hits

Fra drm til mareritt.

  • Publisert: 29.06.2017, 14:35
  • Kategori: Hermine

  • Det siste dgnet har vrt en berg og dalbane av flelser, og det er frst n det gr opp for meg hvor dramatisk det har vrt. Nr alvorlige ting skjer er bde Mr. Jensen og jeg i stand til handle rask, noe jeg er ekstremt glad for i dag!

    Det hele startet med at Mr. Jensen skulle p telttur i gr ved et vann i nabokommunen vr. Han skulle reise med vre 3 never, sin onkel og kusine. Jeg hadde veldig lyst til vre med p overnattingen, men av ulike grunnen passet det drlig denne gangen. Jeg hadde likevel lyst til snike meg til noen timer ute i naturen sammen med gjengen, og samtidig f gitt hunden vr en lang tur i skogen. Jeg fant derfor ut at jeg ville g hjemme i fra til vannet i Sande, og mte gjengen ved camp. Turen skulle ta 4 til 5 timer, uten stopp. 





    Solen skinte da vi vknet i gr, og jeg og Hermine, alts hunden vr, gikk i vei. Bde Hermine og jeg var i god form, og vi storkoste oss der vi gikk. Vi gikk forbi flere vakre vann, mtte fugler og rdyr. Det var virkelig en perfekt dag! Etter 4 timer ankom vi campen der de andre drev slo leir, og det var da uhellet skjedde. Jeg rakk bare si hei, fr Mr. Jensen sa at de hadde sett huggorm i omrdet og at vi derfor mtte passe litt ekstra p Hermine. Jeg kalte henne til meg, og i det jeg ser p henne ser jeg at hun begynner f litt vabler p toppen av hode. Jeg ber Mr. Jensen komme se, men p sekunder begynte hun hovne opp p hyre side av snuten. Vi skjnte med engang at hun var blitt bitt, s vi tok med oss bilnkler og lp mot nrmeste bil. Mr. Jensen med Hermine p armen, jeg med telefonen i hnden. Parkeringen ligger 2-3 km unna campen. Jeg ringte alt av veterinrer jeg kunne komme p mens vi lp, men den eneste som svarte var ABC klinikken i Drammen. Jeg ringte ogs svigerinnen min, og hun gjorde det hun kunne for finne en veterinr til oss som befant seg nrmere. Forskene til tross fikk vi ikke tak i noen annen veterinr, s vi kastet oss i bilen kjrte mot Drammen. P dette tidspunktet var Hermine s hoven i hodet at ynene nesten var lukket. Vi ankom veterinren en halvtime etter at bittet fant sted, noe som er et lite mirakel. Vanligvis bruker vi 25 minutter bare p g ned til parkeringen. Det viser seg at selv vi med kondisjon p minussiden KAN nr vi M! 





    Hos veterinren ble forlabben til Hermine barbert, og veneflon satt inn. Hun mottok intravens vskebehandling og fikk motgift. P dette tidspunktet var Hermine ganske slapp, men fortsatt bevisst og i stand til st. Veterinren var kjempe rolig og flink, noe som gjorde meg roligere. Hun underskte, lyttet p hjerte, mlte temperatur og observerte Hermine hele veien. Etter en god stund begynte hevelsen trekke seg tilbake og Hermine virket litt piggere. Hun begynte flge med igjen, hvis det er forstelig? Det var akkurat som om hun ikke var ordentlig tilstede i blikket sitt da vi ankom veterinren, mens n begynte hun vende tilbake. Etter avsluttet behandling fikk vi derfor lov til reise hjem med beskjed om komme tilbake hvis noe endret seg. 


