hits

Marty-Party.

  • Publisert: 20.05.2018, 20:02
  • Kategori: Personlig

  • Det ble en litt senere oppdatering enn planlagt fra meg i dag, men jeg mtte catche opp p bryllupet i England. Vi gikk jo glipp av det i gr da vi feiret Martine. Det var det selvflgelig verdt, og vi hadde en helt fantastisk dag sammen med mange vi er glad i. Vi fikk hilse p noen nye mennesker, og mtt igjen noen gamle kjente. 



    Feiringen fant sted p Divan restaurant p bryggen i Fredrikstad. Her serveres det tyrkisk mat, og det smakte helt nydelig! Jeg tror jeg m finne frem noen tyrkiske oppskrifter eksperimentere litt med dette selv ogs. Norsk mat er mye mer plain og smakls, mens det tyrkiske kjkken ikke er redd for bruke krydder. Vi har virkelig mye lre! Det var kanskje en noe utradisjonell feiring, bde med valg av lokasjon og mat, men jeg synes det var skikkelig kult oppleve noe litt annerledes. Det passet veldig godt med hvordan jeg oppfatter foreldrene som par, og gjorde dagen enda litt mer spesiell. Vi storkoste oss virkelig! 









    Jeg fr ikke vist dere s mange bilder fra dagen, siden flertallet inneholder andre folk. Som vanlig klarte vi ikke ta et eneste bilde av Mr. Jensen og meg alene. Vi m bli flinkere p det! *Slr meg i panna* Ja, n er jo ikke det s viktig - det viktigste er at vi fikk tatt mange fine bilder av lille Martine og gjestene. Det ser hvert fall ut som at alle de andre koste seg minst like mye som oss ♥ 

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥


    Vil du flge bloggen og meg videre?
    P Facebook: 
    Trykk her. 
    P Instagram: Trykk her
    P Snapchat: mrsjens1

  • Publisert: 20.05.2018, 20:02
  • Kategori: Personlig
  • 5 kommentarer
  • En feiring av livet.

  • Publisert: 19.05.2018, 09:59
  • Kategori: Personlig

  • I dag er det 8 mneder siden mitt yngste tantehjertet kom til verden. Hele 8 mneder siden jeg fikk oppleve se min lillesster som mamma for aller frste gang. Og som med alle mine andre fantastiske tantebarn fles det som om hun har vrt her bestandig. Hun er en naturlig del av livet og tankene vre. Det er rart tenke p at for 8 mneder og 1 dag siden, var hun ikke en gang fdt! 



    Vi skal samles for feire Martine Grace i dag, s i skrivende stund nrmer vi oss klare for avreise. Hun skal ikke dpes eller ha en navnfest, men det blir en feiring like vel. En feiring av livet til denne nydelige, lille jenta som har tatt oss alle med storm. Jeg gleder meg enormt til se henne vokse opp, og det er stort f oppleve kontrastene i livet. Tenk at for bare to helger siden var vi i konfirmasjon til to av nevene mine og til de to barna til fetteren min. P mamma sin side av familien har vi ikke hatt noen baby siden disse var sm. N fr vi oppleve alt p en gang. Noen tar steget inn i de voksne rekker, mens andre har s vidt begynt sin historie. Vi er heldige som fr lov til vre en del av alt sammen ♥



    Hper dere fr en fantastisk dag under solstrlene. Det skal hvert fall vi ha ;)

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥


    Vil du flge bloggen og meg videre?
    P Facebook: Trykk her. 
    P Instagram: Trykk her. 
    P Snapchat: mrsjens1
     

  • Publisert: 19.05.2018, 09:59
  • Kategori: Personlig
  • 6 kommentarer
  • Det er ikke ndvendigvis et fasadespill.

  • Publisert: 09.05.2018, 18:06
  • Kategori: Personlig

  • Etter at jeg fortalte at jeg har sykdommene ME og IBS her p bloggen, har jeg flere ganger ftt hre at folk som ikke kjenner meg s godt, blir overrasket over at jeg er syk. At de synes det er bra at jeg forteller at jeg er det, og at det inspirerer se hva jeg fr til p tross av dette. Jeg er mye ute i naturen med hunden min, og deler bilder av dette p instagram. Jeg er ogs relativt aktiv p snapchat, hvert fall i perioder, og deler glimt fra hverdagen. Nesten utelukkende positive glimt. Tilbakemeldingene jeg har ftt, fr meg til tenke litt over hvilke signaler jeg sender. 

    Jeg prver ikke fremme et glansbilde i sosiale medier. Jeg legger ikke ut naturbilder for skryte av hvor aktiv jeg er. Jeg snapper ikke positive yeblikk for fremst bedre enn jeg er eller kamuflere virkeligheten. Jeg driver ikke med fasadespill. Jeg deler bare de tingene jeg liker og har lyst til dele. Det er s enkelt som det! Jeg leser at mange i samfunnet fler at instagram gir et kunstig bilde av virkeligheten, men gjr det egentlig det? I mitt tilfelle er det bare et bilde av virkeligheten den dagen. Et yeblikk av noe jeg har lyst til dele. Det betyr ikke at jeg ikke har drlige yeblikk ogs, men hvor ofte tenker man egentlig p ta bilder til sosiale medier nr man har det som verst?

    Det vre syk trenger ikke vre dramatisk. Det trenger ikke bety at man har et drlig liv. Jeg velger skrive litt om at jeg er syk fordi det er en stor del av livet mitt, men det er langt i fra hele meg. Derfor fremmer jeg ogs andre deler av livet mitt p sosiale medier. Dere ser meg kanskje en time p skogtur eller noen minutter p snap i lpet av dgnet, men ikke et eneste sekund av de 14 timene jeg sov eller de tre powernapene jeg trengte for komme meg gjennom dagen. Jeg snapper ikke hvis magen vrenger seg og jeg sitter timevis p do, eller nr trene renner fordi frustrasjonen over at kroppen min ikke fungerer som den skal, tar overhnd. Dere fr kanskje se helgen jeg gav alt, men ikke smellen som kom uken etterp. Det er en del av livet mitt, men ikke den delen jeg velger fokusere p. 

    Betyr det at jeg alltid er blid og positiv? Nei! Jeg kjefter, skriker, blir stille og grter. Jeg banner livet opp og ned. Men selv om man ikke velger vre syk, s kan man velge hvordan man tar det. Jeg velger dele noe, grte ofte, men like vel prve holde fokuset rettet mot det positive i livet mitt. Hadde jeg ikke gjort det kunne jeg like gjerne vrt dd. Hva er vitsen med leve hvis man bare skal grave seg ned i dritten? Ta en dukkert i mkka for all del, fordi livet er skikkelig helvete innimellom, men glem aldri ta med deg snorkelen. Og nr du har ftt tatt deg en dusj skylt av deg dritten, s legg merke til de sm tingene. Hpet, menneskene, opplevelsene og gleden, Barnelatter, solstrler, lukten av grillmat og blomster. Det er tross alt de sm tingene man lever for, uavhengig av omstendighetene ♥




    Vil du flge bloggen og meg videre?
    P Facebook: 
    Trykk her. 
    P Instagram: Trykk her. 
    P Snapchat: mrsjens1 

  • Publisert: 09.05.2018, 18:06
  • Kategori: Personlig
  • 4 kommentarer
  • Tvillingkonfirmasjon 2.0

  • Publisert: 07.05.2018, 16:47
  • Kategori: Personlig

  • Helgen er over, men jeg m starte denne uken med fortelle dere om grsdagens konfirmasjon. Dagen ble minst like fin som p lrdagen, og selv om vi er helt delagte i dag, er jeg bare s glad, fornyd og takknemlig for denne helgen. Den kunne virkelig ikke blitt bedre! 



    I gr begynte konfirmasjonsgudstjenesten i Berger kirke kl 11.00, og trene presset p da de flotte nevene vre gikk ned midtgangen. Berger kirke er liten, intim og koselig, og det var den perfekte rammen for en dag som dette. Dette er ogs kirken som Mr. Jensen og jeg giftet oss i, s jeg har et spesielt forhold til den. Jeg filmet og tok bilder underveis, og det er jeg glad for fordi ellers hadde jeg nok ligget som en vt klut mellom benkeradene hulket. En epoke er definitivt over, og jeg er s utrolig stolt og ubeskrivelig takknemlig for at jeg fr vre tante til to s fantastiske tvilling gutter og storebroren deres. 







    Etter gudstjenesten flyttet vi feiringen videre til Berger IL, noe som er en kjent destinasjon for vr familie. Her har vi feiret mange store dager tidligere, og som jeg skrev i dette innlegget her, s pyntet svigerinnene mine og jeg lokalet p fredagen. I ettertid hadde blomstene kommet p plass. Det ble servert koldtbord, kaffe og kaker, og det var bonusmammaen til svigerinnen min som hadde laget maten. Det smakte helt nydelig! Jeg tror konfirmantene var veldig fornyd med hvordan dagen ble, og da de holdt en liten tale svulmet tantehjertet s mye at det rant ut av begge ynene. Hihi. Det gjorde det forsvidt ogs da mammaen, pappaen og Mr. Jensen holdt sine taler. Jeg er helt hpls, men de var s flinke og fine alle sammen ♥













    Fordelt p de siste to dagene har Mr. Jensen og jeg tatt over 3000 bilder, s vi har en jobb gjre med g gjennom alle sammen. Heldigvis er det blitt mange fine av konfirmantene! Det gjr det desto vanskeligere skulle slette noen, men det er jo tross alt bare et luksusproblem ;) Jeg gleder meg til begynne p sorteringsjobben nr formen er litt bedre, og hper foreldrene og konfirmantene blir fornyd ♥

    Vi skrives igjen,
    takknemlige Stine ♥


    Vil du flge bloggen og meg videre?
    P Facebook: 
    Trykk her. 
    P Instagram: Trykk her. 
    P Snapchat: mrsjens1.

  • Publisert: 07.05.2018, 16:47
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • Helgens frste tvilling konfirmasjon.

  • Publisert: 06.05.2018, 08:31
  • Kategori: Personlig
  • h dere, dagen i gr var s fin! Konfirmantene var s flotte, gudstjenesten s kul og utradisjonell, og feiringen var kjempe koselig. Det kunne ikke blitt bedre! 



    Dagen startet i Fjellhamar kirke, hvor det var fylt til randen med konfirmanter, familie og venner. 20 flotte ungdommer ble konfirmert av en prest med glimt i yet, humor og evnen til tenke nytt for engasjere. Han avsluttet gudstjenesten ved ta p seg caps, prestebnd som det var "tagget p", og sleeves s det s ut som at begge armene hans var tatovert. Samme med koristene og musikerne, som ogs hadde skiftet til en ungdommelig look, sang og rappet han til en egenkomponert verson av sangen "These days". Det var s kult og midt i blinken! 







    Etter kirken dro vi videre til lokalet hvor det ble servet koldtbord, kaffe og kaker. Det smakte nydelig! Solen skinte fra en skyfri himmel, stemningen var god, og jeg tror begge konfirmantene koste seg. En av fedderne til tvillingene holdt en tale som bde var rrende og morsom. Det ble selvflgelig felt noen trer i lpet av dagen, og tatt uendelig masse bilder. Vi fikk ogs en quiz med 20 sprsml om konfirmantene som vi skulle svare p, og vet dere hva? Laget mitt vant utrolig nok! :)













    Det ble ganske sent fr vi kom oss i seng i natt, men n er kamera tmt, ny kjole funnet frem, og vi har nullstilt oss slik at vi er klare for en ny konfirmasjon om bare noen f timer. I gr var det jente-gutt tvillingene som konfirmerte seg, og i dag er det gutt-gutt tvillingene sin tur. Det er litt morsomt skulle oppleve begge deler samme helg! N mangler vi bare jente-jente tvillinger i slekta ;)

    Vi skrives snart igjen, 
    Stine ♥

  • Publisert: 06.05.2018, 08:31
  • Kategori: Personlig
  • 3 kommentarer
  • To ganger tvillinger.

  • Publisert: 05.05.2018, 09:20
  • Kategori: Personlig

  • God lrdags morgen - og velkommen til konfirmasjonshelgen 2018 ♥
    Denne helgen konfirmeres det hele to tvillingpar i vr familie. Hva er oddsen for det? Samme r, samme helg, og tvillinger liksom. Det er et par p min side av familien og et par p Mr. Jensen sin side. Heldigvis, og jeg takker hyere makter for det, s er konfirmasjonene p hver sin dag denne helgen slik at vi kan f med oss begge to. Det hadde vrt krise hvis de hadde krasjet! Da mtte vi delt oss opp, tryllet, eller funnet p noe skikkelig lurt, men det hadde frt til drlig samvittighet uansett utfall. Jeg er glad for at vi slipper ta stilling til det! Jeg blir forresten alltid usikker p om jeg skal si 2 eller 4 konfirmasjoner nr det er snakk om tvillinger, men det riktige blir vel si 2 konfirmasjonsselvskap og 4 konfirmanter. 

    Uansett. I gr var jeg hjalp til i lokalet der sndagens konfirmasjon skal finne sted,. Det blir s fint! Svigerinnen min vet hva hun driver med, og pynten passer perfekt til apekattene vre. Vi har gjort i stand til en del begivenheter sammen tidligere, s vi er et godt team. Denne ganger var ogs min andre svigerinne med, noe som gjorde det hele enda koseligere. Jeg gleder meg til feire de flotte nevene vre p sndag ♥


    Jeg kan selvflgelig ikke dele noen bilder av lokalet og pynten fr konfirmasjonen er vel oversttt, s dere m nesten klare dere med en sniktitt p kjkkenet. Spennende ikke sant? ;) Hahah! 


    N er vi snart klare til sette oss i bilen, levere Hermine til helgens hundevakt og sette nesa mot dagens konfirmasjon i Akershus. Jeg har ingen id om hva som er planlagt til dagens feiring, s det blir spennende se. Tenk at tvillingene til fetteren min er konfirmanter allerede?! Tiden gr s fort! Jeg husker fortsatt da de ble fdt og jeg fikk se de for frste gang. Det var andre tider den gang, da selv kusiner fikk komme ta en titt p de nyfdte p sykehuset. Er de bittesm babyene virkelig snart blitt voksne? Jeg kjenner trene presse p bare av tanken.  Det er s fint, men samtidig litt vemodig ogs. *Snufs*

    Hper dere fr en nydelig lrdag! 

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥

  • Publisert: 05.05.2018, 09:20
  • Kategori: Personlig
  • 5 kommentarer
  • Dette fles enormt ubehagelig for meg dele.

