verden. Faktisk kan du lage den nrmest gratis! Gaven er nemlig et frstehjelpsskrin til tunge dager.



    For ikke s lenge siden fylte jeg 30 r, og i bursdagsgave fikk jeg blant annet dette skrinet. Oppi skrinet l det koselige lapper i fra alle gjestene med fine ord og morsomme minner vi har skapt sammen. Det l ogs kjrligheter p pinne oppi der, "Love hearts" sukkerty og sjokoladehjerte. Noen hadde ogs funnet frem noen gamle bilder og skrevet sm beskjeder p baksiden. Jeg kan love dere at jeg bde lo og felte noen trer da jeg pnet boksen!


    "Miss barnehage tante" haha! ;)

    Hvis du ikke vil fylle boksen sammen med andre, men gjre alt selv, s er det bare vre kreativ. Her kan du putte oppi brev, bilder og godteri. Gamle minner og hjemmelagde gavekort. Hvem setter vel ikke pris p et gavekort p en ferdiglaget middag hjemme hos deg? Eller et p 20 minutters massasje etterfulgt av en filmkveld i joggebuksen? Det er bare fantasien som settet grenser! 

    En annen ting du kan putte i boksen er en pakke som den jeg fikk i julestrmpen fra en av mine beste venninner. Innholdet og forklaringer ligger p bildet under. Husk at her kan du ogs spe p med enda flere ting og fine ord. Det kan vel ikke bli s mye bedre enn det?
    Og ja; Jeg vet at jeg er heldig! 



    Likte du tipse mitt? Og har du flere forslag til hva man kan putte oppi? Hper dere har en strlende torsdag alle sammen! :)
     

  • Publisert: 02.02.2017, 13:44
  • Kategori: Personlig
  • 4 kommentarer
  • Jeg er intervjuet av nettavisen.

  • Publisert: 01.02.2017, 15:16
  • Kategori: Media

  • For noen dager siden ble jeg kontaktet av en av journalistene fra nettavisen som lurte p om jeg ville stille til intervju i forbindelse med teksten jeg skrev i innlegget under overskriften "Restylane og 2 plastiske operasjoner senere". Selv om jeg aldri har nsket vre s offentlig s er dette tema s viktig at nr jeg frst har klart treffe en nerve og ballen har begynte rulle, s kan jeg jo ikke stoppe. Derfor kunne jeg jo ikke si nei til det! I dag ligger intervjuet p nettavisen, og dere som vil kan lese det her. 

    Jeg vil takke nettavisen for den profesjonelle jobben de har gjort, og mten de har behandlet meg p hele veien. Jeg hper intervjuet vil gi de som sitter med sprsml rundt teksten min noen svar p hva jeg egentlig tenkte da jeg skrev den. Aldri glem at du er god nok akkurat snn som du er! <3

                                                           

     

  • Publisert: 01.02.2017, 15:16
  • Kategori: Media
  • 11 kommentarer