        


    I natt har jeg ligget med Hermine i sengen og passet godt p henne. Hun har sovet godt og hevelsen er helt borte i dag. Hun virker kanskje litt sliten, men etter den lange turen og alt styret i gr er ikke det s rart. Jeg kjenner at jeg er sliten selv jeg! Samtidig er jeg bare s utrolig lettet og umtelig glad for at dette ser ut til ha gtt s bra som det har gjort. Takk hyere makter for at vi handlet raskt og fikk god hjelp hos veterinr!  Man vet jo ikke om det blir noen senskader etter bittet, det er alltid en risiko, men vi har gjort alt vi kan s langt og skal fortsette flge rdene for tiden fremover for unng komplikasjoner. Jeg krysser alt som krysses kan ♥

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥




     

  • Publisert: 29.06.2017, 14:35
  • Kategori: Hermine
  • 3 kommentarer
  • Oppussing p G.

  • Publisert: 24.06.2017, 13:46
  • Kategori: Hverdag




  • De siste rene har Mr. Jensen og jeg vrt mye frem og tilbake i forhold til hva vi nsker gjre med bolig. Skal vi bli pusse opp eller flytte? Planen har vel egentlig hele tiden vrt av vi skulle flytte til noe strre ved en eller annen anledning, men s kom livet i veien med alle sine kromspring, og vi har dermed besluttet oss for bli her vi er n. Dette var aldri drmmehuset fordi det bare er 55 kvm og en del av en tomannsbolig, men samtidig s er boligen praktisk inndelt og har en fantastisk beliggenhet med utsikt ut over Drammensfjorden. Det gir den potensiale. Den inneholder dessuten to soverom og gir oss plass til alt vi trenger siden det bare er oss to. nske vi har hatt om noe strre er egentlig ikke av ndvendighet, men mest fordi vi gjerne skulle hatt litt mer luft rundt oss. Vi mennesker er dessverre skap snn at vi aldri blir fornyd, uansett hvordan vi har det. Mye vil ha mer, er det ikke det man sier? ;)

    Det siste halvret har vi ihvertfall vrt mye frem og tilbake rundt hva vi n skal gjre, fr vi bestemte oss for at vi blir her og starter med oppussingen. Det fles s godt endelig vre sikker p hvor vi skal vre i fremtiden! Vi skal pusse opp alt sammen, og det kommer til ta noen r, men jeg tror vi kommer til f det veldig fint til slutt. I frste omgang n skal vi bytte alle vinduer, alle innvendig drer, innvendig gulv, tak, vegger, hele det elektriske anlegget og kjkkenet. Vi skal ogs flytte en brende stolpe s vi fr en bjelke i taket i stedet. Det blir rette flater, rolige naturfarger og fokus p finishen i arbeidet. Badet kommer ogs til f et lft med ny do og  baderomsinnredning i frste omgang. P sikt, skal ogs terrassen byttes ut, innkjrselen bearbeides og hagen formes. Men akkurat det m nok vente noen r! 





    Arbeidet rundt planleggingen av oppussingen er allerede godt i gang. Det er s utrolig mange avgjrelser som m tas! Vi har i frste omgang hatt fokus p finne bde et elektriker firma og et firma som kan ta seg av brebjelken, som vi er trygge p og komfortable med. Der tror jeg endelig vi er i ml! bytte hele det elektriske anlegget i et hus er en stor utgiftspost, men samtidig noe som har enorm betydning bde for brannsikkerheten og finishen. Jeg hper og tror at det vil vre verdt det. Det resterende arbeidet fr vi ta litt etter litt, og jeg gleder meg til sette i gang. Jeg er forberedt p blod, svette og trer, men vet ogs at Mr. Jensen og jeg er et godt team p dette omrdet s det kommer til bli bra til slutt. Vi fr ta en dag av gangen, holde tungen rett i munnen og bruke den tiden det tar. Vi skal tross alt leve og fungere midt oppi alt ogs. Det handler om forelske seg i prosessen, ikke bare hige etter resultatet. nsk oss gjerne lykke til - Jeg tror kanskje vi kan trenge det! 

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥


     

  • Publisert: 24.06.2017, 13:46
  • Kategori: Hverdag
  • 13 kommentarer
  • Ut p tur - Vegglifjell.