  • Publisert: 06.04.2018, 11:06
  • Kategori: Personlig


  • Jeg har flere ganger tidligere nevnt at jeg har en diagnose som forkortes med IBS. Det str for Irritable bowel syndrome/Irritabel tarm-syndrom. Og jeg har lenge sett at det er et behov for at flere trr snakke om slike diagnoser, men jeg har ikke ftt meg selv til skrive om det tidligere. Ikke fr n. Jeg synes det er flaut, og jeg synes det er skikkelig ubehagelig prate om, men det er s mange som sliter med denne og lignende diagnoser, at jeg ikke lenger kan forsvare ovenfor meg selv at jeg er en del av opprettholde dette tabuet. ha et fordyelsessystem og det g p do, er tross alt helt naturlig, selv nr det ikke fungerer optimalt. 

    For de av dere som er spesielt interessert i opplysninger om IBS kan dere lese mer om det ved trykke her og her. Men kort fortalt er IBS en samlediagnose for magesykdommer man ikke har en annen forklaring p. Noen sliter med diar, andre med forstoppelse. Jeg er ingen spesialist, men den enkleste mten for meg forklare det p er at jeg reagerer p mat, men at hvilke matvarer jeg reagerer p varierer fra dag til dag. Derfor har jeg minimalt kontroll. Det fles ofte som omgangssyke nr jeg er p det drligste. Det er den beste mten jeg kan beskrive det p, slik at friske skal forst. Jeg fr skikkelig vondt i magen, store luftsmerter og diar. Jeg begynner svette, fr kramper og blir skikkelig uvel. Forskjellen fra omgangssyke er at jeg ikke blir bra igjen etter et dgn eller to. Dette er en sykdom jeg m leve med, ta hensyn til,  forholde meg til hver eneste dag. 

    Selv om jeg ikke nsker det s styrer denne sykdommen livet mitt. Jeg tenker konstant p om og nr jeg kan spise. Hvis jeg skal bort eller delta p ting trr jeg som oftest ikke innta annet enn vann. Det sier seg selv at det gr utover energilageret og kroppen generelt, men for meg er det viktigere kunne vre sosial enn spise. Jeg tror det at jeg som regel ikke spiser i f.eks bursdager er mer ubehagelig for andre. For meg er det helt naturlig. Jeg sitter ikke i bursdager og har lyst p maten eller kakene. Jeg tenker faktisk ikke over det i det hele tatt, med mindre noen andre ppeker det! Mat har jeg alltid bare spist av ndvendighet for overleve, ikke fordi jeg er noe glad i det. Snn var jeg til og med fr jeg ble syk.

    Man kan ha IBS som en diagnose alene, men det er ganske vanlig at ME pasienter har denne sykdommer i tillegg, hvilket er tilfellet for meg. Flere kaller IBS et symptom p ME, noe som forteller noe om hvor vanlig det er blant oss med ME diagnosen. Jeg tenker derfor at jeg har ME med IBS. Ikke ME og IBS. Alts jeg tror at jeg fikk IBS p grunn av at jeg ble syk med ME. 

    Jeg kunne skrevet side opp og side ned om dette tema, men jeg tenker at dette holder for i dag. Jeg lover dele mer om bde ME og IBS i fremtiden. Kanskje mine erfaringer og min penhet kan hjelpe noen som sliter med det samme? Kanskje jeg kan bidra til bryte ned et tabubelagt tema? Det gjerne innlegget videre ♥ Og du; Sliter du med lignende problemer, har erfaringer dele eller tips til meg, s er det bare sende meg en melding. Jeg holder private meldinger privat, og er tilgjengelig p facebooksiden min som dere finner ved trykke her.


                                               


    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥


    Vil du flge meg og bloggen videre?
    P Facebook: 
    Trykk her. 
    P Instagram: Trykk her. 
    P Snapchat: mrsjens1

  • Publisert: 06.04.2018, 11:06
  • Kategori: Personlig
  • 8 kommentarer
  • Hva om jeg plutselig vkner opp frisk igjen?

  • Publisert: 16.03.2018, 09:02
  • Kategori: Personlig





  • Det er rart med det, men selv om man er kronisk syk og ufretrygdet s tenker man ikke ndvendigvis mindre p jobb. Hvert fall er det snn for meg! Jeg har alltid hatt et s stort nske om jobbe, at det fortsatt surrer i tankene mine hver eneste dag. Jeg vet at jeg ikke har godt av det nr realiteten er som den er, men jeg klarer bare ikke la vre. Jeg fr fortsatt varslinger p telefonen hver gang det legges ut jobber i omrdet her hvor jeg bor. Det sier vel sitt? Det er nok fordi jeg har et desperat hp om at det en dag skal dukke opp en jobb jeg kunne klart. Noe som ville vrt lite nok, uten faste tider og rammer. Bare en eller annen jobb, som ut i fra beskrivelsen jeg nettopp kom med, egentlig ikke er en jobb. Jeg drmmer meg tilbake til vre hjelpepleier med pasienter, og butikkansatt med kunder. Til vre selvstendig tjene mine egne penger! 

    Noen dager, nr jeg har holdt mine faste rutiner over en periode, fler jeg plutselig at jeg kunne jobbet. Jeg fler meg s bra i et lite yeblikk at jeg nesten fler meg som en trygdesnylter. Jeg blir i noen deilige timer overbevist p tanken om at jeg kan jobbe, gjerne 100 prosent, om ikke enda mer. Det at det er planleggingen av hver minste lille ting som fr hverdagen til fungere, glemmer jeg akkurat da. Jeg klarer innbille meg at jeg er blitt frisk igjen. Men s skjer det noe annerledes. Jeg m en ekstra tur i matbutikken, vaske noe sl p kjkkenet eller kjre en tur til legen. Bilen m p verksted, vi fr besk eller noen spr om jeg vil g tur. Jeg fr ikke slappet av de timene jeg skal, jeg reagerer p maten jeg har spist eller noe annet skjer som dytter meg ut av A4 rammene. Det gjr at jeg krasjer. Kroppen sier i fra, og jeg ender som regel opp i krampe grt. Det kommer trer jeg ikke kan styre og som jeg ikke vet hvorfor kommer. Av utmattelse kanskje? Etter p fler jeg meg apatisk. Jeg sover mye, fr store magesmerter og pendler gjerne mellom sengen, do og sofaen. 

    Hver eneste gang jeg krasjer fles det som et stort slag i ansiktet. Jeg tror jo virkelig p at jeg en dag vil bli frisk. I hvert fall bedre! P en mte s vknet jeg jo bare opp som syk en dag med en kronisk utmattelse. Hva om jeg plutselig bare vkner opp frisk igjen? Det er sikkert nsketenking. Det er kanskje dumt. Men man blir jo ikke drligere av vre litt naiv? Snarere tvert i mot tenker jeg. De sier at tro kan flytte fjell, og hva er egentlig livet hvis man ikke har hp? 


    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥


    Vil du flge meg og bloggen videre?
    P Facebook:
    Trykk her. 
    P Instagram: Trykk her.
    P Snapchat: mrsjens1   
     

  • Publisert: 16.03.2018, 09:02
  • Kategori: Personlig
  • 9 kommentarer
  • Alle de "siste gangene".

  • Publisert: 12.03.2018, 17:02
  • Kategori: Personlig

  • Livet bestr av mange "siste ganger". Som regel vet vi ikke at vi er et sted, gjr noe eller mter noen for siste gang. Ikke fr i etterkant. Hadde det vite gjort en forskjell? Ville du gjort noe annerledes eller klart vre mer tilstede i yeblikkene? Jeg har lyst til gi dere noen personlige eksempler p disse "siste gangene" som jeg tenker mye p. Kanskje kjenner du deg igjen?





    Vi var tre venninner som alltid hang sammen i tenrene. Tre ulike jenter, men som like vel hadde mye til felles. Vi utviklet et naturlig og nrt forhold, og det er ingen venner fra den tiden som jeg kan huske ha vrt s glad i som det jeg var i disse to. Vi hadde utallige telefonsamtaler, turer og opplevelser. Vi hadde filmkvelder hvor vi kjpte inn pizza og nok godis til et helt fotball lag. Vi satt klistrer sammen i sofaen lo til vi fikk vondt i magen. De fleste gangene skravlet vi bort halve filmen. Nr natten var p sitt mrkeste krabbet vi alle tre opp i en dobbeltseng. Der tulleringte vi til tilfeldige ofre p telefonene vre og lo s vi grt. Den frste av oss som sovnet, endte alltid opp p gulvet fordi en av de andre to sparket personen ut av sengen. Vi skyldte alltid p hverandre, og vi innrmmet aldri hvem som var den skyldige. Det ble vr greie, og noe jeg tenker tilbake p med et smil! Plutselig, uten at man egentlig la merke til det, ble det ikke flere slike filmkvelden med oss tre. Ble vi voksne uten vre klar over det? 





    Du skrev til meg fortalte meg at du endelig hadde det bra igjen! Helsen din skrantet fortsatt, men du hadde funnet kjrligheten. Din livs store kjrlighet. Jeg ble s glad p dine vegne fordi jeg kjente ingen som fortjente det mer enn deg. Du hadde vrt forelsket og brent deg flere ganger. Mistet barn. N var du lykkelig, og det fltes godt vite. Du elsket, og ble endelig elsket av en som fortjente deg! Vi ble enige om mtes om ikke s lenge. Det var jo alt for lenge siden sist! Det siste drye ret hadde vi bare snakket i telefonen. Du hadde vrt mye syk, flydd inn og ut av sykehuset. Endelig skulle du f reise hjem, og jeg jublet med deg den dagen det ble en realitet! Gleden ble kortvarig. Jeg glemmer aldri telefonsamtalen med beskjeden om at ditt unge hjerte hadde sluttet sl. Fortsatt skjnner jeg det ikke ordentlig. Nr var den siste gangen jeg gav deg en klem? Hadde vi mttes oftere hvis vi bare hadde visst?





    Det var et sommerparadis. Med campingvogn, andre barn og familie. Vi grillet, badet, og var ute hele dagen. Jeg brukte timevis p sitte p et fjell dikte. Drmme meg bort  beundre vannet. Her forelsket jeg meg for frste gang. Jeg fikk kjenne p sommerfuglene i magen der ute p Bolleskjret. Jeg delte hemmeligheter og skapte minner. Hva hvis jeg hadde visst at jeg aldri skulle komme tilbake? At den siste dagen, virkelig var den siste gangen. Ville jeg verdsatt det enda mer?





    Jeg s i ynene dine at du var sliten. Rynkene i ansiktet ditt viste alderen din. Vi visste at du ikke kom til leve evig, men skjnte egentlig ikke at du faktisk kom til bli borte. Tenk hvis jeg virkelig hadde skjnt at den siste gangen jeg s deg var den siste gangen jeg skulle f vre nr deg. Hadde jeg vrt mer bevisst? Sammen med deg forsvant en helt generasjon. Plutselig sto jeg der uten besteforeldre. Hvorfor husker jeg ikke den siste sndagsmiddagen vr sammen? Satt jeg nok pris p rene og opplevelsene vi fikk? 





    Nr livet skjer, endres mye. Vi utvikler oss, blir eldre og flytter hjemmefra. Vi mister mennesker vi er glad i, men mter ogs nye. Vi opplever uforutsigbarhet. Plutselig er et kapittel over uten at du er klar for det. Hvis du hadde visst at dette, alts at det du opplever akkurat n, er en siste gangs opplevelse. Ville du gjort noe annerledes? Hvis svaret er ja, s ikke vent. Man tror egentlig aldri at den siste gangen virkelig er den aller, aller siste.


    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥


    Bloggen har ftt egen facebooksiden, og jeg blir glad hvis du vil flge meg videre. Du finner siden ved trykke her. 
    Du finner meg ogs p instagram og snapchat under brukernavnet mrsjens1. 

  • Publisert: 12.03.2018, 17:02
  • Kategori: Personlig
  • 6 kommentarer
  • En gave som tok pusten fra meg.

  • Publisert: 21.02.2018, 16:23
  • Kategori: Personlig


  • Da jeg vokste opp hadde jeg en sterk mannlig rollemodell. En mann som var der ved alle store begivenheter. Ved skoleavslutninger, jul og bursdag. P ferier i inn og utland. En mann som viste meg hva det vil si vre et medmenneske. stille opp for andre, by p seg selv, og st stdig som en klippe. En mann som aldri dmte meg, stilte sprsml eller krevde noe. En mann som jeg kunne sttte meg til uansett hva, og som alltid tok i mot meg med en pen dr og gode armer. Som tullet, lo og trallet. En skikkelig hvding i vr familie. Jeg snakker selvflgelig om min morfar. 



    ♥ Morfar og meg - Dette bildet i akkurat denne rammen, hadde morfar p nattbordet sitt i alle r. 


    I februar 2009, da jeg skulle gifte meg med Mr. Jensen, fulgte morfar meg ned til alteret. Han var s nervs og stolt. Jeg husker flelsen av st utenfor kirkedren med hnden min innunder armen hans og ventet p at klokkene skulle slutte ringe slik at drene ble pnet. Jeg husker vi ble enige om nr i musikken vi skulle begynne g nedover midtgangen, men at morfar ble utlmodig i det drene pnet seg. Han nappet meg i armen, og vi begynte g fr vi hadde avtalt. Jeg m smile nr jeg tenker tilbake p det yeblikket. Heldigvis kan jeg ikke se noe av det p bryllupsvideoen, s det er minne bare jeg har i hjertet mitt. Han besto uansett oppgaven sin med glans, og senere den dagen holdt han en kjempe fin tale til oss begge. En tale som er roten til en av de mest spesielle og overraskende "gavene" jeg har ftt i hele mitt liv. Den skulle komme over et r senere. 













    Vi spoler frem til november samme r, da jeg ble vekket av en telefon midt p natten. Akkurat p dette tidspunktet var Mr. Jensen bortreist, s jeg var alene hjemme. Jeg tror jeg skjnte hva som hadde skjedd, allerede fr jeg tok telefonen. Morfar hadde blitt akutt syk en dry mned i forveien, og selv om jeg hadde vrt hos han senest et par dager fr uten at det var noe alarmerende akkurat da, bare visste jeg. Morfar sitt sterke hjerte hadde sluttet sl. 

    Den natten samlet mange av den nrmeste familien vr seg rundt morfar. Sammen med min lillesster stelte jeg han, og gjorde morfar klar til sin siste reise. Det var et sterkt yeblikk, og en fin mte vise min takknemlig p. Han fikk en verdig og fin avskjed fra alle de som elsket han, i uken som kom. 


                                                                                        


    I desember samme r ville sjebnen ha det til at Mr. Jensen og jeg havnet i en bilulykke p vei til en bursdagsfeiring. Faktisk min egen bursdagsfeiring. En mann kom i stor fart og kjrte inn i bilen vr bakfra. Ingen ble heldigvis skadet. Jeg kunne skrevet s mye om den episoden, men det fr bli en annen gang. Uansett s resulterte det i at bilen vr ble totalvrak, og siden morfar sin bil fortsatt sto i garasjen hans, fikk vi mulighet til overta den. 

