hits

Nr skal vi virkelig mene det?

  • Publisert: 24.04.2018, 16:48
  • Kategori: Samfunn

  • NB: Br leses av mennesker med evnen til forst ironi. 


    Jeg kjenner jeg blir frustrert. Vi er blitt et samfunn der alle blir vurdert med argusyne, og der det du gjr blir feil for noen uansett. Det har kanskje alltid vrt snn, men sosiale medier forsterker inntrykket og gjr alle ytringene tilgjengelig. For tilgjengelig. Vi snakker om at man skal elsker seg selv og ikke bry seg om hva andre mener, men i neste sekund bidrar vi til dmme andre. Bde i det virkelige liv, men aller mest p nett. 

    Det er feil hvis man ikke har selvtillit, men man m for all del ikke tro for godt om seg selv. Gjr man det kaster noen seg over deg for bryte deg ned. Vi kan jo ikke glede oss over at andre har det bra med seg selv?! Det er viktig ha selvstendige meninger, men man m ikke mene for mye. Da er man en bedreviter. Og hvem liker vel bedrevitere? Ja vi liker ikke tfler heller da, bare s det er sagt!

    Man kan realisere seg selv, men man m for all del ikke stikke seg ut. Nei tenke seg til hvis noen tok mer plass enn andre? Man m jo vre ydmyk og passe inn i mengden, for det er jo det som gjr at folk oppnr noe unikt. Alle verdensmestere har jo kommet dit de er p grunn av ydmykhet. Det samme gjelder andre suksessfulle mennesker, de flger bare strmmen alle som en. 

    Man kan godt vre aktiv i sosiale medier, men man m for all del ikke vise det. Man m ikke by p seg selv, trykke liker eller kommentere for mye. Gjr man det har man jo ikke et liv! 

    Du br elske kroppen din, men du m ikke finne p vise den frem. Hvert fall ikke hvis du er slank! Hvis du gjr det kan det jo f noen andre til fle seg drlig. Med mindre du veier mer enn gjennomsnittet da. Da blir du hyllet hvis du viser frem kropp. Ja, for det er jo ikke dobbeltmoralsk. 

    Det er ikke rart folk sliter. Det er ikke rart at de nye generasjonene ikke ander hvordan de skal finne sin plass. For uansett hva man gjr, om man hvisker eller skriker, vil noen st klar til trykke deg ned. Nr skal vi som samfunn si "Fuck janteloven" og virkelig mene det?






    Vil du flge meg og bloggen videre?
    P Facebook: 
    Trykk her. 
    P Instagram: Trykk her. 
    P Snapchat: mrsjens1

  • Publisert: 24.04.2018, 16:48
  • Kategori: Samfunn
  • 3 kommentarer
  • Seks psttte fakta som ikke er fakta!

  • Publisert: 09.04.2018, 09:36
  • Kategori: Samfunn


  • Det er mandag, og hva er vel bedre enn starte uken med litt ny informasjon? Trodde du at humla brenner, at jenter har lov til elske seg selv, eller at strrelsen ikke teller? Ja da br du fortsette lese! 



    Foto: Mr. Jensen.


    ♦ Ingen fra stfold kan vre piloter.
    Se for deg at du sitter i setet p flyet og piloten prater over hyttaleren med brei stfold dialekt: "Hll, det er kaptein som preker!". Alts, jeg begynner smile bare av tanken. Er ikke den dialekten rett og slett for koselig?! Ser jeg for meg en pilot nr jeg hrer den? Nei. Men jeg vil gjerne adoptere personen! 

    ♦ Nr en jente sier "Det er ingen ting som plager meg" s betyr det faktisk at du skal la henne vre i fred.
    Eh... NOT! Selvflgelig er det noe galt, og du skyter deg selv i foten hvis du ikke viser at du bryr deg. "Ingen ting" betyr at du har gjort noe galt, det m du da forst. Dust. 

    ♦ Humla brenner. 
    Denne diskusjonen dukker opp hver eneste r, og jeg er s lei. Nei humla brenner ikke! Den har brodd og stikker p samme mte som vepsen, men stikket gir en brennende flelse, derav pstanden om at humla brenner deg. Tror du meg ikke? Google it! 