  • Publisert: 23.06.2017, 17:00
  • Kategori: Friluftsliv




  • Har du vrt p Vegglifjell fr? Ikke? Nei det hadde ikke jeg heller fr jeg ble kjent med noen som har hytte der. Faktisk hadde jeg aldri hrt om plassen fr. Men s fikk vi tilbud om vre med p hyttetur, og det takket vi ja til, s i mai fikk Mr.Jensen og jeg gleden av bli litt kjent med dette nye stedet. For en fantastisk plass. Det er en liten, norsk perle! N er jeg kanskje i overkant glad i natur og friluftsliv, og finner noe sjarmerende med de fleste plasser, men bildene under lyver jo ikke. Dette er et lite fjellparadis, ikke sant?!



















    Vi tilbragte en helg i disse omgivelsene, og jeg kjenner at jeg allerede lengter tilbake. Jeg skulle gjerne pakket med meg mann, hund og sekken bare gtt i fjellene der i dagevis. Fisket, sett p omgivelsene og bare koblet helt ut. Ja, ja det fr bli et annet r for i r er det blant annet Hallingskarvet som str p planen. Gjett om jeg gleder meg! Mer om det kommer senere, men uansett s kan jeg virkelig anbefale en tur til vegglifjell. Hvis dere har like flaks med vret som vi hadde kommer dere ihvertfall ikke til angre ;)

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥ 

  • Publisert: 23.06.2017, 17:00
  • Kategori: Friluftsliv
  • 2 kommentarer
  • Who run the world?

  • Publisert: 21.06.2017, 11:00
  • Kategori: Hverdag

  •   
    Lillesss og Henrik // Lille bllefr //  Lillesss og mamma


    De av dere som har fulgt bloggen min siden start, husker kanskje at jeg skrev dette innlegget i april om at jeg skal bli tante igjen? Lille babies kommer ikke fr i oktober en gang, men vi har siden innlegget ble skrevet, ftt vite at det er ei lita jente som gjemmer seg i magehuset til lillesss. Det er s stas! ♥ Det hadde vrt like stas om det hadde vrt en gutt der inne alts, det er ingen tvil om det, men som jente selv er det alltid gy med flere jenter. Er ikke vi det sterkeste kjnn kanskje? ;) 





    Det virker nesten som at jentebabyer er skikkelig i vinden om dagen for lillesss er langt i fra den eneste som venter jente. Min kusine fikk nettopp en nydelig liten tulle og flere andre jeg kjenner har en liten jentebaby p vei. Antrekket p bildet gav jeg nylig til ei barndomsvenninne som venter jente i August. Man kunne faktisk shoppet seg i hjel p klr til babyer. Det er s mye fint, spesielt til jenter! Siden jeg ikke har egne barn er min erfaring p omrdet sikkert begrenset, men jeg elsker klrne fra newbie og lillelam. De har s utrolig mye stt! Snn sett er det jo supert at s mange venter baby om dagen, for da kan man handle litt til bde den ene og andre ♥ 

    Hvor liker du handle babyklr? Har du noen favoritt merker?






    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥

  • Publisert: 21.06.2017, 11:00
  • Kategori: Hverdag
  • 5 kommentarer
  • Skremmende likegyldighet.

  • Publisert: 20.06.2017, 20:00
  • Kategori: Samfunn

  • Jeg skal vre den frste til innrmme at jeg begynner bli immun. Okei, kanskje immun er feil ord, men det er det eneste ordet jeg kommer p. Det skjer s mange tragedier om dagen, terrorangrep annen hver uke, og jeg merker at jeg ikke blir overrasket lenger. Det treffer meg ikke like hardt som tidligere fordi det har blitt s vanlig. Det skjer alt for ofte! 