    Da vren kom bestemte jeg meg for rydde vaske bilen etter morfar. Vi hadde ikke gtt igjennom tmt den tidligere fordi det hadde vrt vinter da vi overtok den. Som menn flest, samlet morfar p alt mulig rart. Da jeg pnet bagasjerommet denne vrdagen fant jeg alt i fra gammelt verkty til en tresleiv. Det meste var det bare kaste uten noen ettertanke. Jeg tittet raskt gjennom, og kastet med hard hnd. S kom jeg innerst i bagasjerommet, og der l det en brepose. En helt vanlig brepose fra en av de store matvarebutikkene. Da jeg pnet posen fant jeg mer sppel. Noen gamle kvitteringer, litt plast, en sliten helsetrye og et par sokker. Jeg hadde tenkt til bare kaste posen sammen med resten av skrotet jeg allerede hadde funnet, men siden det l en bunke med papirer oppi der, bestemte jeg meg for se gjennom posen ordentlig. Snn for sikkerhetsskyld. Det er jeg evig takknemlig for at jeg gjorde fordi der, mellom uviktige papirer og annet rot, l det tre ark.Tre kladdeark med en kjent hndskrift. Hjerte mitt begynte sl hardt, og allerede etter ha lest de frste f ordene forsto jeg hvilken skatt jeg hadde funnet; Kladden til morfars bryllupstale.





    Jeg knakk sammen p grusen i grdsplassen den dagen. Grt av sorg og savn, men ogs av takknemlighet. Hva var oddsen for at nettopp jeg skulle finne de arkene, over et r etter bryllupet? Hvor tilfeldig var ikke det? Blant masse sppel, i en bil jeg i utgangspunktet ikke skulle hatt noe med gjre? Jeg fr fortsatt gsehud nr jeg tenker tilbake p det yeblikket. Det var virkelig den strste gaven jeg noen gang kunne ftt ♥


    Lyst til flge bloggen videre? 
    P facebook: trykk her.

  • Publisert: 21.02.2018, 16:23
  • Kategori: Personlig
  • 13 kommentarer
  • Hvordan vi fr ekteskapet vrt til fungere.

  • Publisert: 26.01.2018, 10:30
  • Kategori: Personlig


  • Jeg er "bare" 31 r gammel, men om kort tid har jeg allerede vrt gift i 9 r. Jeg er s heldig at jeg fr vre kona til tenringsforelskelsen min. Til drmmemannen! Vi har mange ganger ftt hre at vi har et veldig spesielt forhold fra mennesker som kjenner oss godt. At vi har en trygghet og penhet som er unik. Jeg har aldri tenkt p dette tidligere, men da folk ppekte det gjorde det meg mer oppmerksom p hvordan andre sine forhold og ekteskap fremstr utad, og jeg ser jo at vi er annerledes. Kanskje sterkere enn mange, nettopp fordi vi har vokst sammen fra vi var s unge? Jeg var bare 13-14 r da jeg mtte Mr. Jensen! 

    Vi har flere ganger blitt spurt om hva som er det viktigste for f et ekteskap til fungere. Hva vi gjr. Jeg er ingen ekspert, s jeg kan bare komme med mine og vre erfaringer, men jeg tenkte det var litt kjekt lage en liste over ting vi praktiserer. Ting som er viktig for oss. Hvem vet, kanskje det er noe andre kan dra nytte av? Vi har det veldig bra, og jeg kan med hnden p hjertet si at jeg er lykkelig i ekteskapet vrt, s de tingene jeg skriver om n fungerer hvert fall for oss. Here we go!  ;)


    OLYMPUS DIGITAL CAMERA


    1. Vr pne og rlig mot hverandre. 
    Denne hres kanskje lett ut, men det er et av punktene jeg ser at veldig mange sliter med! Jeg har aldri skjnt hvorfor man skal skjule smting, fortelle hvite lgner og ha hemmeligheter for ektefellen sin? Her i huset snakker vi om alt som mtte falle seg inn, og ingenting er forbudt si. Dere tenker sikkert "Ja srlig", men jeg mener det virkelig. Vi har fri tilgang til hverandres telefoner, post og konomi. Vi snakker om alt i fra kjedelige ting som husarbeid, til helt andre ting som do-vaner, hva vi misliker ved hverandre, andre menn/kvinner vi finner attraktive, eller hva enn vi mtte tenke p godt og vondt. 

    2. Ikke g i forsvar. 
    Ved en uoverensstemmelse, diskusjon eller krangel har folk veldig lett for g i forsvar. Men man skal da ikke trenge forsvare seg ovenfor partneren sin? Lytt heller til hva ektefellen din faktisk prver fortelle deg, og ta det til deg som noe du kanskje kan vokse p. Det er ikke en skam endre mening eller "gi seg". Ektefellen din elsker deg og vil deg alt godt, s selv ting du kanskje oppfatter som kritikk er mest sannsynlig ikke ment som det. Det tar tid endre tankesettet slik at man ikke gr i forsvar, men det er verdt det. Og hva vinner man egentlig nr man "vinner en krangel?". Ingen verdens ting!

    3. Si ting rett ut.
    Spesielt kvinner har en stygg uvane med svare at "Det er ingen ting", selv nr det tydelig er noe som plager dem! De gr heller rundt og furter og lager sur stemning. Det er det mer slitsomt forholde seg til enn en liten diskusjon. Si det du tenker, vr tydelig, bli ferdig med det, og g videre!

    4. Gjr ting sammen, men ogs hver for dere. 
    Finn en felles interesse eller noe dere synes det er koselig drive med, men ikke vr avhengig av at dere alltid m gjre ting sammen. Bevar vennskap dere har med andre, behold egne hobbyer, og gi hverandre frihet til vre individer. 

    For oss er naturen en felles hobby, men Mr.Jensen liker best fiske og jeg liker best langturer/toppturer. Derfor er dette noe vi bde gjr mye sammen, men ogs hver for oss. En annen ting vi startet med for mange r siden var lese bker sammen. Jeg elsker lese, mens Mr. Jensen har dysleksi og har alltid slitt med lese, s jeg introduserte leseglede for han ved lese krimbker hyt for han p sengen. Dette er en koselig mte finne roen p sammen fr vi skal sove, og en mte f nrhet p i en hverdag preget av mye skjermer som stjeler fokus. 

    Hvis dere vil ha eksempler p andre individuelle ting jeg liker drive med s er det blant annet skrive, trene hunden min, lese bker og strikke. 





    5. Ha full tillit. 
    Dette punktet er s viktig! Ikke dobbeltsjekk ektefellen din eller s tvil ved det den andre sier. Mange er f.eks helt hysteriske med tanke p utroskap, og kanskje det er med grunn, men hvorfor i hule heite er du sammen med noen du ikke kan stole p? Gi partneren din full tillit inntil det eventuelt er en grunn til ikke gjre det. Sjalusi og ekstrem usikkerhet kan ta livet av selv de sterkeste flelser! Kan du ikke stole p kjresten din? Ikke gift deg!

    6. Gi og f. 
    Ikke forvent mer av ektefellen din enn du er villig til gi selv. nsker du mer romantikk? Vr romantisk! nsker du et renere og ryddigere hus? Gjr husarbeid sammen! nsker du mer sex? Ta initiativ! Drmmer du om noe som du tror ektefellen din er uenig i? Eller trenger du noe som du fler at du ikke fr? Spr om ektefellen din drmmer om eller savner noe, vr villig til jobbe for det hun/han nsker, og fortell hva du selv trenger! 

    7. Forelskelse og kjrlighet. 
    Ikke forvent at det skal boble i magen av forelskelse i ekteskapet, slik som det gjorde da dere var nyforelsket. Det er en grunn til at det heter NYforelsket. Men hvis dere er gift hper jeg at dere allerede er kommet til det stadiet der forelskelsen har gtt over til kjrlighet, og det er faktisk en enda mektigere og bedre flelse! Vis at du elsker partneren din. Ikke med disse store gestene, men i hverdagen. Med de sm tingene. Gi klemmer, berringer og kyss. Gi komplimenter, skryt og oppmerksomhet. Kom med spker, flrt og ha det gy selv i kaoset. Se kjrligheten og omsorgen i de sm, hverdagslige tingene som f.eks i ordene "Kjr pent!". Si, jeg er glad i deg eller jeg elsker deg, ofte. Det koster s lite, men betyr s mye! 


    OLYMPUS DIGITAL CAMERA


    8. Ikke gi opp! 
    Ekteskapet er ikke bare gy, solskinn og kjrlighet. Det er ogs tunge stunder og vanskelige dager. Det er mye jobb! Sloss for ekteskapet ditt. Gjr det til en prioritet. Ikke bli skuffet nr ting ikke gr p skinner, og aldri snakk om skilsmisse i en krangel. Dere lovet hverandre "I gode og onde dager", s ikke gi opp! vre skuffet, frustrert, sint og lei er helt naturlig p lik linje som det vre glad, fornyd og tilfreds. Ikke la en drlig periode definere ekteskapet deres!

    Selv pleier jeg si til Mr. Jensen nr jeg er skikkelig lei han at "Jeg elsker deg, men akkurat n liker jeg deg ikke i det hele tatt!". Jeg elsker han jo, selv de gangene jeg ikke tler tryne hans. Det er det viktig huske p! 

    9. Ikke bry deg om alle tips og rd som finnes der ute.
    Inkludert disse som jeg n har skrevet ;) Ikke flg strmmen. Drit i hva "gjennomsnittet av menneskeheten" gjr eller mener. Har dere det bra? Er dere fornyd? Ja, s ikke stress med at det kanskje ikke passe med hvordan andre har det. Det er ditt liv, og deres forhold. Gjr det som fungerer for dere ♥


  • Publisert: 26.01.2018, 10:30
  • Kategori: Personlig
  • 4 kommentarer
  • Sykdommens sanne ansikt.

  • Publisert: 17.01.2018, 10:30
  • Kategori: Personlig


  • Jeg klarer fortsatt ikke forst meg p kroppen min. Etter at den ble syk er vi ikke akkurat bestevenner. Den lever sitt eget liv og jeg prver ikke irritere den s godt jeg bare klarer, men samtidig s vil jeg leve oppleve de samme tingene som andre mennesker gjr. Jeg vil smile, le og ha det gy! Og jeg prver, jeg gjr virkelig det, men det er bare det at smile mitt ofte er falskt fordi under overflaten kjemper jeg en kamp mot hode og kroppen min. En kamp jeg tror veldig f klarer se eller forst. Kanskje fordi jeg helst ikke vil vise det for omverden? Jeg tror det er viktig at man setter ord p ting. At man er pen og rlig. Det er frst da man fjerner tabuer og skaper forstelse. Jeg vil derfor prve forklare. Fortelle litt. 





    Jeg har alltid vrt et sosialt menneske. Da jeg var yngre, alts fr jeg ble syk, var jeg hun jenta som fikk seg nye venner bare vi stoppet p en rasteplass. Jeg pratet med alt og alle, og jeg elsket folk! reise var en lidenskap. oppleve verden, gjerne sammen med masse venner og familie, var det beste jeg visste!

    S kom sykdommen. Gradevis tok den over livet mitt. Og da utmattelsen, som senere ble diagnosert som ME, brakte med seg IBS og plagene det innebrer, ble livet mitt snudd opp ned. Jeg gikk fra elske det sosiale, omringe meg med masse folk, og alltid vre p farten, til ville grave med ned, gjemme meg bort og unng alt av folk. Jeg orket ingen ting og grt hele tiden. I perioder var jeg lenket til toalettet, og ville verken dra ut eller ha besk av folk. Jeg orket ikke forklare hvordan jeg hadde det, og jeg hadde ikke energi eller samvittighet til si nei til ting. Jeg klarte ikke sette grenser og det resulterte i at jeg bde ble super frustrert og deprimert. Jeg liker ikke bruke ordet deprimert fordi jeg ikke vet om jeg har rett p det ordet nr jeg aldri snakket med legen om det  og dermed ikke fikk en deprimert diagnose, men nr du er s ute av det at det ikke lenger bryr deg om du vkner opp nesten morgen eller ikke, s tenker jeg at deprimert er det rette ordet. Uansett s er hvert fall poenget det at jeg flte at jeg forsvant. Den positive jenta jeg en gang var ble helt borte, og jeg mistet hele min identitet til sykdommen. 

    S gikk tiden, og heldigvis er jeg gift med verdens beste, mest tlmodige og forstelsesfulle mann. Han kjenner meg nesten bedre enn jeg kjenner meg selv, og han har ogs erfaringer som har gjort han i stand til forst meg bedre enn noen andre kan. Sammen har vi kjempet for f en hverdag til fungere, og etter r med prving og feiling har vi funnet vr mte f ting til g p. Det er fortsatt beintft og vanskelig leve p veldig mange mter fordi jeg er fortsatt syk og har ME og IBS, men man vender seg gradvis til  vre drlig og til det ha vondt hver eneste dag. Det som har vrt avgjrende for at jeg skal kunne ha det bra til tross av at jeg er syk, er at jeg sluttet se meg tilbake. Jeg sluttet nske at jeg ble den jeg en gang var. Den super sosiale jenta som alltid var p farten og som reiste til utlandet hvert eneste r, er borte. Hun kommer ikke tilbake, og ved dvele ved henne kom jeg meg ikke videre. Jeg gravde meg bare mer ned i en umulig drm. Jeg rettet derfor blikket fremover, takket den jenta for tiden vi tross alt hadde ftt sammen, og begynte sette meg nye ml for fremtiden. Ml om ting som ville vrt den strste selvflge da jeg var frisk, men som n er en kamp. 

    Som jeg skrev innledningsvis er jeg fortsatt ikke venn med kroppen min. Jeg har ftt et problem med spise mat hvis jeg er andre steder enn hjemme fordi jeg er redd for bli drlig, og jeg trives ikke veldig i sosiale settinger. Det krever s mye av meg at det nesten ikke er verdt det lenger. Det er derfor man ofte ser meg gende rundt i rom nr det er mye folk. Jeg sitter sjeldent stille p samme sted lenge av gangen, og jeg klarer aldri slappe av. Dessuten gjr kroppen og magen mindre vondt nr jeg gr. Hytider og feiringer som en gang var noe jeg gledet meg stort til, er noe jeg gruer meg til n. Hver eneste gang. I lang, lang tid. Og det er frst etterp, nr Mr.Jensen og jeg er p vei hjem, at jeg kan juble over at jeg har klart det. Vi gir hverandre ofte en fist-bump i bilen for vel-gjennomfrt. Det er ogs frst p vei hjem jeg kan glede meg over kvelden, og jeg kjenner kanskje aller mest p en enorm lettelse de gangene det har gtt bra. Snn sett er jeg jo heldig fordi sykdommen har gjort at jeg fr mestringsflelse av alt og ingenting. Bare klare en tur i butikken eller mte opp til en avtalt legetime fr det til boble i mestringsflelsen. Det er merkelig hvordan alt endrer seg nr man blir syk! 