    ♦ Karbohydrater gjr deg tykk, derfor er det lurt kutte de ut.
    Det er trist at karbohydratene har ftt et s drlig rykte fordi kroppen trenger gode karbohydrater. Det morsomme er at folk gjerne kuttet ut brd og lignende produkter for g ned i vekt, men forsetter spise godis og drikke brus. Ja for de kose-karbohydratene teller jo ikke. Det er nok de to brdskivene om dagen som er problemet...! 

    ♦ Vi jenter blir tatt godt i mot hvis vi elsker oss selv. 
    Vet dere, det er s rart, men jeg ser det gang p gang. Vi roper hyt om at man m elske seg selv ha god selvtillit, men s fort en jente trr si hyt at hun er fornyd med seg selv, kaster noen seg over henne for bryte henne ned. Forst det den som kan! Kvinner er sin egen verste fiende.

    ♦ Strrelsen teller ikke. 
    Alts dette er den eldste lgnen i boka. Selvflgelig teller strrelsen! Ta meg for eksempel: Jeg velger lett en 65 tommers tv over en 55 tommer, any day of the week ;)



    Foto: Mr. Jensen.


    Dere vet at jeg har rett! ;)


    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥



    Vil du flge meg og bloggen videre?
    P Facebook: 
    Trykk her. 
    P Instagram: Trykk her. 
    P Snapchat: mrsjens1

  • Publisert: 09.04.2018, 09:36
  • Kategori: Samfunn
  • 17 kommentarer
  • Utya, 22. Juli 2011.

  • Publisert: 08.04.2018, 17:32
  • Kategori: Samfunn







  • P fredag var lillesss og jeg p kino s filmen Utya. Jeg trengte litt tid til fordye den fr jeg flte at jeg kunne skrive om den til dere. For en sterk film! Jeg skal innrmme at jeg i forkant har vrt en av skeptikerne som har ment at denne filmen kommer for tidlig. At srene til alle direkte berrte og samfunnet generelt, er for ferske. Jeg er fortsatt usikker p om den kommer for tidlig, men jeg m si at jeg er mektig imponert over mten filmen er laget p! 

    I filmen flger vi hovedrollen Kaja under hele angrepet. Hun er p Utya med lillessteren sin, og prver desperat finne henne nr skytingen starter. Som storesster selv blir jeg knust bare av tanken. Alt som skjedde p Utya den dagen er s grusomt og grotesk at det fort kunne delagt filmen hvis man ikke fikk til en riktig balanse. Der har filmskaperen gjort en fantastisk jobb! Jeg holdt pusten, jeg grt, og jeg kjente p frykten. Jeg hadde konstant en klump i halsen. Man fikk innblikk i kaoset, redselen og kampen for overleve, men ogs i kjrligheten, omsorgen og samholdet. Hovedrolleinnhaveren gjorde en ekstremt god jobb, og jeg trodde virkelig p at hun var det ute p ya. Jeg synes at hun spilte rollen sin med styrke, respekt og verdighet. 

    Et par steder i filmen dukker det opp noen sm episoder med skuespillere som ikke ndde helt opp. De dro meg litt ut av alle flelsene, men det varte aldri lenge. Og man kan kanskje ikke forvente noe annet nr det er snakk om en spass flelsesladet film?

    Helt fra frste sekund ble jeg dratt tilbake til 22. Juli i 2011. En bekjent av meg ble skutt p Utya. En skolevenn fra barneskolen kom der i fra uskadd. Flere jeg kjenner mistet mennesker som betydde mye for dem. Mamma jobbet like ved regjeringskvartalet. Jeg husker fortatt sjokket da bomben smalt, og frykten da det tikket inn meldinger om skyting p Utya. Jeg husker hvor lettet jeg ble da jeg fikk vite at mamma satt p bussen p vei hjem fra jobb da bomben gikk av, og hvor uvel jeg ble nr jeg fikk hre ddstallene som stadig kte. De frste dgnene sov jeg ikke. Jeg fulgte bare med p nyhetene. Tenk at dette kunne skje i lille, trygge Norge? Det var et angrep p demokratiet vrt, p trygghetsflelsen vr, og jeg tror ikke det finnes et menneske i Norge som ikke ble berrt den dagen. 

    Filmen er en viktig pminnelse om det som skjedde, og at livet er srbart. Da filmen var ferdig og rulleteksten kom, var det helt stille i salen. Ingen laget en lyd, og alle satt stille til hele rulleteksten var ferdig. Det har jeg aldri opplevd fr! Jeg satt igjen med gsehud, og en flelse av at filmen rett og slett ikke kunne vrt laget p en annen mte. 