    Nr jeg s i media at en ny bil hadde kjrt inn i menneskemengden i England i gr, mtte jeg ta meg sammen for g inn lese artikkelen. Jeg holdt p skrolle meg forbi. Tidligere hadde jeg ftt gsehud over hele kroppen, kastet meg over artikkelen og kjent p klumpen i magen i dagevis for alle de uskyldige ofrene. Denne gangen var det ikke snn. Missforst meg rett; Jeg hater terror, og mennesker som tror de har rett til avgjre andre mennesker sin skjebne. Jeg fr fortsatt vondt p ofrene og prrende sine vegne, men kanskje p en mer profesjonell mte? Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg fr ikke den samme klumpen i magen lenger. Det setter seg ikke som et slag i mellomgulvet og gjr meg uvel. Gjr det fortsatt det hos deg? Nettopp det at det ikke gjr det skremmer meg fordi jeg vet at jeg umulig kan vre den eneste som fler det snn. At jeg umulig kan vre den eneste som nesten fr drlig samvittighet fordi jeg ikke blir hardere pvirket lenger. For hva skjer hvis vi blir likegyldige? Hvis vi p en mte godtar at dette skjer igjen og igjen. Hvis denne formen for terror ikke pvirker oss p samme mte lenger. Hva skjer hvis vi slutter bry oss?

    Jeg frykter for verden. Jeg er redd for hva denne type handlinger er i ferd med gjre med oss som et folk. Men mest av alt er jeg redd for denne likegyldigheten fordi vi kan aldri slutte engasjere oss og bry oss. Da taper vi.
     



     

  • Publisert: 20.06.2017, 20:00
  • Kategori: Samfunn
  • 4 kommentarer
  • Jeg tenkte aldri tanken.

  • Publisert: 19.06.2017, 20:45
  • Kategori: Egenskrevne tekster

  • Det er sommer. Jeg sitter p baderomsgulvet grter. Jeg har nettopp kommet hjem fra jobb, og jeg er helt delagt. Trene renner og jeg aner ikke hvorfor engang. Jeg er jo ikke skadet og kroppen fungerer jo?

    Jeg stokker meg opp p beina. Ser meg selv i speilet. Det er tydelig at jeg har grtt, de rd merkene nedover skinnene mine avslrer det, men ellers ser jeg overraskende godt ut. Hvordan kan speilbildet mitt se s bra ut nr jeg fler meg s tom? Er jeg i ferd med bli gal? En hypokonder? Er jeg bare et usedvanlig svakt menneske som ikke klarer en dag p jobb engang uten knekke sammen av utmattelse?

    Jeg elsker jobben min. Jeg elsket jobben min som hjelpepleier ogs, men jeg byttet til butikk fordi jeg var s sliten. Jeg trodde det var yrke som tappet meg. Alle de mange sjebner i helsenorge som jeg aldri fikk hjulpet nok. Alle de nydelig menneskene som festet seg langt inne i hjertet mitt, og som jeg gav sjelen min til hver eneste dag. Jeg prvde gi alt, og jeg trodde det var det som slukket lyset i meg s jeg gav opp. Jeg trakk meg vekk og begynte jobbe i butikk. Men jeg tok feil. Jeg elsket ogs den nye jobben, men det endret ingen ting. Jeg var tom. Ferdig. 

    Det spilte ingen rolle hva jeg gjorde eller hvor hardt jeg kjempet. Ingen ting ble bedre. Jeg trodde aldri jeg skulle komme til et sted hvor jeg sluttet like omges folk eller vre i sosiale settinger. At jeg kunne bli s sliten at mennesker generelt ble en pkjenning. S sliten at det reise i butikken ble en stressfaktor. At det reise p tur ble en byrde, og en utenlandsreise nrmest ble umulig. Jeg trodde aldri at lyset mitt kunne slukke. At kroppen min ville si stopp selv om speilbildet mitt fortsatt s likt ut. Jeg tenkte aldri tanken p at jeg en dag ville vkne opp syk, ogs aldri mer bli frisk igjen. 




    Bildet fra arkivet. Sommeren 2009.
     

  • Publisert: 19.06.2017, 20:45
  • Kategori: Egenskrevne tekster
  • 14 kommentarer