    Selv om jeg velger dele litt av min historie p bloggen s nsker jeg ikke medlidenhet eller at folk skal synes synd p meg. Jeg er s mye mer enn sykdommen min! Jeg har ogs veldig mange fine ting i livet mitt, og jeg er heldig p s mange mter! Samtidig tror jeg det er viktig at noen trr sette ord p ting og dele de vanskelige sidene av livet ogs. Spesielt i vr tid hvor sosiale medier gir et veldig ensformig og positivt bilde av folk. Positivitet er bra det alts, for all del, men livet er ikke bare en dans p roser og det er skremmende mange som fler p at de ikke passer inn fordi det fremstr som om at alle andre har det s bra, mens de selv sliter. Jeg vil derfor vise virkeligheten, og bidra til et mer ekte bilde. Livet er ikke bare svart eller hvitt, det er ogs bltt, rdt, gult og rosa. Det er lov ha det bra, men det er ogs lov og ikke ha det! ♥


    Til vi skrives igjen,
    Stine ♥

     

  • Publisert: 17.01.2018, 10:30
  • Kategori: Personlig
  • 12 kommentarer
  • En bursdagshilsen.

  • Publisert: 03.01.2018, 10:26
  • Kategori: Personlig

  • Du gav meg liv.
    Og fra det yeblikket jeg ble fdt inn i denne verden har jeg kjent at jeg er elsket. 

    Du ble min klippe.
    Og uansett hva livet kaster i mot meg s er jeg trygg takket vre deg. 

    Du er min bestevenn. 
    Uten deg og Janne ville livet mitt vrt fattig. Jeg ville vrt tom. 

    Du gir meg styrke. 
    Og mot til vre meg selv.

    Du gjr meg stolt. 
    Og hadde verden vrt full av mammaer som deg ville ingen barn hatt det vondt. 

    Du er min mamma. 
    Unik. Omsorgsfull. Sta. Sterk. Fantastisk. Rar. Morsom. Selvstendig. Den beste. 
    Og jeg elsker deg! 





    Gratulerer s mye med dagen mamma ♥

  • Publisert: 03.01.2018, 10:26
  • Kategori: Personlig
  • 8 kommentarer
  • Det er faktisk lov.

  • Publisert: 12.11.2017, 00:22
  • Kategori: Personlig


  • Livet suger.
    Noen ganger m jeg bare slippe masken ned rope det av full hals. SUGER!
    For livet er ikke bare en dans p roser, og det er lov ha det skikkelig tungt og vondt innimellom.
    Det er lov skrike, grte, kjefte og smelle.
    Det er lov vre mkk lei! 

    ikke ha det bra gjr deg ikke gal. Ikke ond. Ikke hpls.
    Du er bare menneskelig. Og det perfekte med oss mennesker er at vi er s uperfekte.
    Vi er kaotiske skapninger spekkfulle av flelser.
    Noen av verdens smarteste kreasjoner som like vel alltid klarer delegge for oss selv.
    Vi en unike!

    I dag har jeg det dritt.
    Jeg vil ikke ha sttte, sympati, noen sprsml eller oppmerksomhet. Jeg vil ikke bli dullet med. Jeg vil bare sitte her med min verkende kropp i et hav av snrr og trer kjenne p hvor sliten jeg er. Hvor utrolig sterk hjernetken er, og hvor inderlig tom jeg fler meg. Jeg vil grave meg ned, rope i frustrasjon, og bare vre alene. Etter det skal jeg trke trene. Svelge et par smertestillende, sette p meg smilet, og late som at alt er bra igjen. Late som jeg er frisk. Men akkurat n suger livet og det er helt greit. Eller kanskje ikke greit, men lov.
    For det er faktisk lov ikke ha det bra ogs.


  • Publisert: 12.11.2017, 00:22
  • Kategori: Personlig
  • 6 kommentarer
  • Det er s lett elske deg.

  • Publisert: 12.08.2017, 09:30
  • Kategori: Personlig

  • I dag er det 17 r siden han kom gende mot meg p stranden. 17 r siden jeg s ansiktet hans og fikk hre stemmen hans for frste gang. 17 r siden jeg ble kjent med et av verdens beste mennesker. Med den mannen som skulle komme til bety alt for meg.


    OLYMPUS DIGITAL CAMERA


    Jeg hrer stemmen din fra badet der du str synger i dusjen. Det fr meg til smile. Jeg er s takknemlig for at jeg fr hre stemmen din hver eneste dag! Du lager alltid liv rundt deg, sprer latter og glede, og jeg digger deg for ditt flrtene vesen og din fantastiske utstrling. At du kan sjarmere kvinner som menn, ung som gammel. Du er unik!

    Hver eneste dag omkranser du meg med kjrlighet og fr meg til fle meg som verdens heldigste jente. Selv de dagene jeg ikke liker deg, elsker jeg deg. For du gir meg rlighet og stiller sprsml. Du utfordrer meg og stiller krav til meg. Du oppmuntrer meg slik at jeg aldri gir opp. Du setter meg p plass.

    Jeg er takknemlig for at du str ved min side stdigere enn et fjell, og jeg vil takke deg for at du elsker meg ubetinget. Uansett. Hver dag. Alltid. Takk for at du tar oppvasken etter middag uten nle. Takk for at du sniker deg innp meg bakfra holder rundt meg mens jeg str p terrassen. Takk for at du ber meg kjre pent, ber meg ta drikkepauser nr jeg jobber hardt, og for at du ber meg vre forsiktig. Jeg hrer kjrligheten bak ordene. Takk for at du holder rundt meg kysser meg i nakken hver kveld nr vi skal sove. Takk for at du alltid tilbyr meg den siste matbiten p fatet og for at du alltid setter mine behov frst. Takk for at du er en s fantastisk hundepappa for Hermine, og for at du gir henne det beste livet en hund kan nske seg. Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten deg! Tusen takk for at du holder ut med meg selv p dagen hvor livet ikke er lett. Jeg er s ubeskrivelig takknemlig for at du er akkurat deg ♥ Jeg elsker deg ♥






     

  • Publisert: 12.08.2017, 09:30
  • Kategori: Personlig
  • 14 kommentarer
  • Hva er det jeg har p rumpa?

  • Publisert: 26.04.2017, 17:56
  • Kategori: Personlig

  • Det er mange ting ved andre mennesker vi ikke legger merke til eller som vi kanskje aldri oppdager snn uten videre. I dag tenkte jeg dele 10 ting om meg selv som dere trolig ikke vet! 


    1. Jeg har et fdselmerke p rumpa. Det har jeg hatt siden, ja du gjettet riktig, fdselen! ;)

    2. P tross av at jeg mtte Mr. Jensen allerede da jeg var 13 r gammel s er ikke han min frste forelskelse. *Hysj, ikke ikke si det til han*


    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Bilde fra arkivet av Mr. Jensen og meg tilbake i 2003.


    3. Jeg har fjernet et ledd i den ene ten p hyre foten min. 

    4. Jeg er et stort fan av Harry Potter, og har bde lest bkene og sett filmene utallige ganger. *Potterhead alert*

    5. Jeg er veldig flsom p godt og vondt, og kan gjerne reagere helt merkelig. Jeg er typen som kan le i begravelser selv om jeg er kjempe lei meg!


    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Bilde fra arkivet, 2004.


    6. Jeg er en regelrytter nr det kommer til brettspill og blir kjempe irritert hvis noen jukser. Det vinne bryr jeg meg mindre om, men juksing, nei det tler jeg ikke!

    7. Jeg har en helt syk luktesans og kan kjenne om folk har en sur kjkkenklut fra de pner opp ytterdren. Det er s ille at jeg sliter med omges enkelte mennesker p grunn av kroppslukt, bruk av parfyme og valg av tymykner. Jeg har alltid vrt snn!

    8. Jeg er allergisk mot stv. Ja og ikke bare fordi jeg er en vaske-frik med stv p hjernen, men jeg har faktisk dokumentert allergi for det ogs.

    9. En av mine strste drmmer er jobbe frivillig som hjelpearbeider. Gjerne i Afrika.





    10. Jeg elsker dyr og fr kjempe vondt i hjertet mitt nr dyr ikke har det bra. Og da mener jeg ikke bare nr dyr blir grovt mishandlet og virkelig lider, men ogs nr jeg ser kjledyr som ikke fr nok stell, oppdragelse, stimuli, kos, turer osv. Det gjr meg s trist fordi det ha et kjledyr er et privilegium, en re og en livsstil, ikke en menneskerett. Folk burde g all in for gi dyrene det beste livet overhode mulig, eller rett og slett bare la vre skaffe seg dyr! Pjuh, jeg kjenner jeg blir engasjert bare ved nevne det! 











    Snn, det var litt om meg. Kanskje du fikk vite noe nytt eller kjenner deg igjen?

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥

  • Publisert: 26.04.2017, 17:56
  • Kategori: Personlig
  • 15 kommentarer
  • Det m jeg for overleve.

  • Publisert: 25.04.2017, 16:36
  • Kategori: Personlig

  • Livet bestr av mange lyspunkter. Vi er heldige som har et tak over hodet, mat p bordet, og klr p kroppen. Vi puster frisk luft, har rent vann lett tilgjengelig, og frihet til ta egne valg. Vi har det godt p s utrolig mange mter! Det gjr s det blir ekstra tungt nr man like vel ikke klarer ha det bra. For vi burde jo ha det bra sant? Det er jo s mange som har det verre og som ikke har de tingene jeg nevnte ovenfor...

    Som syk med alvorlig sykdom er det dager og perioder hvor livet er bein tft. Det er dager hvor man overhode ikke ser poenget med leve. Man har lyst til kaste inn hndkle, overgi seg og bare slippe vkne mer. Man orker ikke ha det snn her lenger! For hva er poenget nr man fler at man gradvis blir drligere? Hva er vitsen med leve nr man er s ekstremt sliten at det gjr vondt puste? Nr hver eneste muskel i kroppen verker selv uten at man har gjort noe ting? Er det virkelig verdt leve for en hver pris?

    Mennesker som ikke har kjent langtidssykdom p kroppen vil ikke kunne sette seg inn i det jeg skriver. De aner ikke hva det er snakk om. De kan prve forst fordi de tror de har vrt slitne fr de ogs, men siden jeg selv har vrt frisk en gang vet jeg at de virkelig ikke har en id. Det jeg trodde var vre helt tom var ikke i nrheten engang. Som frisk kan man hvile, sove og hente energi. Man restituerer normalt. Vi med ME, og mange med andre alvorlige sykdommer gjr ikke det. Vi kommer oss rett og slett aldri ovenp, og det finnes ingen helgefri eller ferie fra det vre kronisk syk. Man kan ikke styre det eller skru det av. Man kan kanskje i perioder finne en form for kontroll eller en mte styre nr de tyngste blgedalene kommer, men det at de kommer er garantert. Som oftest kommer de heller fr enn senere. 

    Det er ikke alltid lett finne meningen med live. Det er ikke alltid man har noen grunn til  holde ut. Men man gjr det fordi man hper p noe bedre. Man vil at det skal komme gode dager eller yeblikk. Man venter kanskje bare p de to sekundene i lpet av uken hvor hjernetken letter? Eller kanskje man holder ut fordi man fler et ansvar ovenfor noen andre? Noen ganger holder man kanskje bare ut fordi man er for sliten til ta det endelige skrittet, men det er en grunn like god som noen av de andre det. S lenge man ikke gir opp. S lenge man bare holder ut. Puster ut og inn. En dag vil det komme et lyspunkt. Et glimt av noe mer. Noe som gjr det verdt det. Jeg aner ikke hva, og i tunge perioder er det nesten umulig tro at det vil skje, men man kan ikke gi opp. For man er her for en grunn. Jeg velger ihvertfall tro det. Det m jeg for overleve.




     

  • Publisert: 25.04.2017, 16:36
  • Kategori: Personlig
  • 6 kommentarer
  • Lysglimt.

  • Publisert: 07.04.2017, 11:50
  • Kategori: Personlig





  • Jeg har tro p at selv om man har drlige timer, dager, uker eller mneder s betyr ikke det at man har et drlig liv. Det gjelder bare holde ut, se etter de sm lysglimtene i hverdagen, og aldri glemme at ting kommer til bli bedre. For det gjr de jo alltid. Det vil komme bedre dager!

    Mange sker etter lykke. De vil vre lykkelige hele tiden. Jeg mener at det er be om bli ulykkelig og skuffet fordi lykke ikke er noe konstant. Lykken er sm yeblikk av en ekstrem flelse. Det er noe brusende og sprudlende. Det er yeblikk med enorm perfeksjon. Hadde lykke vrt konstant hadde det ikke vrt en flelse man skte etter oppn fordi da hadde den vrt vanlig. En regel i stedet for unntaket. 

    Det er tunge dager hos meg for tiden. Formen er elendig og alt fles hplst! Jeg skriver ikke det her for klage, jeg nsker ikke medlidenhet, men det er rett og slett snn det er akkurat n. Jeg mestrer ingen ting, og jeg velger dele det her p bloggen fordi jeg vet at jeg ikke er den eneste som fler det snn i perioder. Og det er greit. Det er lov ikke ha det bra hele tiden! Det viktige er at man aldri slutte se etter lysglimtene. De sm gledene i de sm yeblikkene. For nr man har mange nok av dem vil dagene bli lysere, og kanskje, hvis man er heldig, vil man kjenne p den lykken igjen. Jeg gleder meg til bedre dager ♥

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥





    Bildene i innlegget er tatt under grsdagens skogstur. 

  • Publisert: 07.04.2017, 11:50
  • Kategori: Personlig
  • 9 kommentarer
  • Tornerose.

  • Publisert: 05.04.2017, 20:00
  • Kategori: Personlig

  • Det ligger en tke der. Den er nesten konstant. Jeg kjenner at tankene er uklare, fokuset nrmest borte. De kaller det hjernetke. Et symptom p denne helvetes sykdommen. Sykdommen som alle mener noe om, men som ingen egentlig har svar p. Alt jeg nsker er fungere. Jeg vil s inderlig, men jeg klarer ikke. 

    Jeg ser livene til alle rundt meg g videre. Jeg ser fremtiden dems bre seg ut i en blanding av utfordring og glede. Det skjer store endringer, de har uendelig med muligheter og valg. De velger veien videre uten tenke over hvor heldig de er. Jeg tror ikke de skjnner det! De kan jobbe, reise og flytte. Starte en familie, trene som de vil og kose seg meg hobbyer. De tar det hele for gitt...

    Det finnes ingen ting igjen for meg lenger. Jeg makter ikke se fremover. Selv de f mulighetene jeg har klarer jeg ikke utnytte fordi jeg er s sliten. Jeg har ingen ting igjen gi, og alt jeg vil er  sove. Sove i hundre r, men det kan jeg ikke.
    I morgen er en ny dag.







     

  • Publisert: 05.04.2017, 20:00
  • Kategori: Personlig
  • 16 kommentarer
  • Did you know?

  • Publisert: 03.04.2017, 17:00
  • Kategori: Personlig

  • OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Bilde av Mr. Jensen og meg i 2004. 