    ♥ Vi glemmer aldri ♥





    Vil du flge meg og bloggen videre? 
    P Facebook: 
    Trykk her. 
    P Instagram: Trykk her. 
    P Snapchat: mrsjens1 

  • Publisert: 08.04.2018, 17:32
  • Kategori: Samfunn
  • 15 kommentarer
  • Dere tar s inderlig feil.

  • Publisert: 29.01.2018, 16:32
  • Kategori: Samfunn


  • Som langvarig syk fr man hre mye rart. Vi mennesker har s mange meninger om alt! Her kommer 5 utsagn jeg har ftt hre om det vre langvarig syk, og svar p hvorfor disse pstandene er helt feil. 


    Du er kanskje syk, men det er jo deilig kunne vre hjemme hver dag da.

     Feil! Vi er heldige som bor i et land som hjelper syke slik at man har mulighet til f en form for livskvalitet p tross av alt. Man kan f sykepenger og ufretrygd, noe som betyr alt for oss som trenger det. Men at det er deilig g hjemme hver dag? Nei det er det ikke. vre kronisk syk er en fulltidsjobb. 24/7. Man har aldri ferie eller fri fra sykdommen. Man har ikke kontroll. Noen dager er skikkelig jvlige, andre dager fles ok. g hjemme hver dag er kanskje deilig nr man har sommerferie, men det er jo nettopp fordi det er en ferie fra det du vanligvis driver med. Lengter du ikke tilbake til skolen etter sommerferien? Eller tilbake til jobb etter tre uker med ferie? Er det ikke fint komme seg ut, ha rutiner, lre noe, gjre nytte for deg, og omgs venner og kollegaer? g hjemme hver dag er ikke deilig. Det kan vre ganske deleggende.


    ♦ Du kan umulig vre syk. Det synes jo ikke!

    Det er s mange usynlige sykdommer der ute. Angst, MS, Kreft, Fibromyalgi, ME og CF, for nevne noen. Og vi mennesker burde slutte dmme andre. Trekke konklusjoner bare fordi vi ikke forstr. Vre s overfladiske. Som de fleste steder ellers i livet, er det heller ikke her, utseende som betyr noe.


     Du kan jo ikke bli med ut ha det gy, du som er syk! 

    Selv om man lever med en sykdom s betyr ikke det at man m lse seg inne, begrave seg i sofaen og vente p d. I perioder kan man kanskje ikke delta p ting, og man m finne sin egen vei og balanse i hverdagen, men man har like mye rett til ha det bra, morsomt og gy som alle andre. Den eneste mten f et verdig og godt liv p er jo faktisk ved leve! Her har du et nytt motto: Gir det deg noe bra - Gjr det! Og du? Det er med en langvarig sykdom, som med en skade: Har du brukket hnden trenger du kanskje en sykmelding fra jobben din som renholder p sykehjemmet, men du kan fortsatt g p langtur i skogen. Det ene utelukker ikke ndvendigvis det andre!  


    ♦ Tenk kunne f s mye penger bare for g hjemme!

    motta trygd blir man ikke rik av. Det tror jeg alle som mottar det kan skrive under p. I tillegg til falle mye i inntekt, satt opp i mot vanlig arbeidsinntekt, har man gjerne kte utgifter til behandlinger, reise og medisiner. Det er fantastisk at man kan f hjelp nr man trenger det, men det er ingen ting trakte etter! Og en annen ting: Jeg har blant annet jobbet som hjelpepleier, i butikk og med renhold, men jeg har aldri mtte jobbe s hardt som det jeg gjr n. Det leve med en sykdom er den tffeste jobben jeg har opplevd! 


    ♦ Det er bortkastet leve nr man er syk!

    Overhode ikke! Det er kanskje tft og vanskelig, men hvem sitt liv er vel ikke det i perioder?! Det finnes s mye vakker leve for hvis man bare ser etter! Familie, venner og bekjente. Naturen, kjledyr og opplevelser. Lukten av nysltt gress, varmen fra en solstrle og barnelatter. Sminke, mote og interir. Myke kyss, varme klemmer og lange netter. Bitte sm snev av glede. Et glimt av mestring. De sm yeblikkene av lykke. Syk eller ikke, vi har alle rett til leve ♥



     

  • Publisert: 29.01.2018, 16:32
  • Kategori: Samfunn
  • 9 kommentarer
  • Gjenbruk, hvorfor betale mer enn du m?