    I familien er jeg storessteren. Den eldste av to stykker og en omsorgsperson. Jeg liker srge for at mine nrmeste har det bra! De som ikke kjenner familien min, bare meg, vil nok tro at jeg er den sosiale som tar mest plass i gjengen, men vi er ganske mange sterke personligheter i familien s jeg er ikke s sikker p at jeg er den som tar mest plass, selv om jeg helt klart tar min del av kaken.   

    Blant venner er jeg sjeldent. Etter at jeg ble syk er mye av det sosiale med venner blitt borte dessverre. Jeg har ikke energi til flge opp s mange, jeg har mer enn nok med f hverdagen til fungere, s da blir det snn. Tidligere var jeg den som reiste rundt beskte alle, engasjerte meg og stilte opp, s da jeg ikke orket det lenger mistet jeg mange. Jeg fler at jeg er den som ofte har gitt mest, men sjeldent har ftt det samme tilbake. N sitter jeg igjen med et lite knippe ekte og solide venner, og det passer meg egentlig perfekt ♥

    P kjkkenet er jeg s lite som mulig. Jeg hater bde lage mat og spise! Jeg m jo, og mellom Mr.Jensen og meg s er det jeg som er kokken, men jeg skulle nske jeg kunne slippe!





    P internett er jeg sikkert alt for mye! Men jeg er fortsatt flink til logge av i perioder og bruker nettet sjeldent i sosiale lag. De som kommer p besk eller sitter med hode ned i telefonen i bursdager irriterer meg grnn. Er det bare jeg som synes det er frekt og skuffende? Hva skjedde med vre plogget selve livet og vie tiden til de man faktisk har rundt seg? Jeg fatter det ikke! 

    P meldinger er jeg r p bruk av smiles. Jeg fler at jeg m slenge p et smilefjes for vise at jeg ikke er sur. Det er blitt en s stor vane at jeg nesten synes det er vanskelig skrive uten smiles. Spesielt her p bloggen! ;)

    P reise er jeg den med kontroll. Jeg liker ha oversikt og vite hva som skal skje. Det frste jeg sjekker etter ha bestilt en tur er alltid ndnummeret til stedet jeg skal p og mulighetene for ulik hjelp ved behov. Reiser vi i Norge er det legevakt, dyrlege og nrmeste sykehus jeg sker opp. Dyrlegen ringer jeg alltid til ogs for finne nrmeste dgnvakt og f bekreftet at de fortsatt er i drift, samt hvilke hjelp de tilbyr. Ja jeg vet at jeg er en kontrollfrik, men heller fre var! ♥



    Mallorca.


    P shopping er jeg nesten aldri. Det er det ikke s mye rom for konomisk nr man er ufretrygdet. Dessuten er formen ofte s drlig at det krever for mye av meg radde rundt p kjpesentere. Snn sett er det supert at det er blitt tilgang til det meste via nettbutikker!

    P tur er jeg ofte! Jeg elsker g turer, spesielt i skog, mark og fjell. Jeg gr tur nesten daglig med f unntak, og jeg er ofte den som pusher og holder motivasjonen oppe. Men gr jeg i kjelleren, ja da er det greit holde kjeft. Haha! Jeg liker nemlig drlig bli motivert av andre og positivitet motiverer meg faktisk ikke overhode! I`ll kill you!!!





    P fest er jeg i hundre. Jeg skravler, danser og koser meg! Men jeg er ogs den som passer p at alle har det bra, og jeg har et ganske anstrengt forhold til fulle mennesker s jeg mister aldri kontrollen selv. Som tenring var jeg r p  holde hret og trke spyet til andre. Good memories der alts ;)

    Hjemme er jeg meg selv. Sammen med Hermine (hunden vr) og Mr. Jensen er jeg hundre prosent ekte. Jeg ler, tuller, koser og slapper av. Jeg grter, kjefter, blir frustrert og sier unnskyld. Jeg gir kjrlighet, omsorg og varme. Jeg er meg selv p godt og vondt, og jeg blir akseptert akkurat som jeg er! ♥


    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Bildet av meg i 2004.

    Flg meg gjerne p instagram: HER / P snapchat ved ske opp brukernavnet: mrsjens1 / Eller p bloggen: HER.

    Til vi skrives igjen,
    Stine ♥

  • Publisert: 03.04.2017, 17:00
  • Kategori: Personlig
  • 4 kommentarer
  • Nr livet ikke ble som planlagt.

  • Publisert: 29.03.2017, 20:00
  • Kategori: Personlig

  • For mange r siden hadde jeg store drmmer. Jeg ville se hele verden, etablere meg tidlig og jobbe mot det store drmmehuset. Det var ingenting som var umulig og fremtiden s lys ut. Jeg var forlovet med Mr. Jensen, vi kjpte egen bolig med en gang vi flyttet hjemmefra og vi hadde planene klare. Vi skulle betale ned lnet p boligen fort samtidig som vi pusset opp og p den mten bruke boligen som en sparebsse. Vi skulle lre, erfare og deretter oppgradere til noe strre. Alt var s tydelig, men s kom sykdom inn i livet vrt og alt endret seg. Oppussingen ble satt p vent, flytting ble utelukket og livet stoppet egentlig helt opp. Det var rett og slett en jvlig tid!

    De frste rene etter at livet endret seg var spesielt tunge. Det tar tid akseptere at man blir syk og fr begrensninger. Faktisk tror jeg ikke at jeg aksepterte det fullt ut fr for ett par r siden. Da inns jeg at livet mtte g videre og at jeg mtte finne en mte f det bra p selv om omstendighetene hadde endret seg. Det handler ikke om gi opp eller godta at man syk, men akseptere situasjonen man er i og at det er snn ting er akkurat n. Det er det man m forholde seg til. Da jeg endelig klarte akseptere begynte jeg ogs til en viss grad fle meg levende igjen. Fatte nytt mot og sette nye ml. Kanskje mindre hrete ml enn tidligere, men like fullt ml.

    I det siste har tanken p fremtiden, oppussing og bolig ftt nytt fokus igjen. Vi m ta noen valg. Skal vi bli boende er det p tide at vr lille hule blir pusset opp i den stilen vi vil ha. Skulle vi der i mot velge flytte er det et nytt og ukjent kapittel som ligger foran oss. Jeg tror vi endelig har tatt et valg og bestemt oss for det frste. At vi blir boende her selv om dette egentlig bare skulle vre vrt aller frste hjem. Det leve handler mye om vre i stand til  tilpasse seg. Jeg tror at hvis man har for hye krav og forventninger, og er lst i tankemnsteret sitt, s vil man oppleve bli skuffet. Ofte! Livet blir sjeldent akkurat som planlagt, og man fr utfordringer kastet mot seg hele tiden. Noen ganger m man senke kravene og ta vanskelige valg. Det er de situasjonene som enten make you or brake you. Hadde jeg ikke blitt ufretrygdet og ftt de konomiske begrensningene som det frer med seg hadde valget vrt annerledes, men jeg kan bare gjre det beste ut av de kortene jeg har ftt tildelt. Nei vel s er ikke livet blitt som planlagt og vi m vinke farvel til drmmen om det store huset, men vet dere hva? Jeg legger meg stort sett hver kveld med et smil om munnen fordi jeg er s heldig vre omringet av fantastiske ting som ikke kan kjpes for penger. P slutten av dagen er det bare de tingene og personene som egentlig betyr noe. Jeg har kanskje ikke de store materielle tingene, men jeg har det bra! ♥  Kan du si det samme?

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥



    Foto: Mr. Jensen.
     

  • Publisert: 29.03.2017, 20:00
  • Kategori: Personlig
  • 14 kommentarer
  • Hva hvis.

  • Publisert: 18.03.2017, 06:43
  • Kategori: Personlig

  • Noen dager lurer man p hvordan ting kunne ha vrt hvis de ikke hadde blitt snn som de ble. S innser man at ting ikke kunne ha vrt annerledes, men man klarer fortsatt ikke legge bort tanken p hvordan det kunne ha vrt s man blir fanget i en evig rund dans med ordene hva hvis. I dag er en snn dag.



    Til vi skrives igjen,
    Stine ♥

  • Publisert: 18.03.2017, 06:43
  • Kategori: Personlig
  • 15 kommentarer
  • Usynlig syk.

  • Publisert: 16.03.2017, 20:42
  • Kategori: Personlig

  • Noe av det jeg synes det er mest vanskelig forholde seg til etter at jeg ble syk er andre mennesker. Ikke bare fordi det krever mye mer planlegging og energi for meg vre sosial n, men fordi jeg synes det er vanskelig finne noe prate om. Jeg er syk, jeg sover, jeg gr tur med hunden min og jeg prver gjre de huslige tingene som m gjres. Hvor spennende er det prate om i lengden?

    I mte med nye mennesker dukker ofte temaet "yrke" opp. Det er ganske naturlig, men svarer jeg rlig p sprsmlet om hva jeg driver med s setter det alltid i gang en rekke sprsml som jeg som oftest ikke vil svare p. Jeg er ikke glad i snakke om sykdommen min, og ihvertfall ikke med alle jeg mter, s det gjr det vanskelig. Ofte har jeg svart at "Jeg er utdannet hjelpepleier" nr ukjente spr hva jeg jobber med. Det er ikke en lgn, jeg er jo utdannet det, og de fleste spr ikke nrmere om hvor jeg jobber s da slipper jeg billig unna. Jeg tenker alltid p hvordan jeg formulerer meg siden jeg ikke vil lyve, og sier for eksempel aldri at "Jeg jobber som hjelpepleier". Noen ser kanskje p det som hvite lgner, og det er kanskje det, men det er rett og slett en mte spare seg selv p. Det krever mye skulle gjre seg srbar ovenfor andre mennesker og det er mange som graver uten at de egentlig bryr seg. Det merker man lett p kroppssprk og blikk. De er nysgjerrige, men viser tydelig at de ikke skjnner seg p denne type sykdom. Sykdommer som er usynlige. Mange klarer rett og slett ikke forst det de ikke ser, og det frer dessverre ofte til baksnakking og drittslenging. Leser man kommentarfelt rundt temaet p nettet s ser man fort det. Folk dmmer fordi de ikke klarer se det, men sykdommen min er egentlig ikke usynlig. Hvis du ser godt nok etter kan du se hvordan det har endret livet mitt. Tatt fra meg nesten alt. Ingen velger det her frivillig. Tror du det er det du som er syk.

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥




     

  • Publisert: 16.03.2017, 20:42
  • Kategori: Personlig
  • 14 kommentarer
  • se noen d.

  • Publisert: 26.02.2017, 12:02
  • Kategori: Personlig



  • Dden har alltid fascinert meg.
    Som hjelpepleier og privatperson har jeg sett dden p nrt hold mange ganger. Jeg har vket over dende mennesker, holdt dem i hnden nr de har tatt sitt siste ndedrag og kjent hjerter slutte sl. Jeg har sett folk d p en rolig og udramatisk mte, men ogs sett mennesker sloss mot ddsangsten. Noen har ddd helt akutt. Overraskende, voldsomt og dramatisk. Det er kanskje den beste mte d p, men den absolutt verste for de rundt. Vi mennesker liker gjerne forberede oss p de tingene vi skal oppleve, selv om det er ting vi egentlig ikke kan forberede oss p. 

    Jeg har flere ganger sagt at jeg liker dden. Det er det mange som reagerer p! For veldig mange er dden bare skummel, vond og grusom. Jeg synes den er sterk og fredfull. Det stelle mennesker etter at de er d er nrt og spesielt, og det fles godt kunne gjre en kropp klar til dens siste hvilested. Vite at det blir gjort p en verdig og respektfull mte. Fle roen i rommet. Nr dden har kommet, viskes tiden ut og ingen ting er stressende lenger. Det er egentlig ganske vakkert!

    Vi skal alle d en gang. Det er naturlig. Min erfaring og kunnskap om dden gjr at jeg ikke er redd for d, men jeg har heller ikke lyst til d. Ikke helt enda. Livet er s fint at jeg gjerne lever det i mange tir til, men den dagen jeg dr er det helt greit. Jeg skal prve leve hver dag til det fulle, nyte yeblikkene p veien, og ta det som mtte komme. Dden er tross alt livets gang, og helt ufarlig. Den er like naturlig som det bli fdt. Det tror jeg det er mange som glemmer nr de gir seg hen til frykten. Vi skal alle d en gang!

    Hva er din opplevelse av dden? Frykter du den?

    Til vi skrives igjen,
    Stine ♥

     

  • Publisert: 26.02.2017, 12:02
  • Kategori: Personlig
  • 7 kommentarer
  • Veien til ME diagnosen.

  • Publisert: 22.02.2017, 15:22
  • Kategori: Personlig
  • ME er forkortelsen for sykdommen Myalgic encephalomyelitis som ofte blir kalt Kronisk utmattelsessyndrom p folkemunnen. Det er en alvorlig sykdom som er veldig belastende f. Den deles inn i fire grader: Mild, Moderat, Alvorlig og Svrt alvorlig. Hvis du vil lese mer om sykdommen kan du gjre det her og her. Jeg hadde ingen kjennskap til sykdommen da jeg var yngre, men i senere tid har jeg sett mer og mer av den i media. Jeg vil like vel dele med dere min vei til denne diagnosen og min erfaring med sykdommen fordi jeg vil bidra til et mer balansert bilde av den. Det jeg har sett media fremstille er den mest alvorlige graden hvor pasienten er fullstendig sengeliggende og avhengig av hjelp til det meste, og jeg fler at denne fremstillingen utelukker veldig mange med diagnosen. Realiteten er jo at det finnes tre grader til av sykdommen, og at mange har ME uten at de er fullstendig sengeliggende. Jeg er en av dem. 



    Min reise starter helt tilbake i 2007/2008. Jeg hadde flt meg enorm sliten lenge, men jeg fortsatte presse p. For meg har jobb alltid vrt viktig, og det fantes ingen ting jeg la mer stolthet i enn gjre en god jobb. Jeg stortrivdes med jobbe som hjelpepleier, men da jeg begynte kjenne meg unormalt sliten valgte jeg like vel bytte jobb. Jeg skte jobb i en matbutikk, noe som gav meg mye kortere reisevei og en helt annen omgang med mennesker. Som hjelpepleier er det mye fysisk jobb, men ogs mye som er psykisk krevende. Jeg tenkte derfor at det jobbe i en matbutikk ville gi meg det sosiale og fysisk krevende, men mindre av det psykisk krevende. At dette ville vre nok til at jeg skulle komme meg til hektene igjen. Det var det ikke, og jeg fortsatte fle meg verre og verre. 

    Frste gang jeg oppskte lege var i desember 2008. P dette tidspunktet hadde jeg tyd strikken s langt at jeg fortsatt ikke kan forst hvordan jeg klarte unng  kollapset. Jeg var s tom og bare det puste var en anstrengelse. Jeg vet ikke helt om legen forsto alvoret, men hen tok en del blodprver og ba meg komme tilbake p nyret nr prvesvarene forel. Dette ble den lengste og tyngste julen jeg noe sinne har hatt.