  • Publisert: 22.01.2018, 09:30
  • Kategori: Samfunn

  • Det siste halvret har jeg blitt oppmerksom p hvor mye vi mennesker kaster. Jeg har mistet telling p hvor mange hengerlass med avfall vi har fraktet bort i denne oppussingsperioden, men det er ikke f! I tillegg til gamle materialer, har det blitt haugevis med emballasje som er blitt kjrt p dynga. Alt i fra skruer til kjkkenskap er jo pakket inn. Vi snakker kilo p kilo med papp, isopor, plast og tre. Tenk hva dette gjr med miljet?! I tillegg har vi valgt bytte ut mer eller mindre alt av mbler og interir, men her har vi solgt unna det meste slik at det kan brukes av andre. Det vi ikke har solgt, er enten gitt bort eller plassert i gjenbrukskonteineren p sppelfyllingen. P den mten slipper man kaste ting som er like fint, selv om man ikke vil ha det lenger. 

    Jeg har ogs blitt en tilhenger av se etter gjenbruk selv, og flere av tingene i boligen vr er ting vi har funnet brukt. Ting som er like fint! Vi har bde bilder, pyntegjenstander, ting til kjkkenet og mbler som er gjenbruk. Det siste tilskuddet av gjenbruk til huset er denne vedkurven som jeg fant p Finn.no. 







    N har ikke vi vedovn s det er kanskje litt rart med en vedkurv, men jeg har en plan for den. Den er nemlig perfekt til oppbevare hundeleker oppi! Siden den har to kortsider som er lave, kan hunden min hente leker i den p egenhnd, selv om hun er liten. Dessuten er den dekorativ, og matcher hundekurven til Hermine.







    Frste gang jeg fikk ideen om bruke en vedkurv til dette formlet, var for et par uker siden da jeg gikk forbi en lignende kurv p kremmerhuset. Jeg tror de skulle ha 549 kr for den. En sinnssyk pris spr du meg, s derfor kom jeg til tenke p at dette sikkert var noe man kunne finne brukt. P Finn fant jeg denne for 100 kr, og jeg elsker den! Hvorfor betale mer enn man m nr man kan kjpe ting brukt som er like fint, og samtidig spare miljet? I bruk og kast samfunnet vrt er kildesortering og gjenbruk to enkle tiltak som har mye si. Vi kaster jo ting som aldri fr, og jeg kan ikke hjelpe for at jeg blir bekymret med tanke p fremtiden til jordkloden vr. Hva hvis vi alle bare blir litt flinkere til ha dette i bakhodet i hverdagen? Jeg skal hvert fall bli enda bedre p det! 

    Har du noe som er gjenbruk?

    Til vi skrives igjen, 
    Stine ♥


     

  • Publisert: 22.01.2018, 09:30
  • Kategori: Samfunn
  • 6 kommentarer
  • Skremmende likegyldighet.

  • Publisert: 20.06.2017, 20:00
  • Kategori: Samfunn

  • Jeg skal vre den frste til innrmme at jeg begynner bli immun. Okei, kanskje immun er feil ord, men det er det eneste ordet jeg kommer p. Det skjer s mange tragedier om dagen, terrorangrep annen hver uke, og jeg merker at jeg ikke blir overrasket lenger. Det treffer meg ikke like hardt som tidligere fordi det har blitt s vanlig. Det skjer alt for ofte! 

    Nr jeg s i media at en ny bil hadde kjrt inn i menneskemengden i England i gr, mtte jeg ta meg sammen for g inn lese artikkelen. Jeg holdt p skrolle meg forbi. Tidligere hadde jeg ftt gsehud over hele kroppen, kastet meg over artikkelen og kjent p klumpen i magen i dagevis for alle de uskyldige ofrene. Denne gangen var det ikke snn. Missforst meg rett; Jeg hater terror, og mennesker som tror de har rett til avgjre andre mennesker sin skjebne. Jeg fr fortsatt vondt p ofrene og prrende sine vegne, men kanskje p en mer profesjonell mte? Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg fr ikke den samme klumpen i magen lenger. Det setter seg ikke som et slag i mellomgulvet og gjr meg uvel. Gjr det fortsatt det hos deg? Nettopp det at det ikke gjr det skremmer meg fordi jeg vet at jeg umulig kan vre den eneste som fler det snn. At jeg umulig kan vre den eneste som nesten fr drlig samvittighet fordi jeg ikke blir hardere pvirket lenger. For hva skjer hvis vi blir likegyldige? Hvis vi p en mte godtar at dette skjer igjen og igjen. Hvis denne formen for terror ikke pvirker oss p samme mte lenger. Hva skjer hvis vi slutter bry oss?