    Innen januar kom hadde jeg for lengst begynt fantasere om bli pkjrt av en buss. Jeg tenkte at hvis jeg bare ble hardt nok skadet s ville jeg havne p sykehus, bli dopet ned og endelig f hvile. Jeg klarte aldri  lande, kroppen fltes konstant i beredskap og jeg var s enormt sliten. Uansett om jeg l p sofaen og s i taket hele dagen s klarte jeg ikke hente krefter, og jeg kunne sove dgnet rundt uten at det hjalp. Jeg grt fr jeg dro p jobb og nr jeg kom hjem fra jobb p tross av at jeg i utgangspunktet elsket jobben min. Jeg brukte alle krefter jeg hadde p bli oppfattet som frisk, og jeg tror den eneste som s hvordan jeg virkelig hadde det var Mr. Jensen. Jeg gav alt utenfor husets fire vegger, men hjemme hadde jeg ikke mulighet til skjule det. Jeg grt, kjeftet, skrek og sov. Sov masse. Denne januar mneden fikk jeg min frste sykmelding. Legen min tok meg heldigvis p alvor med engang og sykmeldte meg p tross av at jeg protesterte hylytt. Det fltes som et slag i ansiktet. Et enormt nederlag!

    Mneden etter at den frste sykmeldingen kom, giftet jeg meg med Mr. Jensen. Jeg har flere ganger de siste ukene langt ut bilder fra bryllupet vrt p bloggen, og jeg trr vedde p at ingen av dere har sett eller kan se hvor syk jeg var den gangen. At Mr. Jensen og jeg faktisk bare var sekunder fra reise hjem fra vrt eget bryllup fordi jeg flte meg s drlig. P et tidspunkt sto forloveren min lukket opp brudekjolen min fordi jeg var s uvel. I dag er jeg enormt glad for at vi gjennomfrte hele dagen, men ogs litt trist fordi jeg ikke klarte  vre mentalt til stede i bryllupet vrt. Jeg vet det er mye nerver ute gr p snne dager og at mange sikkert fler seg litt utenfor seg selv, men like vel. Jeg skulle nske jeg kunne flt nervene som alle andre har p denne dagen, i stedet for frykt for bli drlig og ikke klare gjennomfre!


    Bak fasaden: En medtatt brud. 

    I rene som fulgte etter den frste sykmeldingen prvde jeg alt jeg kunne for klare jobbe. Jeg var sykemeldt i mange forskjellige grader og prvde jobbe i ulike prosenter, men ingen ting fungerte. P et tidspunkt var jeg s lei NAV at jeg friskmeldte meg selv, kjrte p og tenkte at dette kom til g seg til hvis jeg bare jobbet hardt nok. Det gjorde det selvflgelig ikke, og etter et par mneder ble jeg 100 % sykmeldt igjen. Hvis jeg ikke husker helt feil var dette i 2010. Etter at jeg ble sykmeldt den siste gangen ville kanskje folk flest kastet inn hndkle, men det gjorde ikke jeg. Jeg skulle tilbake! Jeg lette rundt og kom over et yrkesrettet rehabiliteringssenter i Rauland med godt rykte. Etter godkjennelse fra lege og NAV leverte vi en sknad p dette stedet, og innen kort tid fikk jeg plass der. Jeg oppholdt meg en mned p dette rehabiliteringssenteret, og selv om det ikke gjorde meg frisk eller arbeidsfr igjen, s er jeg utrolig glad for at jeg reiste dit fordi de ble det frste skrittet mitt p veien til akseptere situasjonen min. De hjalp meg til forst at selv om man er syk har man lov til leve. Man m akseptere situasjonen sin, gjre det man kan for f det best mulig i hverdagen og lete etter de sm tingene som gir enn noe. Jeg tror egentlig det var p dette oppholdet jeg selv inns hvor lang nede jeg var. 

    Etter oppholdet i Rauland var jeg fortsatt p jakt etter lsningen p problemet. Jeg kunne jo ikke bare sette meg ned gi opp! Jeg tok derfor kontakt med NAV spurte om jeg kunne f prve skole. Jeg er som sagt utdannet hjelpepleier og manglet derfor bare et par fag for f studiekompetanse i tillegg. Det mtte jeg da klare! Jeg skte p voksenopplring, fikk plass til ta de fagene jeg trengte, og var kjempe giret. Jeg leste faktisk ut bkene jeg hadde i pensum fr skolen startet. Jeg skulle g p skole 3 timer, 2 ganger i uken. Dette fikk jeg til i nyaktig 3 uker fr kroppen sa stopp. Jeg gikk rett i kjelleren igjen.

    Parallelt med all jobb utprvingen ble jeg ogs utredet hos ulike spesialister for finne rsaken til utmattelsen min. Jeg har i renes lp blant annet vrt innom nevrolog, revmatolog, psykolog, fysioterapeut, indremedisiner og lungespesialist. Selve ME diagnosen fikk jeg frst i 2014 (tror jeg?!) hos Sykehuset i Vestfold. Dette var 6 r etter at jeg ble syk. 

    Da skole viste seg ikke fungere oppskte jeg NAV igjen fordi jeg var rdvill. Hva skulle jeg gjre n? Jeg hadde prvd bytte jobb, prvd jobbe i ulike prosenter, prvd rehabilitering og prvd skole. Jeg var tom for ideer. Dette mtet med saksbehandleren min ble avgjrende for meg og livskvaliteten min fordi saksbehandleren satt seg ned med meg, s meg i ynene og sa: "N skal du prve den ene tingen du ikke har prvd. Du skal g hjem og slappe helt av!" Det var en konkret oppgave og en tydelig beskjed f, men like vel s utrolig vanskelig  gjennomfre. Jeg brukte lang tid p klare det. Veldig, veldig lang tid! 

    En stund etter at jeg fikk ME diagnosen ble jeg kalt inn til mte med NAV. I dette mtet var saksbehandleren min, fastlegen min og NAV sin lege. Alle sammen hadde sett p situasjonen min og ingen av dem mente det var noe mer de kunne gjre for meg. De kunne ikke se at det var noe jeg kunne gjre selv, noen form for behandling eller noe annet som ville bedre situasjon min. De mente jeg ikke burde prves ut i noe mer. Ikke lenge etter dette mte ble jeg innkalt p nytt med beskjed om at jeg mtte ske om ufretrygd. Jeg var knust, men samtidig litt lettet. En merkelig kombinasjon av flelser. Jeg var forberedt p lang behandlingstid og et avslag p sknaden min, men for frste gang i historien fikk jeg svar lenge fr den forventede behandlingstiden og sknaden min gikk rett igjennom.
    Jeg ble ufretrygdet p grunn av ME i en alder av 28 r. 



     

  • Publisert: 22.02.2017, 15:22
  • Kategori: Personlig
  • 10 kommentarer
  • Bye, bye love.

  • Publisert: 16.02.2017, 15:15
  • Kategori: Personlig




  • Snn, da har jeg sendt brudekjolen min av sted til sin nye eier. Tusen takk til alle dere som delte dette innlegget om kjolen. Jeg hadde egentlig trodd at det skulle fles rart skilles fra den, men det fles bare godt. Det er mye bedre at den kan glede noen andre, enn at den blir hengende i skapet her. Jeg hper den nye eieren blir like fornyd med den som jeg var!

    ♥ Strst av alt er kjrligheten ♥


      
     

  • Publisert: 16.02.2017, 15:15
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • 26 kilo vektnedgang - Det er aldri for sent begynne!

  • Publisert: 15.02.2017, 16:28
  • Kategori: Personlig

  • Da jeg begynte skrive p denne bloggen bestemte jeg meg for at jeg aldri skal utlevere noen andre. At jeg alltid skal gjre mitt ytterste for unng det! Dette er min blogg, mitt liv, og mine meninger. Ingen i livet mitt skal trenge fle seg bekymret for hva som mtte dukke opp her inne. Denne bloggen handler ikke om dem! I dag skal jeg like vel bryte regelen min. Jeg skal fortelle dere om mamma fordi hun er en helt fantastisk dame og et enormt godt forbilde. Hun har bevist at endring er mulig, uavhengig av utgangspunkt og alder, og jeg tror hun kan inspirere flere der ute. Kanskje innlegget setter i gang en prosess hos nettopp deg? Jeg publiserer dette innlegget med godkjennelse fra den beste damen i verden ♥ Min mamma ♥





    Hvis jeg tenker tilbake har mamma alltid vrt overvektig. Fra barndommen husker jeg henne som frodig, men jeg har aldri tenkt over det fr n som voksen. Vekt hadde aldri noe fokus i vr hverdag da jeg vokste opp. Mamma virket alltid s fornyd, sterk og glad. Utadvent og livlig. En trygg og stdig dame. Min sster og min klippe. Et enormt godt forbilde som aldri tok sorgene p forskudd og som alltid var der for oss uansett hva. Ubetinget kjrlighet og rom til vre seg selv - Det er det jeg brer med meg fra den tiden.

    Som voksen har jeg skjnt at mamma ikke alltid har vrt fornyd. At vekten er noe hun har forskt gjre noe med mange ganger. Vi har heiet noen ganger p veien, hun har feilet flere ganger, men hun har alltid reist seg igjen og prvd p nytt. 

    S for rundt et r siden skjedde det noe. Hun fikk plass p Evjeklinikken. Jeg liker egentlig ikke skrive det fordi med en gang man skriver klinikk tenker folk umiddelbart p slanking og diett, men dette er ikke et snt type sted. Evjeklinikken har fokus p en god helse fremfor kropp og utseende, og de hjelper deg med n mlet om en bedre, sunnere og mer aktiv livsstil. De har fokus p gjre en varig livsstilsendring. Jeg kan faktisk ikke fr rost dette stedet nok etter det de har gjort for mamma! Hele prosessen hos dem har satt i gang noe hos henne, og n et r senere har damen gtt ned hele 26 kilo. Dette er med helt vanlig mat og moderat aktivitet. Mesteparten av tiden hjemme p egenhnd. Det str det s enormt stor respekt av! Jeg er s stolt!









    Bildene til venstre er tatt i lpet av de siste 10 rene.
    Bildet til hyre er tatt i julen 2016, alts for snart 3 mnd siden.



    For dere som ikke kjenner henne er det selvflgelig det ytre dere legger merke til. Hun ser jo helt fantastisk ut?! 
    Vi som elsker henne har aldri brydd oss om vekten. Den er ikke viktig. Jeg har alltid synes at mamma er den flotteste damen i hele verden!
    Det som betyr noe for meg er alle de enorme helsefordelene og endringene som er skjedd p innsiden. Glden og livsgnisten som er kommet tilbake. 26 kilo er mye! 26 kilo med undvendig fett er enormt! Bare tenk den ekstra belastningen som er borte fra kroppen! 



    Mamma og Meg p Hgs, sommeren 2016. Foto: Mr Jensen. 


    Hvis du er en av de som sliter, en av de som nsker en bedre livsstil men ikke har ftt det til, s hper jeg du leser det her. Jeg hper du blir motivert til fortsette prve. Det tok mamma 20 r, men n har hun endelig klart det, og jeg tror det er fordi noe har endret seg fra innsiden. Motivasjonen er en annen enn tidligere. Jeg er sikker p at hun vil fortsette p den veien hun har gtt det siste ret fordi hun n ser alle fordelene. Hun har gjort endringer over tid. Feilet og lrt p veien. Aldri gitt opp. Gjort det her til en livsstil. En dag finner ogs du den metoden som fungerer for nettopp deg, men for n dit m du fortsette kjempe. Kanskje du m be om hjelp? Kanskje du m gjre store endringer i hverdagen din? Kvitte deg med ytre belastninger? Finne noe som motiverer deg? Bare aldri gi opp! 
    Innerst inne tror jeg egentlig du vet hva som skal til! ♥



    Mamma p truger i Evje, 14. februar 2017. Foto: Ellen Swane Due. 
     

  • Publisert: 15.02.2017, 16:28
  • Kategori: Personlig
  • 13 kommentarer
  • En skogstur og 18 toalettbesk.

  • Publisert: 14.02.2017, 08:32
  • Kategori: Personlig

  • Jeg er en jente med sterke meninger. Det har kanskje ikke kommet s godt frem p bloggen enda, men det kommer nok. Jeg har mye p hjertet, og jeg liker best sette tankene ned p papiret. Mest fordi jeg ikke er s god p formulere meg muntlig. Jeg hadde i grunnen vrt et ypperlige intervju objekt fordi jeg er elendig p tenke fr jeg snakker. De blonde yeblikkene kommer relativt ofte, og det innebygde filteret mitt er til tider ganske ikke-eksisterende. Det er derfor jeg aldri, ALDRI kunne gjort direktesendt tv for eksempel!

    Det er mange ting i samfunnet som fortjener en debatt og at noen gir det en stemme. Det er s mange ting som kunne vrt annerledes og bedre hvis vi mennesker bare gikk litt inn i oss selv og startet oppfre oss. En ting som provoserer meg, og som jeg har sett mye av i det siste, er mennesker som rakker ned p syke mennesker i samfunnet. Som dmmer og kommenterer livene til mennesker med sykdommer. Sykdommer som de som friske ikke har noen forutsetning for forst. Hvorfor er det snn? Nr ble det greit at man uttalte seg om andre sine liv p den mten?

    Som kronisk syk selv er det klart at jeg blir nysgjerrig nr jeg ser folk skrive til andre at de umulige kan vre syke fordi de nettopp s de p senteret mens de var ute handlet klr. Eller at de ikke kan vre syke fordi de nettopp har vrt i bursdag hos familie, ute gtt en sndagstur eller vasket huset. Er folk serise? Mener noen virkelig at man som kronisk syk skal legge seg ned i sengen bli der for alltid? At hvis man skal kommunisere noe til omverden s er det kun sykdom og elendighet som er akseptabelt fordi man er kronisk syk? Tingen er jo nettopp det; Man er syk, ikke dd. Livet m jo leves, selv med begrensinger! Nr jeg leser snne kommentarer s fr det meg til lure p hva folk egentlig sier om meg. Hva de innerst inne mener. Ikke at det betyr noe for meg personlig, jeg har vrt syk s lenge at jeg har jobbet meg igjennom de deleggende flelsene rundt akkurat det for lenge siden, men jeg er fortsatt nysgjerrig. Folk kan vre s stygge! 