    Jeg frykter for verden. Jeg er redd for hva denne type handlinger er i ferd med gjre med oss som et folk. Men mest av alt er jeg redd for denne likegyldigheten fordi vi kan aldri slutte engasjere oss og bry oss. Da taper vi.
     



     

  • Publisert: 20.06.2017, 20:00
  • Kategori: Samfunn
  • 4 kommentarer
  • Masse likes p facebook!

  • Publisert: 02.04.2017, 11:00
  • Kategori: Samfunn

  • Media deler med jevne mellomrom historier om mennesker som er blitt sviktet p det groveste av systemet i landet vrt. Et eksempel er historien som inspirerte til innlegget jeg skrev her. Det kan vre historier fra mobbeofre, mennesker med sykdommer eller beboere p sykehjem. Felles for mange av dem er at de er blitt kastet rundt som en ball, forsmt og oversett av alle. Ingen har tatt ansvar for de, srget for oppflging og endring. 

    Men s skjer det noe. De eller noen de kjenner bestemmer seg for rope hyt. De deler historien sin, skaper debatt og setter fokus p saken sin. De skaper et engasjement som plutselig forandrer alt. For der de tidligere har mtte st revis p venteliste for sykehjemsplass eller en livsviktig operasjon blir det plutselig ledig over natten. De gr fra vente bli oversett, til f hjelp umiddelbart. Og det bare fordi de gr ut offentlig! De velger rope hyest og gjr det dermed ubehagelig for de personene i systemet som har sviktet dem. For hvem liker vel at det blir vist for hele verden at man har sviktet? At ting ikke fungerer som det skal og at man har valgt og ikke gjre noe med det? S det offentlige slukker brannen. Oppdriver akkurat det personen trenger for bli fornyd slik at saken roer seg. Det er jo bra at personene i sakene fr umiddelbar hjelp, missforst meg rett, men hva med alle som ikke roper hyt da? Hva med de som er alene, srbare og hjelpelse? Hva med alle de som hver dag ikke fr det de har krav p og blir behandlet elendig fordi de ikke har noen som str opp for dem nr hele systemet svikter? Hvordan skal vi kunne f srget for at disse menneskene fr den hjelpen de har krav p og behver?

    Dessverre er disse historiene vi hrer om i media bare toppen av isfjellet. Jeg tar meg selv i undres over nr det ble snn at det er mengden likes p facebook som avgjr hvor fort man fr hjelp her i landet? Jeg hrer nemlig de stumme ropene til alle som ikke har sterke nok stemmer, og jeg kjenner at hjertet mitt blr ♥

    Til vi skrives igjen,
    Stine ♥



     

  • Publisert: 02.04.2017, 11:00
  • Kategori: Samfunn
  • 10 kommentarer
  • Ikke sitt der forsvar mobberne!

  • Publisert: 27.03.2017, 18:46
  • Kategori: Samfunn

  • Det er ikke ordene deres som gjr mest vondt. Heller ikke slagene. Etter en stund lrer man seg stenge de tingene ute fordi man m det for overleve, men ydmykelsen er det vanskelig se forbi. Den flelsen av vite at lrere, medelever og venner ser det som skjer uten gripe inn. Det er det som er det mest deleggende! Det at ingen hjelper deg, ingen sier noe og ingen str opp for deg. Du er alene selv nr det str hundre mennesker i det samme rommet som deg. Det er tyngre en klumpen i magen og den konstante frykten. Hvorfor er alle s feige? Hvorfor sier ingen noe? Gjr noe? Hjelper deg? 

    Det er som rope i motvind. Du blir kalt de styggeste ting, truet, spyttet p og sltt men det er ingen som sier stopp. Det fles som om de beskytter mobberne. Bortforklarer hendelsene med en drlig barndom og utfordringer hjemme. Med et drlig milj og at vi m vise forstelse. Det blir helt feil! For mens du indirekte sitter der forsvarer og bortforklarer handlingene til mobberne sitter det et menneske i den andre enden som fler seg helt alene. Som ikke har gjort noe galt, men som likevel m sloss for livet. Som hver eneste dag dr litt mer.