    I gr skrev jeg at jeg var p en nydelig, lang skogstur med hundene i 2,5 time. Det var helt fantastisk og jeg elsket det virkelig!
    Ikke et sted skrev jeg eller gav inntrykk av at formen ikke var bra. Ingen som leste innlegget eller fikk snap av meg i lpet av kvelden i gr kunne vite hvor drlig jeg var. En skogstur og 18 toalettbesk senere s sitter jeg her fremdeles. Vken. Etter enda en natt uten svn fordi jeg m betale prisen for dagen. Jeg spiste mat, men kroppen min liker ikke mat. Jeg gikk tur, men det setter kroppen min i beredskap. Jeg har vondt, og jeg skriver fordi det er det eneste jeg kan gjre for flytte fokuset mitt. Jeg kommer nok til sovne snart. Snike meg til et par timer med svn fordi magen har roet seg. Og om noen timer vkner jeg og gjre det hele om igjen. Hvorfor lurer du kanskje? Fordi dette er livet mitt, og de turene er en av de f tingene jeg har igjen som jeg fortsatt elsker. Som tross alt gir meg mer enn det tar ♥

    Jeg tror aldri vi kan minne hverandre nok p at vi ikke m dmme andre. Det lille vi ser av noen i hverdagen, bildene og det vi leser i sosiale medier er bare en liten del av noens liv. Det er ikke hele dem og ikke ndvendigvis i nrheten av sannheten engang. Ikke glem det. Man vet  tross alt aldri hvilke kamper andre kjemper under overflaten!




     

  • Publisert: 14.02.2017, 08:32
  • Kategori: Personlig
  • 14 kommentarer
  • Brudekjole gis bort!

  • Publisert: 09.02.2017, 19:22
  • Kategori: Personlig
  • Det er lenge siden jeg begynte leke med tanken om at jeg har lyst til gi bort brudekjolen min til en fremtidig brud der ute. Jeg vet hvordan det er leve p et stramt budsjett, og det gifte seg er ingen billig opplevelse. Derfor vil jeg gi bort brudekjolen min til noen som virkelig trenger det. Jeg hper selvflgelig at den som fr kjolen vil gi den videre til en ny brud senere, men dette er ikke et krav. Er du den fremtidige bruden jeg leter etter? Om du er interessert i kjolen s send meg en mail med en liten begrunnelse p hvorfor du trenger/nsker den til mailadresse: mrsjensen@hotmail.no

    Er ikke kjolen noe for deg? Hjelp meg gjerne med finne den rette bruden ved  dele dette innlegget! :)

    Litt om brudekjolen:
    Kjolen er kjpt hos Anna Bee, er kun brukt en gang, og er i strrelse 40-42. Jeg er 178 cm hy og brukte den med flate sko da jeg giftet meg, s er du lavere vil den kunne passe med hye heler selv uten at den blir sydd om. Nypris for kjolen var 9 900 kr. Den som fr kjolen fr ogs med et underskjrt til en verdi av 650 kr. Kjolen burde renses fr bruk. Bilde av meg i brudekjolen finner du i innlegget her.




    Detaljer foran.





    Detaljer bak. (Bildet er tatt av et bilde, s den krllen til venstre er bare arket som er krllete)
     

  • Publisert: 09.02.2017, 19:22
  • Kategori: Personlig
  • 8 kommentarer
  • Brudens tale.

  • Publisert: 07.02.2017, 20:00
  • Kategori: Personlig
  • ~Til Ole fra Stine, 7.februar, 2009~

    "Jeg hadde aldri trodd jeg skulle f st her i dag. Jeg har ftt gifte meg med en slask av en kar.
    Vi mttes p stranden, ja det er lenge siden, men flelsene kom og har blomstret hele tiden!

    En lyshret piggsveis, tull og fjas. Jeg fatter ikke hvorfor, men du falt virkelig i smak. 
    N str jeg her som brud, ja for du valgte jo meg, og for det vil jeg gjerne f takke deg!

    Som brud vil jeg si noen ord, til et fantastisk menneske, en mann s god.
    Du har stilt opp for meg bestandig, vrt omsorgsfull og snill.
    Du har hjulpet meg p veien, og latt meg aldri g meg vill.

    Med din nrhet, styrke, sjarm og ro, har du holdt godt rundt meg og latt vr kjrlighet f gro.
    Jeg kjenner ingen nrhet, ingen kjrlighet som deg. 
    Du har gitt meg mine drmmer, nemlig et liv sammen, du og jeg.

    S se p meg min kjre, fl alt det jeg ikke kan si. 
    Ingen ord kan egentlig beskrive hva mitt hjerte nsker gi.
    Jeg ser frem til dagen i morgen. Til et fremtid sammen med deg.
    S la oss skle for det kjre. For bestandig du og jeg."




     

  • Publisert: 07.02.2017, 20:00
  • Kategori: Personlig
  • 9 kommentarer
  • Brudgommens tale.

  • Publisert: 07.02.2017, 15:00
  • Kategori: Personlig
  • ~Til Stine Fra Ole, 7.februar, 2009 ~

    Siden dette trolig er siste gang jeg har egne meninger eller kan prate uten at min kone avbryter, s skal jeg benytte anledningen til takke en del av dere som har hjulpet oss dit vi er i dag.

    Takk Anita (svigermor): 
    Du har ordnet i stand utrolig mye for oss, og du har alltid stilt opp for Stine og meg.

    Takk Anna og Leif (Brudens besteforeldre):
    Uten hytta deres ville jeg trolig aldri ha truffet Stine.
    Og Leif; Takk for at du klarte gi fra deg Stine i dag!

    Takk Pappa:
    Du stiller alltid opp nr det trengs, uansett om det er en Corolla(bil) som m hentes i Trondheim eller vi bare skal en tur i butikken.
    Jeg skal ikke si at Stine la lista hyt, men takk for at du oppdro meg til bli den slasken hun vil ha!

    Kenneth ja (Brudgommens forlover): 
    Det str her at jeg skal takke deg, men siden jeg ikke har lest talen din s fr vi se om jeg skylder deg en takk siden!

    Takk til kjkkenet, dekoratrene, sponsorene, og alle dere andre som er kommet hit for feire den store dagen sammen med oss.

    S til prinsessa mi: 
    Stine du er den jenta jeg har drmt om helt siden jeg traff deg sommeren 2000. Da satt vi hver kveld p krakken midt i fjellet s p stjernene og havet mens vi skravlet om alt og ingenting. N fler jeg at jeg vet alt om deg, og at du vet alt om meg! Du fyller meg ut snn som Yin utfyller Yang. Og hvis Yin er den hvite, s er det meg! Kjrligheten jeg har til deg betyr mer enn noe annet. Ja til og med Corolla og HiFi klubben! N som det er sagt finnes det vel ingen tvil om hva du betyr for meg! Takk for at du er den du er, og takk for at du gjorde meg til Askeladden i dag. Skl for bruden! 


        OLYMPUS DIGITAL CAMERA     OLYMPUS DIGITAL CAMERA     OLYMPUS DIGITAL CAMERA



     

  • Publisert: 07.02.2017, 15:00
  • Kategori: Personlig
  • 6 kommentarer
  • Jeg fikk et JA og ABSOLUTT.

  • Publisert: 07.02.2017, 10:00
  • Kategori: Personlig
  • Det er f dager i ret som kan mle seg med i dag. Det er nemlig bursdagen til mannen min og bryllupsdagen vr! tte r har Ole holdt ut med meg som sin kone, og hvis man legger til at vi forlovet oss allerede i 2003, s fortjener han nesten en medalje i gull.
    Han er en utrolig fantastisk mann! 

             
    Den 7. februar 2009 ble en helt perfekt dag p tross av en del utfordringer. Da vi vknet p morgenen var det et snkaos uten like ute, og vi var oppriktig bekymret for om alle gjestene ville klare komme frem i tide. Jeg dro av sted tidlig for ordne meg til den store begivenheten, mens Ole ventet hjemme p sin forlover. Underveis i forberedelsene fikk jeg oppdateringer p at det var mange stedet det ikke var brytet, og at gjester hadde problemet bde med komme seg til kirken og med parkere. P lokalet var det heller ikke mket i det hele tatt, og siden brytemannskapene mtte prioriterte hovedveiene, var de usikre p om de ville rekke mke der fr gjestene kom fra kirken. Nesten p mirakulst vis klarte alle komme seg til kirken i tide med unntak av to stykker. Faktisk mtte Ole og hans forlover taues opp bakken ved huset vrt for rekke frem. Jeg kan bare forestille meg hvor stressende det var for han! 

    Jeg der i mot hadde allverdens tid. Jeg var hjemme hos min forlover hele morgenen sammen med min mamma og lillesster, og frisren min kom dit. Det er fordelen med kjenne dyktige mennesker! Sminken la jeg selv fordi det var viktig for meg se ut som meg p den store dagen. Det var jo meg Ole hadde valgt! Jeg ankom kirken i god tid, og ble mtt av min fantastiske morfar som skulle flge meg ned kirkegulvet. Jeg kan enda huske hvor stolt han var! Dessverre dde morfar senere det ret, men minnene av det yeblikket da jeg sto trygt plassert med armen i hans og ventet p at kirkedrene skulle pne seg, kan ingen ta i fra meg. Det brer jeg med meg i hjertet, og det var helt magisk! Jeg husker at jeg p et tidspunkt tenkte at hvis ikke kirkeklokkene sluttet ringe snart s de drene kunne pnes, s kom jeg til svime av! 

    Etter vielsen hvor jeg nrmest hadde hvisket to "Ja", og Ole hadde svart et "JA" og et "ABSOLUTT", fikk vi hver vr hvite due i hendene p vei ut til kirketrappen. Disse var trent opp til at nr man slapp dem s fly de to runder rundt kirketrnet fr de fly hjem til eieren sin igjen. I teorien var jo det kjempe imponerende, men jeg trr garantere at de ikke hadde vd p det i s heftig snvr som det var denne dagen. Det resulterte nemlig i at de nektet fly ut i fra taket der vi sto, og heller landet under mnet. Den ene duen satt der faktisk fortsatt da vi kjrte forbi dagen etter! Stakkars due tenker du kanskje, men jeg tenker egentlig at det var litt til pass for han fordi fr jeg slapp den fri presterte dua bsje p brudekjolen min. Og ikke en snn hvit liten bsj heller. Nei en grnn, rennende kladd. Takk skal du ha! Heldigvis trdde min fantastiske forlover til og fikk vasket kjolen med sn s det hele bare ble et ekstra morsomt minne.

    DIGITAL CAMERA
    Klarer du se hvor duene sitter?

    Etter kirken skulle vi videre til fotografering, men p grunn av fre var det flere som kjrte seg fast. Det er bare to veier vekk fra kirken, og nr andre biler kjrer ut foran deg s er du bare pent ndt til vente. Jeg tilbd meg bli med ut for dytte, men siden jeg var brud slapp jeg billig unna og fikk sitte i baksete se p at alle andre jobbet for harde livet. Snakk om flaks for min del! Vi kom oss heldigvis av sted etter en stund, og selv om resten av dagen ble forsinket med noen timer gikk det overraskende greit. Vi ankom lokalet etter fotograferingen, og fikk en kjempe fin kveld med koldtbord, kaker, og godt drikke. Taler, sanger og gaver. Latter, trer og tull. Levende musikk, dans og kos. P et tidspunkt sang til og med Ole sangen "Vakreste som finnes" av Jahn Teigen, til meg. For en magisk og minnerik kveld!

            

    Senere i dag tenkte jeg legge ut bde Ole og min sin tale. Er du nysgjerrig p hva vi sa til hverandre? 
    <3 For strst av alt er kjrligheten <3


     


     

  • Publisert: 07.02.2017, 10:00
  • Kategori: Personlig
  • 6 kommentarer
  • Min bucket list.

  • Publisert: 06.02.2017, 11:00
  • Kategori: Personlig
  • Jeg leste en blogg her om dagen der det sto skrevet om en skalt bucket list. Dette var en liste med 29 ting man burde gjre fr man fyller 30 r. Siden det ikke er s lenge siden jeg selv fylte 30, vekket det selvflgelig interessen min. Jeg visste ikke at det fantes en snn liste engang! Jeg har jo hrt at mange skriver en liste over ting de vil oppleve fr de dr, men aldri om en i forbindelse med 30 rene. Det fr meg faktisk til fle meg ganske gammel! Like vel mtte jeg jo nesten g igjennom listen, og jeg skal innrmme at det er ganske gy bli tvunget til tenke tilbake. Her kommer listen og mine tanker om de ulike punktene: 

    1. Skriv et brev til den fremtidige deg -  Dette har jeg aldri gjort, og jeg tror nok heller ikke at jeg kommer til gjre det. Jeg ser egentlig ikke poenget?!

    2. Bestige et fjell - Ja det har jeg gjort! Flere ganger faktisk! N vet jeg ikke hvor hyt fjellet m vre for at det er godkjent sette p listen, men Gaustatoppen som vi besteg i august burde i alle fall vre hyt nok.  



    3. Skrive en tekst du er stolt av - Jeg elsker skrive og har alltid gjort det, s jeg har faktisk skrevet flere tekster jeg er stolt av i lpet av rene. En av dem vil komme p bloggen om ikke alt for lenge. Teksten "Kjre mamma" som jeg delte med dere i innlegget her er jeg selvflgelig ogs stolt av. Den fikk enorm respons, og jeg fr fortsatt daglig henvendelser i forbindelse med den. Det er jeg utrolig takknemlig for! <3

    4. Dra p kino alene - Dette har jeg aldri gjort, men jeg hadde ikke hatt noe problem med gjre det. Tingen er bare det at jeg aldri er p kino generelt!

    5. Ringe noen du ikke har snakket med p lenge - Dette har jeg gjort flere ganger i lpet av livet, og det har vekket liv i gamle vennskap som man dessverre hadde mistet litt p veien. 

    6. Opptre ved en mikrofon -  Da jeg var yngre var jeg med i ulike skuespill, spilte i korps og sang en liten periode med et kor s jeg kan krysse denne av p listen.

    7. Sette opp et budsjett og holde deg til detDet kjedeligste man m gjre i hele verden tror jeg, men ja! ;)

    8. Vre en uke i en fremmed by Jeg vet faktisk ikke om jeg har vrt en hel uke i en fremmed by sammenhengende. Ofte reiser man igjennom byen eller er innom der for en helg kanskje. Jeg tror svaret er nei. 

    9. Sykle - Finnes det noen i vr del av verden som aldri har syklet fr de fyller 30? Jeg har i alle fall syklet masse, bde som barn og voksen! 

    10. Mt en frykt - Helt rlig s tror jeg ikke jeg er redd for noen ting. Er det rart si? Jeg vil selvflgelig ikke miste noen jeg er glad i, men jeg tror ikke det er en snn type frykt de tenker p her!

    11. Les en bok du egentlig skulle lest p ungdomsskolen - Er det noen som husker hvilke bker de skulle lest p ungdomsskolen? Jeg tror jeg leste alle bkene vi skulle da jeg gikk p skolen fordi jeg alltid har vrt glad i lese. Jeg leser fortsatt mye bker!

    12. Vre en uke offline - Det har jeg vrt mange ganger. P ferie blant annet synes jeg det er utrolig deilig logge helt av. Det anbefales!

    13. Finn ut av hva som er din lidenskap - Min strste lidenskap er familien min. De settes foran alt og det er ingen ting jeg nsker mer enn at de skal ha det bra! Nr det kommer til andre ting s er jeg veldig lidenskapelig bde i forhold til natur og friluftsliv, og i forhold til det skrive. Jeg elsker begge deler, og brenner virkelig for det!  

    14. Ha god kontakt med familien dinDet fler jeg absolutt at jeg har! Bde Ole og jeg har mange folk i familiene vre som vi har mye kontakt med og som betyr utrolig mye for oss. Vi er heldige!  

    15. Kjre gjennom et land - Dette punktet m vel innebre krysse et land med bil, noe jeg ikke kan skryte p meg ha gjort dessverre. Men for en opplevelse det mtte vre!

    16. Gjre frivillighetsarbeid - Jeg har vrt bssebrer flere ganger, samlet inn penger og stttet ulike saker, men jeg har aldri jobbet som frivillig. Det m jeg gjre noe med! 

    17. Dra p tur i skog og mark - Turer i skog og mark er noe av det jeg lever for. Jeg gr ukentlig i skogen med hunden min, og vi bruker naturen aktivt bde sommer og vinter. Jeg elsker st p ski, g turer, dra p fisketurer og overnatte i skogen. Det er noe jeg aldri kan f nok av, og jeg skulle nske jeg var frisk s jeg kunne gjort det mye, mye mer! Jeg tar heller en uke i skogen enn en uke p hotell for si det snn! 







    18. Lr en ny dans - Det er lenge siden jeg har lrt en ny form for dans n, men jeg har blant annet tatt swingkurs engang i tiden. Det var gy!

    19. Snakk med foreldrene dine - Her menes det nok snakke dypt og ordentlig med foreldrene sine, og det har jeg gjort flere ganger i lpet av livet. Mamma og jeg snakker nesten daglig sammen, og hun er en fantastisk dame som jeg vet at jeg kan fortelle absolutt alt til! Det bndet som hun, min sster og jeg har er helt unikt. Ingen kjenner meg s godt som dem!  

    20. Mt naboene dine - Da jeg var yngre husker jeg at det alltid var nabofester i gaten der vi bodde, og at vi stadig vekk fly inn og ut hos hverandre. Den type naboforholdet har jeg ikke opplevd som voksen enda, men vi har veldig hyggelige naboer som vi hilser p rett som det er. Det er mye fine folk her vi bor! 

    21. Gjr noe du mest sannsynlig aldri vil gjre igjen - Det frste som faller meg inn er gifte meg! Jeg har alltid tenkt at det er en ting jeg bare skal gjre en gang i livet, og jeg trives utrolig godt som kona til Ole. Forhpentligvis holder mannen min ut med meg snn at jeg slipper ta stilling til tema noen gang ;)



    22. Dra p festival - Festival har jeg aldri vrt p, men det er heller ikke en ting jeg kunne tenke meg oppleve. Jeg har vrt p flere konserter utendrs, hvis det teller.

    23. Lr lage 7 ulike matretter - Jeg er verken glad i lage mat eller spise mat, men syv ulike retter burde vel alle f til!

    24. Lp et maraton - Er du gal?! Ingen menneske med sunn fornuft melder seg p noe snt! ;)

    25. Bli lagmedlem - Da jeg var yngre spilte jeg fotball p et rent guttelag. Jeg sluttet da det begynte en jente til p laget. Ha,ha! 

    26. Sett deg et langsiktig ml - Helt siden jeg var liten drmte jeg om kunne jobbe med mennesker. Hjelpe noen. Derfor fler jeg at jeg ndde et langsiktig ml den dagen jeg var ferdig utdannet som hjelpepleier.

    27. Reis rundt i verden - Det er veldig mye av verden jeg ikke har sett, men jeg er heldig fordi jeg har ftt oppleve flere land i mitt liv. Blant annet; Danmark, Spania, Ungarn, Hellas og Bulgaria. Favorittlandet mitt er nok uten tvil vre Hellas. Jeg bare elsker arkitekturen, kulturen og sjarmen til landet.


    Bulgaria, 2007.


    Mallorca, 2010.

    28. Lr deg spille et instrument - Her burde jeg svare at jeg kan spille kornett fordi jeg spilte det i korps da jeg var yngre, men siden jeg har hrt noen opptak fra det vi presterte p den tiden, s tror jeg ikke at jeg kan skryte p meg at jeg kan det eller at jeg noen gang har kunne det. Jeg fr nye meg med si at jeg prvde lre meg spille kornett i noen r, men at det ikke akkurat ble en suksess!

    29. Skriv dagbok -   blogge kan vel nrmest bli som skrive en dagbok? Jeg skrev i alle fall mange dagbker da jeg var yngre, og selv om jeg ikke gjr det n lenger, s skriver jeg fortsatt p andre ting. Det kommer jeg nok aldri til slutte med!

    Snn, det var den listen! Kanskje dere lrte noe nytt om meg?! Jeg tror jeg sier meg godt fornyd med alt jeg har ftt oppleve p mine 30 r. Det skal bli spennende se hva som skjer de neste 30! Har du laget deg en bucket list? 

     

  • Publisert: 06.02.2017, 11:00
  • Kategori: Personlig
  • 6 kommentarer
  • Den ultimate gave, nesten helt gratis!

  • Publisert: 02.02.2017, 13:44
  • Kategori: Personlig
  • Vi er inne i en periode hvor det er veldig mange bursdagsfeiringer. Faktisk har vi feiret bursdag hele fire helger p rad! Er det flere som har det snn i denne perioden? Jeg mistenker at folk kanskje kjeder seg litt vel mye i mai mned! *blunkesmilefjes* Uansett, s inspirerte det meg til skrive dette innlegget fordi enkelte mennesker er det utrolig vanskelig kjpe gave til. Er dere ikke enig? De nsker seg ingen ting, pstr at de har alt, og er generelt fryktelig lite hjelpsomme i ditt sken etter den rette gaven. Derfor tenkte jeg tipse dere om den ultimate gaven som er helt fantastisk f, men som ikke trenger koste all verden. Faktisk kan du lage den nrmest gratis! Gaven er nemlig et frstehjelpsskrin til tunge dager.



    For ikke s lenge siden fylte jeg 30 r, og i bursdagsgave fikk jeg blant annet dette skrinet. Oppi skrinet l det koselige lapper i fra alle gjestene med fine ord og morsomme minner vi har skapt sammen. Det l ogs kjrligheter p pinne oppi der, "Love hearts" sukkerty og sjokoladehjerte. Noen hadde ogs funnet frem noen gamle bilder og skrevet sm beskjeder p baksiden. Jeg kan love dere at jeg bde lo og felte noen trer da jeg pnet boksen!


    "Miss barnehage tante" haha! ;)

    Hvis du ikke vil fylle boksen sammen med andre, men gjre alt selv, s er det bare vre kreativ. Her kan du putte oppi brev, bilder og godteri. Gamle minner og hjemmelagde gavekort. Hvem setter vel ikke pris p et gavekort p en ferdiglaget middag hjemme hos deg? Eller et p 20 minutters massasje etterfulgt av en filmkveld i joggebuksen? Det er bare fantasien som settet grenser! 

    En annen ting du kan putte i boksen er en pakke som den jeg fikk i julestrmpen fra en av mine beste venninner. Innholdet og forklaringer ligger p bildet under. Husk at her kan du ogs spe p med enda flere ting og fine ord. Det kan vel ikke bli s mye bedre enn det?
    Og ja; Jeg vet at jeg er heldig! 



    Likte du tipse mitt? Og har du flere forslag til hva man kan putte oppi? Hper dere har en strlende torsdag alle sammen! :)
     

  • Publisert: 02.02.2017, 13:44
  • Kategori: Personlig
  • 4 kommentarer
  • Dyrt er ikke alltid bedre!

  • Publisert: 29.01.2017, 18:04
  • Kategori: Personlig


  • De som kjenner meg og de av dere som leste dette innlegget her, vet at jeg er syk. Jeg har vrt det lenge n, og det er selvflgelig krevende. Det jeg ikke skrev er at jeg er ufretrygdet.

    N skal ikke dette innlegget handle om sykdom eller ufretrygd, men jeg nevner det fordi jeg vil at dere skal se at jeg vet at livet ikke alltid er s enkelt. Jeg vet hva det vil si og ikke ha god rd eller det strste rommet for utskeielser. Jeg vet hvordan det er mtte planlegge hver eneste ting man skal gjre for prve f budsjettet til g rundt. Jeg vet hvordan det er bekymre seg til kommende begivenheter fordi man rett og slett ikke vet hvordan man skal f plass til det i budsjettet. Og jeg vet at jeg er langt i fra den eneste som har det snn! Det er derfor vil jeg skrive dette innlegget. Jeg vil sl et slag for kreative lsninger eller alternative feiringer som ikke trenger koste all verden! 

    I februar fyller mannen min 32 r. Vi bestemte oss derfor for feire bursdagen hans ute denne helgen. Vi elsker begge vre ute i naturen og vi eier en liten bolig, s bursdag ute er midt i blinken! Vi inviterte til bursdagslag med bl, grilling og kaker. I vrt tilfelle valgte vi st for all maten og be gjestene ta med eget drikke, men man kan ogs be gjestene ta med seg det de vil grille, og heller bare by p kakene etter maten. Det er et enda rimeligere alternativ, men like fullt helt greit! Pinnebrddeig, boller, og kaker laget i langpanne er enkelt frakte med seg og billig lage. I bursdag skal man gjerne servere til mange, bde barn og voksne. Vi valgte lage kokosbrownies og  kjpe marshmallows, noe som falt i smak hos hele hurven. Pinnebrddeig til plsene var ogs en stor suksess, s her kan du spare penger fordi det gikk mye mindre plsebrd enn vi hadde regnet med. Folk ville heller ha pinnebrddeigen! For mange voksne vekker pinnebrd minner fra barndommen, og mange barn i dag har aldri smakt det. Er ikke det litt trist? Pinnebrddeig er i tillegg super rask og enkelt lage, kan varieres i det uendelige, og er billig!




    Nr man feirer ved vannet er det obligatorisk at noen plumper i fjorden ;)



    Det viktigste med en bursdag er at man koser seg, har det gy og er omringet av mennesker som man er glad i. Det gi noen av sin tid er noe av det aller viktigste man kan gjre tror jeg. Det tulle, snakke og bare vre sammen betyr s mye mer enn materielle ting og dyre gaver. Det er sikkert fint med en god blanding av begge deler, men hvis det feire en begivenhet gir deg mer bekymringer enn gleder, burde du ta et skritt tilbake revurdere situasjonen. En bursdag trenger ikke koste mer en noen f hundrelapper, selv med mange gjester. Det beviste smilet rundt munnen p bursdagsbarnet her i huset da vi la oss i gr! 

    Hper dere har en fantastisk sndag :)
    Flg meg gjerne p instagram og snapchat. Brukernavnet mitt er mrsjens1 begge steder.



     

  • Publisert: 29.01.2017, 18:04
  • Kategori: Personlig
  • 7 kommentarer
  • En kamp mot systemet og egen kropp.

  • Publisert: 25.01.2017, 12:00
  • Kategori: Personlig
  • Det er f ting jeg ikke liker  prate om. Eller mer aktuelt; Det er f ting jeg ikke vil skrive om!
    Faktisk s kan jeg bare komme p et tema som jeg overhode ikke vil ha som et emne her inne p bloggen, men som jeg like vel ikke kan unng skrive om. Det temaet er egen sykdom.

    I flere r kjempet jeg mot min egen kropp, mine egne tanker og mot andre sine rd fordi jeg rett og slett ikke ville innse det kroppen min prvde fortelle meg. Jeg presset hardere, smilte strre, og bet tennene sammen. Jeg gav alt helt til det tidspunktet hvor det bare sa stopp! Jeg var ferdig. Jeg hadde ikke mer. Jeg var totalt tom. 
    Det er rart med det, men selv p det tidspunktet hvor du tror at du virkelig ikke har noe mer igjen s viser det seg at man faktisk har det. Du har kanskje hrt noen si; "s lenge det er pust er det hp!" ? Det ligger faktisk noe i det. Hadde det ikke vrt for at det stemmer s hadde jeg aldri klart komme meg dit jeg er i dag. Det har virkelig vrt en kamp! En kamp mot min egen kropp og mitt eget hode, men ogs mot et helsenorge og et nav-system som til tider er s tregt, uoversiktlig og tungvint at det kan ta knekken p hvem som helst!
    Det er ingen som flger deg hele veien, kjemper kampene med deg eller guider deg igjennom dine rettigheter. Det er ingen i det mye omtalte systemet (hvem n enn "systemet" egentlig mtte vre) som tar ansvar for deg eller hjelpe deg uten at man nrmest m mase, trygle, grte og be. Kanskje er det lettere for de som har en synlig, penlys sykdom/skade/lyte(?), jeg hper virkelig det for dem sin del, men for meg og mange i en lignende situasjon s havner man i en evig runddans fylt av ventelister, lange ker, og drlig oppflging. Man blir en kasteball fra behandler til behandler, og fra nav konsulent til nav konsulent. Ofte mter man mennesker som glemmer at det er medmennesker de str ovenfor. Menneskeliv de har makt til gi hp, endre og bedre, eller rett og slett delegge. 

    Det er nettopp p grunn av dette at jeg m skrive. Det er nettopp derfor jeg ikke kan unng tema som jeg hater. Jeg m skrive om egen sykdom og dele av mine erfaringer fordi jeg nsker s inderlig at det skal skje en endring. Kanskje jeg kan hjelpe noen? Kanskje jeg kan gi hp? Kanskje noen trr til  gjre systemet vrt enklere, raskere, og bedre? Jeg vet ikke, men jeg hper at en endring vil skje slik at andre syke skal fle seg sett, hrt og ivaretatt!
    Jeg m ogs skrive om egen sykdom fordi det er en del av den jeg er, enten jeg liker det eller ikke. Sykdommen har endret livet mitt p alle mter. Den har gitt meg begrensninger bde fysisk, psykisk og sosialt. Den har tatt fra meg helsen min, drmmene mine og yrke mitt. Men den har ogs gitt meg noe bra! Det tok meg lang tid komme hit, og jeg har gitt opp mange ganger p veien, men i dag kan jeg se tilbake p all den styrken, st-p-viljen, og innsatsen jeg har lagt ned. Jeg kan vre stolt! Jeg er blitt sterkere, mer sikker og stdig. Jeg har funnet nye gleder, uendelig med kjrlighet, og jeg tror jeg har blitt et bedre menneske. 
    Ja jeg er syk, jeg har ME og IBS, men sykdommen er ikke meg.
    Jeg er Stine.

                                      
                                              Bildet ovenfor er tatt p Gaustatoppen i sommer. For en fantastisk tur og seier over egen kropp!








     

  • Publisert: 25.01.2017, 12:00
  • Kategori: Personlig
  • 7 kommentarer