    Det er mobbeofferet som m vre inne i friminuttet, gjemme seg og bytte skole. Det er offeret som m leve med klumpen i magen og konstant hy puls. Hvorfor er det snn? Mobberne m tas hardt med en gang fordi det de gjr delegger liv. Ikke bare der og da, men for alltid! Lrere har dessverre sjeldent respekt lenger. Det virker ofte som alle distanser er redd for gripe inn. S hvordan skal et barn kunne forsvare seg nr selv ikke de voksne ikke trr gjre noe?

    Jeg mener man burde ta mobberne ut av skolen, gi de hjemmeundervisning og holde de unna andre elever hvis de ikke klarer oppfre seg. Samfunnet trenger den beskyttelsen! Gi de plagte timer med psykolog og andre behandlere s de kan f hjelp til forst det de driver med. De utfrer faktisk sjeledrap og delegger mennesker for alltid! Det m dessuten vre langt billigere for samfunnet ta tak i det p denne mten enn behandle skadene de pfrer ofrene sin?! 

    Jeg HATER mobbing! Jeg hater foreldre som hardnakket pstr at deres barn aldri gjr noe galt! Jeg hater samfunnet som lar dette skje dag ut og dag inn mens nydelige sjeler sakte men sikker dr, og jeg hater voksne som er for redd til gripe inn! Det er p tide at vi tar av oss silkehanskene og finner en lsning p problemet. Det her er absolutt ikke greit!!



    Dette innlegget er inspirert av denne saken HER, og av at jeg selv bde har hrt og sett hvor deleggende mobbing er for livene til mennesker som betyr mye for meg. Del gjerne! ♥

  • Publisert: 27.03.2017, 18:46
  • Kategori: Samfunn
  • 12 kommentarer
  • Du kan gjre en forskjell!

  • Publisert: 17.02.2017, 09:04
  • Kategori: Samfunn




  • I 2016 ble Rosa slyfe-lpet arrangert for frste gang i Norge langs Akerselva i Oslo. 
    Dette er et lp der man sttter Rosa slyfe-aksjonen konomisk, og viser omtanke med dem som er rammet. 
    For de av dere som ikke har hrt om Rosa slyfe tidligere, s er dette en aksjon i oktober der Kreftforeningen og Brystkreftforeningen gr sammen om setter fokus p brystkreft. Mlet er bde samlet inn penger til forskning, men ogs vise solidaritet med dem som er rammet, spre informasjon og ke kunnskapen rundt brystkreft. Visste du at brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner? At brystkreft utgjr hele 22 % av alle krefttilfellene hos damer? Og at menn ogs kan fr brystkreft?

    Da jeg hrte om Rosa slyfe-lpet i fjor s var jeg ikke tvil om at jeg ville delta. Jeg kjenner flere som har overvunnet denne kreftformen, men ogs noen som ikke overlevde. For snart 5 r siden fikk en av mine nrmeste denne diagnosen. Det gikk heldigvis bra med denne personen, men det hele satt selvflgelig en stkk i meg, og gjorde meg om mulig enda mer engasjert i saken. Rosa slyfe-aksjonen er en aksjon jeg har stttet s lenge jeg kan huske, og lpet vi var med p i fjor var virkelig en helt fantastisk opplevelse! Det var bra arrangert, nydelige omgivelser, og masse sporty damer kledd i rosa. Den ormen av rosa farge som spredde seg langs de 7 km ved Akerselva var virkelig et syn!

    I r som i fjor arrangeres Rosa slyfe-lpet i oktober, men i r har de utvidet til flere byer. Lpet skal foreg i Oslo, Trondheim, Troms, Haugesund, Bergen og Kristiansand. Pmeldingen startet allerede p onsdag den 15. februar, og de har et begrenset antall med plasser, s hvis du vil delta p dette fantastiske lpet er det bare melde deg p her. Jeg er allerede pmeldt og kommer til delta i Oslo.
    Sees vi der? Jeg hper det! ♥


      
     

  • Publisert: 17.02.2017, 09:04
  • Kategori: Samfunn
  • 0 kommentarer